Forhandlet sin egen lønn: – Alle sykepleiere er mer verdt

I juni treffer Sykepleien en sommerblid og optimistisk Edel Marlèn Taraldsen. Etter to år som studentleder i Oslo skal hun nå bli fulltids sykepleier.

I Hammerfest har hun mann, sønn (5) og hund. Derfor har hun pendlet mellom nord og sør i de to årene hun har vært studentleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF).

Hun hadde allerede fått jobbtilbud som sommervikar på gynekologisk/fødeavdeling, og tilbud om fast stilling på samme avdeling og også på barneavdelingen og akuttmottaket.

Vil hun klare det ... ?

– Jeg håper at jeg kan bruke de forhandlingskortene jeg har lært om siden sykehuset har færre søkere enn andre sykehus, sier Taraldsen i juni før hun drar nordover til familien.

28-åringen er opprinnelig fra Sandnes i Rogaland.

Vil hun klare å argumentere seg frem til en akseptabel lønn?

Fra forhandlinger til kontrakt

Sykepleien sender henne en sms 24. juni:

«Noe nytt?»

«Har fått tilbud om sommervikariat og fast stilling etter sommeren. Kommer til å godkjenne sommervikariatet, men forhandler mer om den faste stillingen etter sommeren», skriver Edel Marlèn Taraldsen.

22. august, purremelding:

«Hvordan gikk det med lønnsforhandlingene?»

«Holder på ennå. Ser ut til at de ikke møter meg med mer enn et lønnstillegg på 25 000.»

«Hva gjør du nå?»

«Usikker.»

12. september kommer en ny tekstmelding fra Taraldsen:

«Heia! Har signert kontrakt gynekologisk/fødeavdeling i Hammerfest. Delvis fornøyd med lønn.»

(Saken fortsetter under bildet.) 

Har ofte blitt spurt: «Vil du bli hos oss?»

Noen uker senere på telefon:

– Har det gått litt tråere å forhandle lønn på egen hånd enn du trodde på forhånd?

– Tja, trodde jeg skulle bli møtt med mer velvilje. Det er jo ikke så mange som kjemper om stillingene på Finnmarkssykehuset, sier Taraldsen.

Som altså er i sin første faste jobb i full stilling som sykepleier. I studietiden har hun hatt vakter på dette sykehuset i flere omganger

– For min del har det vært lett å få jobb. Når jeg har hospitert en ukes tid på en avdeling, har jeg ofte blitt spurt: «Vil du bli hos oss?»

Ville ikke gå ned i lønn

– Det er tydelig at de roper etter folk til sykehuset her. Men det samme gjelder vel over hele landet.

– Hadde du en sum i hodet?

– Ja, at jeg ikke skulle ha lavere lønn enn det honoraret jeg hadde som studentleder.

– Som var?

– 547 000 kroner i årslønn. 37 prosent av NSF-lederens lønn.

Hun føyer til:

– I grunnlønn. Jeg forhandlet ikke om tilleggene.

– For tilleggene er jo en kompensasjon for ubekvemt arbeid … ?

– Ja, og en av de største belastningene er jo når hviletiden blir for kort.

– Jeg var litt dum

Hun sendte sykehuset også en oversikt over ansiennitetsgivende arbeid:

• Et år i Forsvaret (førstegangstjeneste)
• To år i studentledervervet
• Fødselspermisjon i et år
• Arbeid ved siden av studiet

– Når det gjelder det siste punktet, var jeg litt dum.

Hun forklarer:

– Jeg hadde en prosentstilling som tilkallingsvikar. Hvis jeg i stedet hadde hatt 20 prosent fast stilling, ville jeg fått ansiennitet som 100 prosent.

– Når man ikke har fast stilling, telles kun timene som ansiennitet. Selv om jeg som vikar hadde jobbet tilsvarende 20 prosent stilling, ville ikke det hjulpet.

Nå oppfordrer hun andre om ikke å gå i samme fellen som henne. Samtidig påpeker hun at dette praktiseres ulikt rundt omkring.

Håpet på ansiennitet fra hun var 16 år

Hun regnet ut at hun hadde ti års ansiennitet, hvis hun tok med alt hun hadde jobbet. Inkludert vaktene hun hadde på akuttmottaket i Stavanger fra hun var 16 år.

Hun sendte altså lønnskravet sammen med ansiennitetsoversikten: 547 000 i årslønn, ti års ansiennitet.

– Ti års ansiennitet vil si 538 000 kroner etter årets lønnsoppgjør. Altså under 10 000 kroner lavere enn det jeg hadde krevd. Så jeg tenkte at dette er mulig å få til, sier 28-åringen.

