Korona-yrkesskade: – Jeg fikk bekreftet at plagene ikke bare er i mitt hode

Over 400 sykepleiere har så langt sendt melding om koronasmitte som yrkesskade til Nav.

Totalt har Nav fått slike yrkesskademeldinger fra 1126 personer. 850 av dem jobber direkte med helse og omsorg.

I underkant av 20 sykepleiere får nå bistand av Norsk Sykepleierforbund (NSF).

Ble smittet på jobb på Ahus

En av dem som har sendt yrkesskademelding om covid-19, er sykepleierstudent «Silje».

I februar fortalte hun om hvordan hun ble smittet på jobb på Ahus i oktober, og at hun ikke var forberedt på at hun som var så ung kunne bli så dårlig.

Les Siljes historie:– Jeg blir ikke dårlig, jeg som er så ung, tenkte jeg

Silje vil være anonym av hensyn til avdelingen, der hun har en deltidsjobb.

– Unge kvinner sliter mest med senskader, er inntrykket

Sykepleierstudent Silje har nå vært på rehabilitering for koronasenskader i fire uker på LHL-sykehuset på Gardermoen, som driftes av Landsforeningen for hjerte og lungesyke.

På rehabiliteringen traff hun flere sykepleiere, også de unge kvinner.

– Men jeg var yngst. I mitt team var det fem sykepleiere. Inntrykket er at det er unge kvinner som sliter mest med senskader, forteller hun.

– Jeg ble overrasket over hvor mange pasienter som var der og som slet med det samme som meg. Mange var yngre enn jeg trodde.

Siljes observasjon bekreftes i en studie, omtalt i TV 2. Professor Rebecca Cox ved Universitetet i Bergen sier til tv-kanalen:

– Mange mellom 16 og 30 år hadde konsentrasjonsplager, problemer med pust og hukommelsessvikt.

Har utsatt sykepleierstudiet

Silje har nå utsatt sykepleiestudiet et halvt år. Hun skulle nå hatt en praksisperiode, og bacheloroppgaven hun starter på, får vente. Også jobben som pleiemedhjelper er satt på vent.

– I stedet for å bli ferdig sykepleier i juni, blir jeg forhåpentlig ferdig i desember. Jeg ble frarådet å gå på skole nå, på grunn av fare for tilbakefall. Selv om jeg har en god dag, kan jeg dagen etter være kjempedårlig. Men det skal gå fint, nå klarer jeg å akseptere utsettelsen, sier hun.

Hun regner med at det ikke blir problemer med å få kompensasjon som yrkesskade.

– Jeg får nok ikke det samme som jeg taper, men alt jeg får, vil hjelpe. Det er vanskelig for advokaten å si noe om det nå.

Silje får bistand fra Sykepleierforbundet i yrkesskadesaken. Hun har fått vite at det er 12 måneders behandlingstid tid hos Nav. Hennes sak ble sendt inn i januar.

– Jeg er langt fra frisk, men orker lengre turer

Planen er å begynne å jobbe i sommer på Ahus på avdelingen der hun ble smittet.

– Da vil arbeidet bli tilrettelagt. I mitt tilfelle vil det bli korte vakter, og jeg vil ikke være del av bemanningen. Så vil jeg se om jeg blir sliten, og om det blir for mange sanseinntrykk som trigger hodepinen og svimmelheten.

– Føler du deg bedre nå enn før du var på rehabilitering?

– Vanskelig å svare. Jeg er langt fra frisk, men orker lengre turer og moderat trening. Men jeg blir frarådet å løpe. Får jeg brystsmerter, hjertebank og forhøyet puls, har jeg presset meg for langt. Lett jogging kan gi slike ubehag. Det går igjen hos flere.

– Jeg fikk bekreftet at plagene er reelle

Hun anbefales å kombinere litt kondisjonstrening og litt styrketrening hver uke.

– Jeg er motivert for å rehabiliteres, og håper formen sakte blir bedre. Akkurat nå går det fint, men i går kveld var jeg kjempedårlig, hadde hodepine og var svimmel.

– Hvordan var det å treffe likesinnede?

– Veldig godt å snakke med andre i samme situasjon. Jeg har ikke møtt andre som meg før på LHL-sykehuset, ikke de andre heller. Jeg fikk bekreftet at plagene er reelle, ikke bare i mitt hode. At jeg faktisk har vært dårlig. Jeg har prøvd å være opptatt med skole. Oppholdet måtte til for å erkjenne at jeg er dårlig, sier Silje.

