Nytt regelverk gjør det umulig for sykepleiere å forbedre karakterene sine

Norge trenger spesialsykepleiere. Det er heller ikke mangel på sykepleiere som ønsker en videreutdanning etter noen år som «vanlig» sykepleier. Men dersom du ikke har C i snitt fra bachelorutdanningen, får du ikke den muligheten per i dag.

«Parkert» med bachelor

Både NSF og Sykepleien har fått flere henvendelser fra sykepleiere som ikke får mulighet til å forbedre karakterene sine, og dermed blir «parkert» med bacheloren i sykepleie uten mulighet til videre karrierevei. Dette var lettere før.

– Hva har endret seg?

– Sykepleierutdanningene har fått nye retningslinjer (Rethos). De ble innført fra og med 2020 og 2021, sier NSFs forbundsleder, Lill Sverresdatter Larsen.

Det er dette som ifølge Larsen har ført til at sykepleiere som har fulgt den gamle rammeplanen, og som nå ønsker å forbedre sine karakterer fordi de ønsker å ta en videreutdanning, ikke får mulighet til det.

Les også: Høyskoler nekter syke­pleiere som vil ta master­utdanning, å forbedre karakterene

Må ha C i snitt

For å komme inn på masterutdanningene, er kravet at sykepleierne må ha C i snitt. Det er det ikke alle som har.

– Livet skjer, selv når man studerer. Du kan likevel bli både en erfaren og dyktig sykepleier, som absolutt egner deg som spesialsykepleier, sier Larsen.

Hun legger til at det ikke er problematisk at det er opptakskrav for å komme inn på masterutdanningene.

– Det som er problematisk, er at det ikke er mulig å gjøre noe for å forbedre karaktersnittet sitt for å nå disse kravene.

– Men det har vel alltid vært karakterkrav for å komme inn på videreutdanninger og spesialutdanninger?

– Det har variert, både mellom utdanningsstedene og ut fra antall søkere og utdanningskapasitet, sier hun og viser til Mastergradsforskriftens paragraf 2. Den gir utdanningsstedene mandat til å fastsette rangeringsregler for kvalifiserte søkere, og til å fastsette særlige faglige minstekrav.

– Sykepleie er et krevende fag, og mastergradsutdanningene i spesialsykepleie er på et avansert nivå, både akademisk og klinisk. Mange utdanningssteder har derfor satt et opptakskrav om gjennomsnittskarakter C.

Nye navn og emnekoder

– Hva konkret har endret seg fra rammeplanen fra 2008 og innføringen av de nye retningslinjene?

– De nye nasjonale retningslinjene har andre emnekoder og navn på emnene. Sammensetningen og innholdet i noen av emnene er også justert eller endret, sier Larsen.

Hun utdyper med å forklare at de «gamle» videreutdanningene var post-bachelor. De var derfor ikke innplassert i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR). I dag er de innplassert på nivå 7 i NKR, som er nivået for mastergrader.

Studiestedene sier det ikke er mulig

Studiesteder Sykepleien har vært i kontakt med tidligere sier det ikke er mulig for studenter å ta om igjen fag.

– Er NSF enig i det?

– NSF mener at kunnskapsdepartementet bør be utdanningsinstitusjonene om å legge forholdene til rette slik at sykepleiere som ønsker å forbedre sitt karaktersnitt, får muligheten til det. Det vil alle vinne på, både helsetjenesten som trenger spesialsykepleiere, den enkelte sykepleier og ikke minst pasienten, sier Larsen.

Har kontaktet departementet

– Hva vil dere gjøre, eventuelt hva har dere gjort?

– Vi har tatt kontakt med kunnskapsdepartementet, avdeling for høyere utdanning og forsking, og bedt om en redegjøre for hvordan retningslinjens paragraf 24 skal tolkes.

– Hvordan mener dere den skal tolkes?

– Slik vi forstår den, har alle utdanningsinstitusjonene en plikt til å tilby sykepleiere som er utdannet etter rammeplanen fra 2008, mulighet til å ta ny eksamen etter denne, frem til 31. desember 2023.

– Har dere fått svar på brevet dere sendte? I tilfelle hva svarer Kunnskapsdepartementet?

