Minneord over Britt Moe

Det var med stor sorg vi mottok budskapet om at Britt Moe er død.

Britt var en kjær kollega. I 1976 begynte hun som lærer på – den gang – Røde Kors sykepleierskole i Drammen. Hun arbeidet som høyskolelektor til hun ble alvorlig syk i september 2013.

Britt har satt store spor etter seg på sykepleierutdanningen i Drammen. Hun «var sykepleierutdanningen» i Drammen. Hun har vært med på å utdanne tusenvis av sykepleiere. Mange av disse vil aldri glemme Britt for hennes utrettelig ambisjon om å utdanne sykepleiere med høy kompetanse.

Hun er kjent for refleksjoner og kunnskap om etikk, menneskesyn, menneskerettigheter, livssyn og religion. Hun ønsket å utdanne sykepleiere med en sterk verdiforankring. Begrepet iboende verdighet, sentralt i vårt menneskesyn, har ingen studenter unnlatt å høre Britt snakke om, ei heller om «Den lidende människan» av Katie Eriksson.

Britt hadde en stor formidlingsevne. Hun kunne undervise om vanskelige temaer på en måte som gjorde studenter nysgjerrige og søkende etter ytterligere kunnskap. Hun kunne stille spørsmål som eksempelvis «hva menes med at ethvert menneske har iboende verdighet?» og «hvilken betydning får et slikt menneskesyn i møte med pasienter og pårørende?». For noen førsteårsstudenter kunne det nok av og til bli for dypt og overveldende, men etter hvert oppdaget de hva Britt ønsket å formidle og har tatt med seg denne visdommen i sitt virke. Det viser mange kommentarer i sosiale medier i disse dager.

Britt var en god samtalepartner. Hun kunne tilføre samtaler mer enn vi forventet. Hun tilførte ofte noe uventet, og som samtalepartner – enten som kollega eller student – kom vi ut rikere.

Etter hvert som nye hjelpemidler til undervisning og digitale læringsplattformer kom til, var ikke Britt den første som benyttet seg av det. Hun holdt lenge fast ved bruk av overheadprojektor og tavle. Mange satte pris på dette i en tid hvor alle begynte å bruke PowerPoint. Britt kunne ha med seg manus, ofte en bunke papirer og lysark, men brukte det sjelden. Hun kunne fagstoffet ut og inn, og hun hadde stor tilgang til historier og sitater.

Det var et under at Britt overlevde høsten 2013. Til tross for helseutfordringer i sju år, så levde Britt et godt liv. Hun var glad i livet og hadde en sterk vilje og tro. Hun har også fortalt om mange gode møter og god sykepleie fra tidligere studenter – dem i sykepleierrollen og hun i pasientrollen.

Vi kolleger er glade for at vi for to år siden fikk en markering for Britt på campus hvor hun på behørig vis ble takket av.

Britt vil bli stående som en bauta. Hun minnes med kjærlighet, klokskap og takknemlighet. Tankene våre går til Sverre, familie for øvrig og venner.

Vi lyser fred over Britts minne.