Men:

– Jeg håpet de skulle regne ansiennitet fra jeg var 16 år. Men de var strenge på at ansiennitet skulle gjelde fra 18 år. Selv mener jeg mener at erfaringen fra akuttmottaket var relevant.

Hun fikk svar at hun oppfylte sju års ansiennitet, og havnet da på lønnstrinn fire. Samtidig tilbød de henne et tillegg på 25 000 kroner. Men bare frem til hun rykker opp på lønnsstigen neste år. Da får hun åtte års ansiennitet.

– Tillegget vil ikke følge meg når jeg går opp i lønn, utdyper hun.

Slike endte det – så langt

Hun takket altså ja, men Taraldsen hadde helst sett at de 25 000 kronene ble med henne videre.

– Fordi jeg har en etterspurt kompetanse. Jeg har flyttet til Finnmark for å bli her. Med tanke på hvor vanskelig det er å rekruttere og beholde, syns jeg de kunne møtt meg på at tillegget ble med videre. Men vi får nå se hva som skjer når jeg skal forhandle neste gang.

Slik ble fasiten for grunnlønnen: 453 000 kroner (minstelønn for fire års ansiennitet) pluss et engangstillegg på 25 000 = 478 000 kroner

– Trodde du at du var mer verdt?

– Jeg mener alle sykepleiere, og helsepersonell for så vidt, er mer verdt, sier hun

– Kan ikke øke lønnen med en fillesum

Edel Marlèn Taraldsen viser til mediesakene om innleie av vikarer på Finnmarkssykehuset og sykepleieren som kan tjene 45 000 kroner i uken gjennom vikarbyrå.

– Det har sykehusene råd til. Da er det vanskelig å forstå at arbeidsgiver ikke kan øke grunnlønnen til mine kolleger og meg med en fillesum.

Taraldsen har planer om å bli jordmor.

– Det er i hvert fall en mangelvare her. Det har jeg argumentert med i forhandlingene. Jeg vil bidra med kompetanse som er helt nødvendig, enten det er som sykepleier eller jordmor.

– Så du har ikke slått deg til ro med det du fikk til?

– Enn så lenge har jeg det. Men jeg prøve på nytt når jeg har mer å vise til, sier hun.

– Hva ville du fått hvis du ikke hadde krevd noe, tror du?

– 439 000. Siden de ikke regnet ansiennitet til å begynne med.

Fikk innsikt om hvor skoen trykker

Taraldsen oppfordrer nyutdannede til å prate åpent om lønn og å bruke de tillitsvalgte.

Nå er hun selv tillitsvalgt på avdelingen.

– Hvilke triks var det du hadde lært deg som studentleder?

– Blant annet fikk jeg veldig god innsikt i hvor skoen trykker med alle NSF-politikerne rundt meg. Ikke minst om sykepleiermangelen. Jeg lærte også mye av henvendelsene fra medlemmer.

Et tips er dette:

• Dokumenter all kunnskap, erfaring og kompetanse du har.

– Jeg jobbet under press og behersket det

– Det er ikke jeg som er spesiell, men sykepleierkompetansen. Det bør alle utnytte, understreker hun.

– Men jeg lærte også at mine personlige egenskaper jeg brukte som studentleder, kan jeg også bruke som sykepleier, selv om det ikke er direkte relevant.

– Jeg hadde jo ikke med pasienter å gjøre, men jeg jobbet under press og jeg behersket det. Jeg måtte bearbeide og reflektere, og det har styrket meg som sykepleier.

– Flaks at jeg kunne forhandle over lang tid

– Hva er dine råd nå når du selv er i yrket?

– Stå på ditt og still krav! Sykepleiere er jo mangelvare. Og bruk de tillitsvalgte, sier hun.

– Egentlig har jeg fått bekreftet det jeg lærte som studentleder.

Hun legger til:

– Flaks for min del at jeg kunne forhandle over så lang tid.

Hun kom akkurat i mål før Finnmarkssykehuset strammet inn. All vikarinnleie ble stoppet i september. Økonomisk krise var beskrivelsen.

– Det er jo ikke så lett å forhandle om lønn når slike ytre krefter preger arbeidsplassen, sier hun.

– Dekker hele spekteret av kvinnehelse

I sin nye jobb ser hun at mange som jobber ekstra, møter veggen:

– Jeg hører stadig prat både mellom nyutdannede og de som har jobbet en stund, at de vil slutte å jobbe så mye ekstra som de gjorde i starten. Og at de kanskje kommer til å slutte i jobben. Dette gjelder over hele landet, ikke så mye på min avdeling.

– Hvordan er det å jobbe på en gynekologisk og fødeavdeling?

– Jeg stortrives! Det er en flott avdeling, her kommer pasienter som dekker hele spekteret av kvinnehelse. Både unge og gamle, med både akutte og elektive innleggelser, sier Edel Marlèn Taraldsen.