– Vi har fått følgende svar, sier Larsen og refererer:

«Den nye forskriften regulerer ikke studentens mulighet til å ta bestått eksamen på nytt for å prøve å forbedre karakteren, men viser til at institusjonene er pliktige til å tilby eksamen etter tidligere rammeplan frem til 31. desember 2023 (for inneværende studenter, for eksempel registrerte studenter som har permisjon av ulike årsaker).»

Må ta utdanningen på nytt

– Dersom studiestedene får medhold i sin tolkning fra Kunnskapsdepartementet, betyr det at tusenvis av sykepleiere aldri kan ta en videreutdanning eller spesialutdanning i sykepleie?

– Ja, i dag er det slik, med mindre de tar hele utdanningen på nytt, sier Larsen.

Sykepleierne kan imidlertid ta andre fag, og så ta en master i for eksempel juss, økonomi, ledelse – bare ikke fagspesifikk sykepleie. 

– Hvorfor er det slik?

– Det er et godt spørsmål som jeg håper dere stiller kunnskapsdepartementet. Vi trenger først og fremst sykepleiere som spesialiserer seg i sykepleie, sier Larsen.

– Er dette spesielt for sykepleiere, eller gjelder det også andre utdanninger?

– Jeg antar det gjelder alle de 18 grunnutdanningene innen helse- og sosialfagene, som var omfattet av rethos, sier hun.

Kunnskapsdepartementet vil ikke blande seg

Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel i Kunnskapsdepartementets svar på Sykepleiens spørsmål om dette er en ønskelig situasjon, svarer han følgende:

– Det er god søkning til masterutdanningene for sykepleie. Det er jeg glad for. Det betyr at disse studiene, som er svært viktige for samfunnet, er populære. Samtidig betyr det at det er konkurranse om studieplassene. Da vil det ved hvert opptak kunne være skuffede søkere som ikke får plass.

– Men vil dere gjøre noe med at sykepleiere ikke kan forbedre karakterene sine?

– Jeg forstår at det kan være frustrerende å ikke komme inn på den videreutdanningen man ønsker. Kunnskapsdepartementet følger godt med på disse utdanningene, sier Hoel og legger til:

– Det er utdanningsinstitusjonene selv som setter opptakskrav til utdanningene, og som lager regler for rangering av søkere. Det er også utdanningsinstitusjonene selv som bestemmer over muligheten til å forbedre eksamenskarakterene.

– Hvorfor vil dere ikke gjøre noe med dette?

– Opptak til disse utdanningene foregår lokalt ved det enkelte universitet og høyskole. Jeg har tiltro til institusjonene organiserer opptaket på en egnet måte, og sørger for at de har god rekruttering til disse samfunnskritiske studiene, sier Hoel.

NSF vil påvirke politikerne

– Siden det er mer enn nok søkere for å komme inn på videreutdanningene er kanskje ikke dette et problem? 

– Søkertall varierer. Det er for eksempel ikke god nok søkning til operasjonssykepleie, som er en sykepleierspesialitet vi har stor mangel på, sier NSFs forbundsleder, Lill Sverresdatter Larsen.

Hun gjentar at NSF ikke mener det er problematisk at det er opptakskrav for å komme inn på masterutdanningene.

– Det som er problematisk er at det ikke er mulig å gjøre noe for å forbedre karaktersnittet sitt for å nå disse kravene.

– Hva vil NSF gjøre videre?

– NSF vil fortsatt jobbe opp mot politiske myndigheter for å belyse utfordringen, og gi innspill til løsninger, sier hun.

– Ikke gi opp

Larsen mener Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet må samarbeide for å finne løsninger slik at motiverte sykepleier kan studere videre til spesialsykepleier.

– Kunnskapsdepartementet bør på et overordnet nivå, instruere utdanningsinstitusjonene til å tilrettelegge for at sykepleiere som ønsker å forbedre sitt karaktersnitt får muligheten til det. Det vil alle vinne på, både helsetjenesten som trenger spesialsykepleiere, den enkelte sykepleier og ikke minst pasienten, sier Larsen.

Det blir ofte sagt at å ta sykepleie er smart fordi det finnes et hav av muligheter til å videreutdanne seg.

– Hva vil du si til frustrerte sykepleiere som ser for seg at de ikke har videre karrieremuligheter?

– Ikke gi opp! Snakk med den skolen som er aktuell, se om det er andre fag med relevans man kan studere. Det er også mulig å be om realkompetansevurdering.