Anne Grethe Erlandsen får spesialsydd rolle i NSF

– Jeg blir på mange måter en sparringpartner for NSFs politiske ledelse. Også skal jeg jobbe overfor fylkesnivået. Det gleder jeg meg veldig til, forteller Anne Grethe Erlandsen til Sykepleien.

Tirsdag ble det kjent at tidligere statssekretæren for Høyre i Helse- og omsorgsdepartementet har takket ja til en nyopprettet stilling som prosjektleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF).

NSF opplyser at Erlandsen skal jobbe som prosjektleder, rapportere til forbundsleder og i nært samarbeid med forbundsledelse og fagsjefer planlegge og gjennomføre en systematisk kompetanseheving av organisasjonspolitikere, både sentralt og på fylkesnivå.

– Jeg hadde ikke sett for meg at jeg skulle tilbake til NSF før forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen tok kontakt i fjor høst, forteller Erlandsen, som var fylkesleder i NSF Østfold fra 1984 til 1989.

– Nå har jeg brukt tid til å tenke gjennom saken og sett at jeg kan gjøre nytte for meg med den innsikten og kunnskapen jeg har. Jeg mener NSF har mulighet for enda større gjennomslag enn i dag.

En lang karriere

Erlandsen har en lang karriere fra ulike nivåer av norsk forvaltning og helsetjeneste. Hun var ferdig utdannet sykepleier i 1979 og har videreutdannelse innen helseadministrasjon og prosjektledelse.

Som sykepleier har hun jobbet ved blant annet Sentralsykehuset i Østfold, Innherred Sykehus og Sarpsborg Sykehus. Hun har vært oversykepleier og klinikkoversykepleier ved Sarpsborg sykehus og Østfold sentralsykehus frem til 1997. Siden har hun innehatt ulike kommunale lederstillinger og vært vararepresentant for Høyre på Stortinget. (Se også CV i egen ramme lenger ned i saken.)

Etter regjeringsskiftet i fjor høst, gikk Erlandsen fra statssekretærstillingen tilbake til Sykehuset Østfold, der hun hadde hatt permisjon i åtte år.

Planen er nå at hun skal begynne i NSF i mars, men før endelig oppstartsdato kan fastslås, skal karantenenemnda si sitt. Den nye stillingen er i utgangspunktet tidsbegrenset til ut oktober 2023.

– Spennende og relevant kompetanse

– Erlandsen har en spennende og relevant kompetanse på mange områder som er viktig for NSF.

Det sier forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen til Sykepleien.

– Hun kjenner forvaltningen svært godt og har et politisk og faglig nettverk, samt en innsikt i beslutningsstrukturene som vil være nyttige for oss.

Larsen forteller at stillingen er spesialsydd for en kombinasjon av NSFs behov og Erlandsens kompetanse og erfaring. Et mål med nyansettelsen er, ifølge NSF-lederen, å gjøre forbundet enda bedre i stand til å nå gjennom strategisk, faglig og politisk på vegne av medlemmene.

Viktig å synliggjøre kompetanse

– Jeg er glad i opplæring og kompetanseheving. Jeg synes det er veldig givende, og gleder meg nå til å bli kjent med NSF fra nord til sør, sier Erlandsen.

– Nå har jeg jobbet i HOD i åtte år med å forbedre helsetjenesten. I NSF kan jeg gjøre det fra et annet ståsted.

– Hvor tenker du at skoen trykker mest for NSF?

– Jeg ser at NSF ikke alltid opplever at de er med på de riktige arenaene. Det er heller ikke slik at du bare kan møte opp og påvirke i kraft av å representere en stor organisasjon. Det som blir viktig, er å synliggjøre all kompetansen sykepleiere har å bidra med og hva den har å si for utviklingen av helsetjenesten.

– Hva er du mest stolt av å ha fått til gjennom åtte år i regjering?

– Først og fremst av det som har vært vår overskrift hele veien: pasientens helsetjeneste. Ellers er nok det mest synlige og raskeste pakkeforløp for kreft. Det mener jeg har vært bra, både for pasienter, som får mer forutsigbarhet, og for fagfolk, som får mulighet for å gjøre en god jobb.

Erlandsen trekker også frem utarbeidelsen av nasjonal helse- og sykehusplan som et viktig strukturelt bidrag for helsetjenesten.

