– Alkohol er verre enn heroin og kokain for fosteret

Det finnes ingen trygg nedre grense for inntak av alkohol i svangerskapet. Det varierer nemlig hvor sårbart fosteret er. Noen kan ha varianter av gener som gjør det vanskelig å bryte ned alkohol.

Rammer ulikt og uforutsigbart

Selv om man regner med at faren for skade henger sammen med mengde og varighet av alkoholeksponering i fosterlivet, går det likevel ikke an å sette noen absolutte grenser:

– Mødre som er alkoholavhengige, kan føde helt friske barn, mens mødre som har et par rotbløyter i fjerde eller femte uke før de vet at de er gravide, kan få barn som er skadet, sier professor og overlege Jon Skranes ved Regional kompetansetjeneste – medfødte russkader ved Sørlandet Sykehus i Arendal.

Derfor anbefaler norske helsemyndigheter at man slutter å drikke alkohol når man planlegger en graviditet.

Et av de verste rusmidlene for fosteret

Faktisk er alkohol et av de verste rusmidlene kvinner kan bruke under graviditeten.

– Det kan gi større skader på fosteret enn bruk av heroin, kokain og cannabis, sier Skranes.

Skadene kan påvirke barnet hele livet: I tillegg til at barnet kan bli født for tidlig og bli liten av vekst, kan alkoholeksponeringen gi alvorlige helsetilstander som hjertefeil og nedsatt syn og hørsel.

Eksponering for alkohol i fosterlivet kan også gi skader på den umodne hjernen. Barnet kan få store personlige utfordringer med atferds- og lærevansker og vil trenge hjelp og støtte fra en rekke tjenester innen helse-, sosial- og utdanningssektoren.

FASD og FAS

Den faglige termen for barna som er påvirket av mors alkoholkonsum under graviditeten, er føtale alkoholspekterforstyrrelser, forkortet til FASD.

Det er en paraplybetegnelse og innbefatter mange ulike funksjonsvansker.

Betegnelsen inkluderer også den mest alvorlige, men sjeldnere formen: Føtalt alkoholsyndrom (FAS).

Da har barnet fått tre synlige ansiktstrekk av alkoholpåvirkningen: Små øyespalter, lite synlig/manglende filtrum (gropen som går fra nesen til overleppen) og lite lepperødt/smal overleppe.

I tillegg har barn med FAS betydelige funksjonsvansker knyttet til sentralnervesystemet, en betydelig forsinket utvikling med lærevansker og vekstforsinkelse.

Det trenger ikke være en bekreftet alkoholbruk under svangerskapet for at FAS-diagnosen kan stilles. Det må det være ved de andre undergruppene av FASD.

Rundt 10–15 000 barn og unge med FASD

Ingen vet akkurat hvor mange barn med FASD eller FAS vi har i Norge. Tidligere har man antatt at cirka 1 barn per 1000 har FAS og 1–1,5 per 100 har FASD, men nyere studier fra Italia og USA kan tyde på at forekomsttallene er høyere, og at så mange som 3–4 prosent av alle barn kan ha FASD.

Tar vi det mest konservative estimatet, 1–1,5 prosent, og regner med 55 000 fødsler i året, vil det si at det fødes 550–825 barn i året i Norge som kan utvikle FASD.

Totalt vil dette kunne utgjøre mellom 10 000 og 15 000 barn og unge under 18 år med FASD.

– Dette er bare et anslag, siden vi ikke har prevalensstudier på dette i Norge. Det reelle tallet kan derfor være enten lavere eller høyere, påpeker overlege Jon Skranes.

Norske kvinner er flinke å slutte

– Sammenliknet med sine europeiske søstre er det en større andel av kvinner i fertil alder i Norden som drikker alkohol. Men ser vi på mengde alkohol, drikker norske kvinner mindre enn andre kvinner i Europa. I tillegg er norske kvinner flinkest i Europa til å slutte å drikke alkohol når de får bekreftet at de er gravide, sier Skranes.

En multinasjonal studie fra 2017 av Ann-Charlotte Mårdby og medarbeidere viser at kun cirka 4 prosent av norske kvinner fortsetter å drikke når graviditet er bekreftet. Av dem oppgir 88 prosent at de kun drakk 1–2 enheter alkohol i resten av svangerskapet.

Kun 8 prosent av de 4 prosentene som fortsetter å drikke, angir at de drakk en til fire ganger per måned eller en til to ganger i uka i resten av svangerskapet.