Skal lære seg pusteteknikker

Noen av dem hun traff på rehabiliteringen, var smittet i mars og var fortsatt dårlig, forteller hun.

– Utmattelsen kan vare en god stund, men man vet ikke hvorfor det er slik.

De fleste hun var sammen med på oppholdet, var fra Oslo og Viken.

Nå skal hun få hjelp av psykomotorisk fysioterapeut og gå på medisinsk yoga for å øve på puste- og avslapningsteknikker.

– De har funnet ut at det ikke er noe galt med lungene, men at jeg har hatt et uhensiktsmessig pustemønster siden oktober, uten å merke det selv. Dette gjør at jeg ikke ekspanderer eller tømmer lungene nok.

– Det var jo i november jeg begynte å bli tungpustet, på grunn av fortetninger på lungene, og så henger det igjen. Selv om røntgenbilder viser at lungene ser fine ut, forklarer Silje. 

Bør trimme hjernen

– Når det gjelder hjernetåken, så har jeg fått anbefalt hjernetrim.

– Hva da?

– Det kan være å stimulere hjernen med kryssord, sudoku eller håndarbeid. Det er anbefalt at jeg kjører bil for å opprettholde den stimulusen. Jeg skal også lese, men ta korte økter.

Silje understreker at hun har fått god oppfølging på rehabiliteringen. Av sykepleier, lege, sosionom, ernæringsfysiolog, ergoterapeut og fysioterapeut.

– Oppholdet var over all forventning. Mitt inntrykk er at flere fastleger ikke vet om dette tilbudet. Mange som var der, hadde hørt om det på andre måter enn fra fastlegen, som er den som henviser.

Nå er det hennes fastlege som skal følge henne opp.

– Men jeg kan kontakte de på LHL-sykehuset hvis jeg trenger det, sier Silje.

Hva er «covid-19 med alvorlige komplikasjoner»?

Fra 1. mars 2020 ble yrkessykdomslisten utvidet til også å gjelde «covid-19 med alvorlige komplikasjoner».

3. mars 2021 oppdaterte Nav sitt rundskriv om yrkessykdommer. Om covid-19 gjelder denne avklaringen:

Med alvorlige komplikasjoner menes:

• sykehusinnleggelse
• behov for medisinsk oppfølging av sykehusspesialist som følge av covid-19-smitte
• dødsfall
• varig medisinsk dokumentert svekket helse som følge av smitte

Må ikke vise til en konkret smittekilde

Det står også i rundskrivet at det ikke er noe krav om at vedkommende må kunne påvise en konkret smittekilde.

Mener Nav at det er mer sannsynlig at vedkommende har blitt smittet i tidsrom uten yrkesskadedekning, er det Nav som må bevise dette.

De fleste sykepleiere vil ha jobbet i et særskilt smitteutsatt miljø – som også er et krav etter forskriften, skriver Norsk Sykepleierforbund på sin nettside.

Les om hvordan du kan melde yrkesskade og hva du har krav på: 230 sykepleiere har meldt koronasmitte som yrkesskade 

Sykepleiere melder mest, men andre tar litt innpå

Sykepleiere er forsatt den største gruppen som melder koronayrkesskader, ifølge Nav.

– Kanskje litt tidlig å si, men det er en liten trend at vi mottar færre skademeldinger fra sykepleiere, og flere fra andre yrkesgrupper, som særlig jobber innen eldreomsorg. For eksempel helsefagarbeidere, lærlinger i helsefag, vernepleiere og pleieassistenter, opplyser Liv Tove Espedal, fungerende avdelingsdirektør i en e-post til Sykepleien.

Omtrent 70 av dem som jobber mer indirekte med helse og omsorg, som ledere, renholdere, bioingeniører, helsesekretærer, vektere og portører, har meldt om yrkesskade.

– Ansatte på skoler har sendt oppunder 40 skademeldinger, inkludert rektorer, lærere, assistenter og fagarbeidere, skriver Espedal.

Ellers har Nav mottatt 10 skademeldinger fra politibetjenter, 14 fra brannmenn, 9 fra apotekteknikere/avdelingsledere og 9 fra barnehageansatte.

Oversikten er basert på en manuell opptelling.

– Det er gjort noen vedtak i disse sakene, men det er foreløpig få som er ferdigbehandlet. Vi har ikke oversikt over fordeling av skademeldinger mellom sykehus og kommuner, skriver Espedal.