– Det har vært kjempespennende å jobbe med, men også utfordrende.

(Artikkelen fortsetter rammen.)

Ting tar tid

Erlandsen forteller at hun har to slagord hun forsøker å jobbe etter: God kvalitet lønner seg alltid, og tålmodighet er oppskrytt.

– Mye politisk arbeid tar tid og noen ganger veldig lang tid. Men jeg har lært meg at tiden det tar også gjør at man kan være bedre forberedt på endringer, og at endringene blir bedre forankret.

– Men ting har måttet gå langt raskere under de siste to årene med pandemi. Hvor fornøyd er du med forrige regjerings innsats og beslutninger her?

– Etterpåklokskap er som kjent en eksakt vitenskap, men jeg er fornøyd med de tiltakene vi satte i verk for å håndtere pandemien da den først kom. Det som derimot var veldig vanskelig i starten, var at folk ikke hadde nok utstyr til å verne seg med. Vi skal påta oss ansvaret for det, men behovet viste seg å være flere tusen ganger det noen kunne forestille seg.

Erlandsen minner om at sykepleiere og annet helsepersonell har ofret mye gjennom pandemien, gjennom tøffe arbeidsforhold og sosial isolering av frykt for å videreføre smitte.

– Er det noe jeg ønsker meg for helsetjenestene fremover, så er det nok at flere skal kjenne på arbeidsglede og velfortjent stolthet over jobben de gjør. De aller fleste i helsesektoren er tross alt der fordi de ønsker å gjøre noe godt for andre.

Noe som gjorde sterkt inntrykk på Erlandsen i starten av pandemien, var hvordan verden mobiliserte og trakk i flokk.

– Alle land stilte opp for å møte de enorme utfordringene sammen. Det ga en ydmykhet med tanke på hvor voldsomt dette var. Så må jeg også få skryte litt av sjefen min. Pandemien gjorde det ekstra tydelig hvilke egenskaper Bent Høie besitter.

Sykepleiere i toppen

– Apropos Høie, så hadde den tidligere helseministeren en rekke statssekretærer som var utdannet sykepleiere. En stund hadde tre av tre statssekretærer i departementet slik bakgrunn. Dagens helseminister Ingvild Kjerkol har ingen sykepleiere blant sine fire statssekretærer, og kun én dem har helsefaglig bakgrunn, nemlig legen Ole Henrik Krat Bjørkholt. Hva tror du sammensetningen og bakgrunnen til den øverste, politiske ledelsen i HOD kan ha å si for departementets arbeid og prioriteringer?

– Det er klart det er ikke uviktig, og sykepleiere var også representert som statssekretærer i andre departementer under den forrige regjeringen. Det har ikke vært dumt, og også nyttig for meg, sier Erlandsen.

Samtidig er hun opptatt av at ikke faglig bakgrunn skal sperre utsikten til hva folk faktisk bringer til torgs i ulike sammenhenger.

– Folk kan få et slags filter i ørene når de hører at du er sykepleier, noe som kan hemme både kommunikasjon og beslutninger. Det er noe vi som samfunn må tenke gjennom: At vi kan ha noen forutinntatte meninger som ikke alltid stemmer.

Om sykepleierlønn

– En av de siste gangen du uttalte deg til Sykepleien som statssekretær, handlet det om lønn for sykepleiere. Du understreket da at lønnsspørsmål er og bør være forbeholdt partene i arbeidslivet. Har du samme innstilling fremdeles som NSF-ansatt?

– Ja, for sånn er det. Men politikere har jo andre virkemidler, som grunnfinansiering av helsetjenesten og noen rammebetingelser som legges. De skal likevel ikke legge seg opp i selve lønnsdannelsen. Jeg er opptatt av at de som har det reelle ansvaret her, skal ha det hele ansvaret. Det er viktig å beholde de strukturene der.

– Er det noe du gjerne skulle sett at vi i pressen ble flinkere til i vår dekning av helsesektoren?

– Helsetjenesten har selvsagt sine utfordringer og det skjer feil, som det er viktig at blir dekket godt og kritisk. Men om man ser på hva helsetjenesten totalt sett har bidratt med for at folk lever andre og bedre liv i dag enn for bare få år siden, så er det helt utrolig! Det synes jeg nok kan komme bedre frem.