Kun 3,3 promille drikker under hele svangerskapet

– Det vil si at kun cirka 3,3 promille av de gravide kvinnene fortsetter å drikke gjennom hele svangerskapet. Basert på 55 000 fødsler i Norge, vil det medføre at cirka 180 barn hvert år utsettes for noe alkohol gjennom hele fosterlivet. Totalt vil dette gi over 3000 barn under 18 år som har vært utsatt for alkohol gjennom hele fosterlivet. Vi vet ikke hvor mange av disse som får FASD, sier Jon Skranes.

– Men dette tallet er jo mye lavere enn de 10–15 000 barna under 18 år med mulig FASD du snakket om over her?

– Jeg synes tallene passer rimelig bra overens. Vi har ikke prevalensstudier i Norge, og vet derfor ikke om forekomsten av barn med FASD er like høy i Norge som i andre land. Man kan tenke seg, og håpe på, at siden færre norske kvinner fortsetter å drikke alkohol når de har fått bekreftet graviditet, så vil det redusere antallet barn som utvikler FASD.

Skranes minner om at i den aktuelle spørreundersøkelse har man sett på alkoholbruk gjennomhele svangerskapet.

– Mange barn kan jo også ha utviklet FASD ved at mor har drukket før hun visste at hun var gravid. Risikoen for dette øker jo lengre tid det går før kvinnen er klar over at hun er gravid.

Høyt utdannede drikker mer

– Hvem er disse 3,3 promillene som fortsetter å drikke under svangerskapet?

– Flere undersøkelser, også norske, har vist at de kvinnene som fortsetter å drikke etter bekreftet graviditet, er eldre, er i større grad yrkesaktive og har høyere utdannelse enn de kvinnene som slutter med alkohol. Røyking er også en risikofaktor med tanke på å fortsette med alkohol.

– Hvorfor er det slik? At de har høyere utdannelse kan jo virke litt merkelig?

– Det blir spekulasjoner fra meg å forsøke å forklare disse funnene, da det ikke er min forskning, sier Skranes.

Alkohol må unngås fra uke tre

– Når blir alkoholen farlig for fosteret?

– Vi anbefaler at man slutter å drikke alkohol når man planlegger graviditet. En episode med alkohol i de første to ukene er nok rimelig trygt, men er vist å gi økt risiko for spontanabort. Du får ikke et barn med FASD ved eksponering så tidlig. Men allerede fra uke tre begynner fosterets sentralnervesystem å dannes, og negativ påvirkning av alkohol på normal hjerneutvikling er mulig.

Skranes påpeker at det også er vist at en enkelt rotbløyte (en såkalt «binge» eller høykonsumperiode, der man drikker fem eller flere enheter med alkohol i løpet av et kort tidsrom) øker risikoen for ansiktstrekk forenlig med FAS hos fosteret, og slike ansiktstrekk er igjen assosiert med avvik i sentralnervesystemet til fosteret.

– Jeg tenker at risikoen for å få et barn med FASD likevel er svært liten dersom det kun er én binge før bekreftet graviditet. Men noen fostre er genetisk sårbare for skadelig effekt også av lave doser med alkohol. Foreløpig vet vi altfor lite om hvilke fostre dette er, derfor anbefaler vi totalavhold som et fornuftig «føre-var»-prinsipp.

12–20 prosent av fertile kvinner binger

Binge-drikkemønster er vanlig i Norden og også hos kvinner i fertil alder i Norge. I studier er det oppgitt hos mellom 12 og 20 prosent av disse kvinnene. De fleste med dette drikkemønsteret har i snitt en binge i uka, oftest i helgen.

– Gjennomsnittlig tid for når graviditet bekreftes er etter uke fem. Det betyr for mange fire–fem slike binge-episoder før kjent graviditet og eventuelt endret drikkemønster, påpeker Skranes.

Gjentatte binge-episoder før kvinnen vet at hun er gravid, vil kunne gi FASD hos enkelte fostre, og vi vet ikke hvilke.

– En kan derfor ikke si til gravide at dette er helt ufarlig og ikke noe å bekymre seg for, sier Skranes med tydelig adresse til jordmødre og leger som har svangerskapskontroller.

– En kombinasjon av jevnt forbruk inkludert flere binge-episoder, men på et nivå som mange unge kvinner vil si er et «normalt» forbruk uten følelse av avhengighet, gir absolutt fare for at fosteret kan være skadet. Spesielt dersom kvinnen ikke vet hun er gravid før ut i andre trimester.