Fra dramatisk flukt til sykepleierstudier i Norge

Det var som frivillig på et feltsykehus i Tyrkia, rett ved den syriske grensen, at den unge flyktningen Lames Naser fra Aleppo innså hva hun ville bruke livet sitt til.

Naser hadde kun fått to dagers opplæring før hun ble satt til sykepleieroppgaver. Pasientene hun pleiet var ofte hardt skadet med lemmer sprengt bort av bomber og granater.

– De første gangene ble jeg svimmel. Jeg måtte bare lære fort, forteller hun til Sykepleien.

– Jeg skjønte der og da at jeg ville hjelpe mennesker.

Da opprøret i Syria mot Baath-regimet og president Bashar al-Assad startet opp i 2011, var Naser nesten ferdig utdannet mikrobiolog.

Hun sto på farten til et års opphold i nabolandet Jordan der hun skulle lære seg å sette opp eget laboratorium.

Slik gikk det altså ikke.

Naser var blant dem som demonstrerte i Aleppos gater. Mars 2012 ble hun satt i fengsel der hun opplevde ting hun ikke vil snakke om.

Etter løslatelsen var livet uutholdelig. Familien kunne ikke bli værende, og sammen med dem flyktet Naser om natten. Først til Tyrkia. Siden, via omveier og flere vonde opplevelser, til et nytt liv i Norge.

Trygg på kafé

For tiden går Lames Naser (30) andre året på sykepleierutdanningen ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) i Porsgrunn.

Her har hun, i likhet med blant andre Maisa Alfarra (38) fra Gaza og Sharifa Ehsani (27) fra Afghanistan, deltatt på akademisk språkkafé.

Les også:Språkkafé skal hindre frafall blant sykepleierstudenter

På dette ukentlige evenementet kan sykepleierstudenter med norsk som andrespråk, såkalte N2-studenter, få veiledning innen språklige, faglige og kliniske felt.

De kan snakke om opplevelser de har hatt i studier og praksis, få hjelp studieteknikk og eksamensforberedelser eller rett og slett øve seg i å snakke om sykepleie på norsk.

Slike kafétilbud har blitt etablert på flere av USNs campuser etter modell fra et prosjekt i Drammen som startet opp i 2017.

Les også: Kafédialog skaper variasjon i undervisningen og fremmer engasjement

Tilbudene retter seg mot studenter med norsk som andrespråk, og har som mål å styrke deltakerne faglig og språklig gjennom alternative læringsaktiviteter i en trygg setting.

Og nettopp trygghet har vært viktig for disse tre kvinnene, som bærer på hver sin dramatiske livshistorie.

Under Forskningsdagene tidligere i høst fortalte de om sin bakgrunn og om hva språkkafeen har betydd for dem.

Vanskelige begreper

Sharifa Ehsani var bare fem år da familien flyktet fra Talibans Afghanistan. Etter 12 år ulovlig i skjul i Iran, førte en farefull og lang flukt dem til Norge. Her ble hun møtt av en politikvinne som smilte og sa «hei».

Ehsani følte seg endelig trygg.

Jobb i hjemmetjenesten og ambulanse ga mersmak, og i dag er Ehsani ferdig utdannet sykepleier.

– Under studiene hadde jeg ingen å spørre om råd eller hjelp, men i mitt siste studieår, startet heldigvis akademisk språkkafé opp i Porsgrunn.

Her, blant medstudenter med liknende bakgrunn og språklige utfordringer, kjente Ehsani trygghet til å spørre om vanskelige begreper uten frykt for å si noe feil eller flaut.

– Undervisningen kan gå veldig fort frem, og man later gjerne som om man forstår mer enn man faktisk gjør. På kafeen innser de at vi har andre behov.

Utfordrende uttrykk

For 15 år siden lærte Maisa Alfarra fra Gaza sine første norske ord fra en bussjåfør: «hei» og «ha det».

Hun var da allerede ferdig utdannet fransklærer, men måtte starte forfra i det nye landet.

Etter å ha jobbet på sykehjem skjønte hun hvor godt hun likte å jobbe med mennesker. Hun startet etter hvert på sykepleierstudiet, men mange ord og uttrykk var vanskelige å forstå.

– «Sy puter under armene», «griseflaks» og «feie for egen dør» – det virket i starten merkelig og ikke minst veldig morsomt når det ble oversatt.

Og hva var dette «Canvas» som alle hele tiden refererte til på studiet? Det viste seg å være en app.

– Jeg hadde lite problemer med å snakke norsk med folk i det daglige, men det blir noe helt annet når språket er akademisk og internt, sier Alfarra.

Faglig og sosialt

En sluttrapport for det opprinnelige språkkaféprosjektet i Drammen konkluderte med at målene om «å utvikle læringsaktiviteter og gode læringsarenaer for norskspråk- og sykepleiefaglig utvikling for sykepleierstudenter med norsk som andrespråk», var oppnådd.

Ifølge rapporten har prosjektet også bidratt til kompetanseutvikling for ansatte.

I tillegg til det faglige, er det sosiale aspektet med tilbudet viktig for mange, ikke minst etter halvannet år med pandemirestriksjoner.

I Porsgrunn er det førstelektor ved Institutt for sykepleie- og helsevitenskap, Janet Ververda, som har hatt ansvaret for den akademiske språkkafeen.

– Norge trenger utenlandsk arbeidskraft, og derfor er det viktig at vi tar vare på slike studenter for å unngå at helsevesenet kollapser om noen år, sier hun.

Ververda forteller at mange N2-studenter har utdannelse fra hjemlandet, men mangler språkkunnskap.

– På språkkafeen kan de lufte ulike problemstillinger de trenger veiledning for, og i tillegg er det en viktig sosial møteplass for mange, sier hun.

– Tilbudet skal bidra til at du i fremtiden får en kvalifisert sykepleier ved senga di.