– Sengepostenes behov må med i helheten

Intensivkapasiteten til sykehusene har fått mye oppmerksomhet under pandemien, påpeker sykepleierne Kine Berglund, Cecilie Lund Murray og Mette Røsbjørgen.

– Dette er veldig viktig, men det er også et behov for å fokusere på hele pasientforløpet i et sykehus, mener de.

Hvordan få sykepleierne til å bli?

Et sentralt spørsmål – som de selv forholder seg til i det daglige – er:

Hvordan få flere sykepleiere til å bli på sengepost?

Berglund, Murray og Røsbjørgen har alle tre lang fartstid fra sengepost. I dag jobber de i ulike stillinger ved den ortopediske avdelingen som ligger under klinikk for ortopedi, revmatologi og hudsykdommer på St. Olavs hospital i Trondheim.

Kine Berglund jobber som spesialsykepleier på en ortopedisk sengepost, Cecilie Lund Murray er fagutviklingssykepleier og Mette Røsbjørgen er avdelingssjef.

Vil ha debatt

Fra hver sine ståsted er de helt enige om en ting:

Sengepostene må få en sentral plass når det er snakk om fremtidens behov for personell og kompetanse i helsevesenet.

I en kronikk i Midtnorsk debatt spiller de ballen over til Gunnar Bovim og Helsepersonellkommisjonen.

De tre sykepleierne ber dem om å sørge for at sengepostene blir med i helhetsbildet når NOU-en om fremtidens behov for personell og kompetanse i helsevesenet kommer i 2023.

– Vi som har jobbet på sengepost lenge, ser hvor mye tid vi bruker på å lære opp nye, som relativt raskt går over til mer spesialiserte avdelinger, eller til videreutdanning innen anestesi, intensiv eller operasjon, sier Murray og kollegene.

– Sengepostene har vært lite synlige i mediebildet under hele pandemien, selv om sykehusene er helt avhengige av at vi er operative for at pasientene kommer seg videre i systemet. Vi ønsker oss en debatt om hvordan vi skal sikre oss at flere sykepleiere blir på sengepost, er budskapet fra Murray, Berglund og Røsbjørgen.

Høy turnover

Tallene fra deres egen avdeling bekrefter at det er høy turnover, viser tall fagutviklingssykepleieren har hentet ut.

Turnover i snitt per år de siste fem årene på tre av sengepostene er slik:

• Sengepost 1: 27,5 prosent turnover
• Sengepost 2: 16,5 prosent turnover
• Sengepost 3: 14,2 prosent turnover

Tallene er hentet ut i perioden 1.1 2017 til 31.12 2021.

Totalt har 126 sykepleiere sluttet ved tre av de fire sengepostene ved ortopedisk avdeling i perioden.

Den fjerde sengeposten ved avdelingen er relativt ny, og er derfor ikke med i oversikten.

– De som har gått ut i svangerskapspermisjoner eller rene helgestillinger som fylles av studenter og pleieassistenter, er ikke tatt med, selv om dette også blir hull å fylle ved avdelingen, sier Murray.

Sett utviklingen over tid

– Vi tror ikke dette er unikt her hos oss, og det er heller ikke noe nytt fenomen, sier Mette Røsbjørgen, som får støtte fra både Murray og Berglund på at dette er en utvikling de har sett over tid.

Røsbjørgen sier videre at tendensen med at sykepleierne bare blir en kort stund før de går videre, har blitt ytterligere forsterket under pandemien.

Tar halvannet til to år

Selv vil de aller helst fokusere på det som får sykepleiere til å bli. Og mener at det å bli værende til man har blitt dreven og trygg, kan gjøre jobben mer spennende.

For det kan være krevende å være ny på sengepost, erkjenner de.

Hver avdeling har sine spesielle pasientgrupper, som det tar tid å få kunnskap om.

En nyansatt sykepleier hos dem får tre uker med opplæring ved tilsetting.

– Vi har gjennom egen empiri en felles oppfatning av at fra en sykepleier begynner på jobb som nyutdannet, og til den er ferdig oppe og står i forhold til avdelingsspesifikk kompetanse så tar det halvannet til to år. Når en sykepleier skal erstattes med en ny sykepleier, er det ikke bare et hull som skal fylles. Det blir også et «drop» i kompetanse på den enkelte avdeling, forteller fagutviklingssykepleier Cecilie Lund Murray.

Underkommunisert

Kine Berglund fremhever teamarbeidet som det som gir både trygghet og faglig utvikling for henne:

– Det er synd at så mange slutter etter et par år, for det er omtrent da det mest interessante begynner. Det er når man har opparbeidet seg litt erfaring at man bruker den faglige kompetansen sin best. Vi er tett på pasienten og kan virkelig gjøre en forskjell, sier hun.

Hun sier at det ikke er noen hemmelighet at det kan være mange oppgaver på en sengepost, og at man må være glad i at det skjer mye rundt en.

– Jo mer man lærer om en pasientgruppe, jo mer interessant blir det. Jeg tror dette er en litt underkommunisert side ved å jobbe på sengepost, sier Berglund.

Les mer om Kine Berglunds arbeidshverdag i denne saken:

Selv kunne hun jobbet andre steder med sin AKS-videreutdanning, men hun har ingen planer om å slutte:

– Jeg vil jobbe i team. Her er det helsefagarbeidere, leger, fysioterapeuter og andre som vi må samarbeide med. Vi jobber alle rundt pasienten, og sykepleieren er den som er nærmest og sørger for kontinuiteten. Og så liker jeg at det kan koke litt, sier hun.

Men også for henne er det en grense: Dersom turnoveren blir så høyt eller arbeidsbelastningen så stor at hun ikke får gitt pasienten det hun faglig sett mener er riktig pleie, da ønsker hun ikke være der lenger. 

Ønsker ikke å skremme

– «Alle» har mangel på sykepleiere, både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Når flere sykepleiere skal ta videreutdanning i spesialisthelsetjenesten, må de rekrutteres fra et sted. Det er en kjede, og det er helt avgjørende å tenke helhetlig. Nå spiller vi ballen videre til helsepersonellkommisjonen. Sengepostene trenger stabilitet, kontinuitet og erfaring. Sengepostene må faktisk fungere, for at helsevesenet skal fungere, sier Røsbjørgen.

Når Helsepersonellkommisjonen kommer med sin NOU i 2023, håper de å lese noe som kan gi dem tro på at de fortsatt kan gi sykepleie på sengepost av høy kvalitet.

I kronikken avslutter de slik: 

«Vi ønsker ikke å skremme nyutdannede sykepleiere fra sengeposten som arbeidsplass. Personlig har vi dedikert 55 år av vår samlede yrkeserfaring til å jobbe nettopp der. På sengekanten til pasienten ser vi at innsatsen vår utgjør en forskjell, hver dag. Men politikerne trenger en wake-up-call. De har store forventninger til at sykehusene skal yte pleie og behandling av høyeste kvalitet, men at vi skal klare det med færre folk og sykere pasienter. Vi har store forventninger til Gunnar Bovim og helsepersonellkommisjonens kommende NOU i 2023. Deres helhetlige vurdering av kompetansebehovet i helsetjenesten må inkludere sengeposten.»