Forslag om egne bruddsykepleiere tapte med tre stemmer i Stortinget

Som Sykepleien har skrevet om tidligere, fremmet Senterparti-representantene Kjersti Toppe og Siv Mossleth følgende representantforslag for Stortingets helse og omsorgskomité:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det i alle helseforetak opprettes koordinerende tjenester for bruddforebygging (FLS), og at slike tilbud sikres finansiering.»

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en handlingsplan for fallforebygging og forebygging av brudd ved benskjørhet.»

Fikk støtte fra Ap, SV, MDG og Rødt

Forslaget fikk støtte fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti i helse- og omsorgskomiteen.

Men komitémedlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti var ikke enige, og innstillingen til Stortinget fra komiteen lød slik:

«Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe og Siv Mossleth om en forsterket innsats for å behandle benskjørhet og forebygge brudd hos eldre – vedtas ikke».

Innstillingen fra komiteen ble dermed vedtatt i Stortinget med 45 mot 42 stemmer den 27. mai.

Miljøpartiet De Grønne og Rødt stemte også mot innstillingen.

Skuffet fagmiljø 1

– Det er skuffende å se at Stortinget lar muligheten til å innføre et så enkelt, veldokumentert og billig tiltak gå forbi, sier overlege ved ortopedisk avdeling ved Sykehuset Østfold, Frede Frihagen.

– Statusen for, og oppmerksomheten rundt, denne typen skjulte sykdommer som rammer mange kvinner og eldre, har blitt bedre de siste årene. Men vi har tydeligvis enda et stykke igjen til dette problemet – og ikke minst løsningen vi tilbyr – får den oppmerksomheten det fortjener, sier han og legger til:

– Et brudd er en av de viktigste risikofaktorene for å få et nytt brudd, og risikoen er høyest den første tiden etter bruddet. Derfor er det så viktig at den som behandler bruddet, samtidig tar tak i forebyggingen av neste brudd.

Skuffet fagmiljø 2

Også faggruppeleder for ortopediske sykepleiere i Norsk Sykepleierforbund (NSF), Edel Bruun Bastøe, er skuffet.

– Høie og de som stemte imot forslaget, sa nei til en systematisk ivaretakelse av brudd og bruddforebygging i Norge, og sørget dermed for at landet fortsatt beholder topplasseringen i verden hva angår brudd, sier hun og fortsetter:

– Et politisk vedtak hadde vært rett og viktig for å sikre befolkningen i hele landet et likeverdig tilbud. For mange sykehus er innføring av FLS en økonomisk utfordring og ofte grunnen til at det ikke prioriteres.

– Hvert av de 9000 årlige hoftebruddene i Norge koster samfunnet 1 million kroner, minner Bastøe om.

– Slik vi ser det, er vedtaket synd for pasientene og fagmiljøene, men ikke minst for samfunnet som helhet. Sykehusene har mye de skal prioritere med de rammene de har, og forståelig velger mange prioriteringer som gir gevinst der og da og ikke i fremtiden, sier faggruppelederen.

– Et regjeringsskifte kan gi nytt håp

– Det var stor støtte i Stortinget for at FLS-organisering skulle bli et standardtilbud, men dessverre manglet det et par stemmer for flertall, sier Kjersti Toppe (Sp) og fortsetter:

– Jeg oppfattet dessverre at regjeringspartiene var lite interesserte og engasjerte i saksområdet. Helseminister Høie var også passiv da jeg utfordret ham på behovet for nye nasjonale faglige retningslinjer for osteoporosebehandling. Han henviste bare til at dette fikk direktoratet bestemme.

– Ellers henviste han til at det er helseforetakene som må bestemme om FLS-organisering skal innføres eller ikke, og mente at dagens finansieringsordning ikke er til hinder for det.

– Hva synes du om resultatet?

– Det var veldig skuffende og gir inntrykk av at denne pasientgruppen ikke har høy nok status blant helsepolitikere og statsråder. Så tenker jeg at siden både Ap og SV støttet forslagene, så kan et regjeringsskifte etter valget gi nytt håp i saken.

Bent Høie advarer mot at Stortinget skal detaljstyre

Helseminister Bent Høie påpeker i sitt svar til representantforslaget at forebygging er en lovpålagt oppgave for helseforetakene, og avviser at ISF-systemet (innsatsstyrt finansiering) står i veien for å prioritere forebygging.

«Det betyr at helseforetakene i større grad må prioritere bruken av sine ressurser», skriver han.

Han advarer mot at Stortinget skal pålegge alle helseforetak hvilke prioriteringer de skal gjøre og hvilke metoder de skal benytte i sin behandling av pasienter.

«Hvilke tiltak og prioriteringer som skal til for å sikre forsvarlig behandling og oppfølging, er faglige vurderinger som bør foretas på sykehusene, ikke i Stortinget. Jeg kan derfor ikke anbefale representantenes forslag om at regjeringen skal sørge for at det i alle helseforetak opprettes koordinerende tjenester for bruddforebygging (FLS), og at slike tilbud sikres finansiering», skriver Høie i sitt svar til representantforslaget.

Mindretallet i komiteen svarte Høie

I komiteens merknader imøtegår komitémedlemmene fra Sp og SV statsrådens innvendinger.

De er enige i at valg av metoder og behandlingstiltak er faglige vurderinger som bør foretas på sykehusene. Men de påpeker at det nettopp er fagpersoner ved sykehusene som har etterlyst at det innføres en FLS-tjeneste ved alle norske sykehus, og de viser til Sykepleiens artikkel «Vil redusere hoftebrudd med minst 500 i året med egne bruddsykepleiere».

De skriver videre:

«Medlemmene fra Sp og SV merker seg samtidig at ISF-modellen, i kombinasjon med svært trange budsjettrammer for spesialisthelsetjenesten, bidrar til at det ikke nødvendigvis er fornuftige faglige vurderinger, men økonomiske hensyn, som styrer hvilke prioriteringer som gjøres i sykehusene.

Disse medlemmer minner om at ISF-systemet belønner behandling av brudd, mens forebygging ikke lønner seg på samme måte.

Disse medlemmer mener det er oppsiktsvekkende dersom statsråden ikke erkjenner at økonomisk belønning og straff påvirker prioriteringene som gjøres i helseforetak med stram økonomi.»