Tonje Kleven vurderer å slutte som sykepleier

I 2017 kunne SSB melde at ti år etter fullført utdanning, har én av fem sykepleiere forlatt yrket. I fjor gjennomførte Sykepleien en spørreundersøkelse blant NSFs medlemmer, der svarte fire av ti sykepleiere at de hadde vurdert å skifte til en jobb utenfor helsevesenet.

Tonje Kleven er en av sykepleierne som nå vurderer å forlate sykepleieryrket. Årsaken er sammensatt.

– Jeg kan rett og slett ikke fortsette som nå, sier hun.

For mange oppgaver, for liten tid

Tonje Kleven begynte tidlig å jobbe i den kommunale helsetjenesten. Det var slik hun fant ut at å jobbe med mennesker var noe hun likte.

– Jeg begynte å ta vakter som ufaglært da jeg var 16 år i 2008. Jeg utdannet meg først til helsefagarbeider, og fullførte sykepleierutdanningen i 2017, forteller Kleven.

Frem til nå nylig, har hun jobbet i hjemmesykepleien i Selbu kommune i Trøndelag.

– Men nå har kommunen omorganisert tjenesten, så jeg har blitt flyttet over til kommunens nybygde sykehjem. Det betyr at jeg igjen er novise rent faglig. Jeg var selv fra starten åpen for å prøve noe nytt. I tillegg er det mye nytt i forbindelse med omorganiseringen; Nye lokaler, ny turnus og ny teknologi som ikke er helt innarbeidet. Koronapandemien kommer på toppen av alt dette, men bilde er mer komplekst, sier hun.

Hun ønsker ikke å klage, og hun trives fremdeles i jobben som sykepleier.

– Men slik det er nå, blir rett og slett for mye.

Slukker branner

– Jeg føler meg til tider som en vikar som kommer inn og bruker hele dagen til å slukke branner. Siden alt er så nytt, er det mye som er uavklart. Vi har ikke definerte roller og oppgaver. Det er utfordrende med mange komplekse pasienter som krever oppfølging og kontinuitet.

Kleven skulle i tillegg gjerne hatt tid til å lese seg opp.

– Det er for mye som skal gjøres på for liten tid. Ofte går det ut over de rene sykepleieroppgavene, forteller hun.

– Hva gjør det med deg?

– På jobb er det så hektisk at jeg har liten tid til å tenke så mye. Men når jeg kommer hjem, begynner refleksjonen. Hvordan ble oppgavene løst? hva har jeg glemt? har jeg gjort feil? Jeg klarer ikke å legge jobben fra meg. Så selv om jeg er gått av vakt, er jeg fremdeles på jobb i hodet, hvis du skjønner hva jeg mener.

Frykten for at noe skal gå galt, er spesielt vanskelig.

– Noen ganger har jeg problemer med å sove for jeg ligger og tenker på jobben og er redd jeg har gjort noe feil. Da kan jeg angre for at jeg gikk av vakt og ikke heller ble lenger på jobb for å være sikker på at alt er på stell. Jeg tror det er den samvittigheten vi sykepleiere har som gjør at det blir belastende når du ikke er sikker på at jobben du har gjort, er bra nok.

– Burde være mulig å kombinere jobb med familie

I tillegg har Kleven også en familie som krever sitt.

– Jeg har to egne barn, og er stemor til ett barn. Samboeren min er lege, og jobber også mye. Det gjør at også familielivet er et logistisk puslespill som skal gå opp. Det burde være mulig å kunne kombinere jobb med et familieliv, men slik det er nå, kjenner jeg at jeg ikke klarer. Da ender jeg opp med sykemelding til slutt.

Samboeren til Kleven ble selv rammet av akutt sykdom nylig, og hun har vært igjennom en tøff periode med ett av barna. Alt har gått bra, men har vært en påminner om at livet er ikke bare jobb.

– Samboeren min har sagt at jeg bør gi jobben ett år for å se hva jeg vil gjøre. Slik det er nå, klarer jeg ikke et år med dette. Jeg er tross alt heldig, og er i en økonomisk situasjon som gjør at jeg tross alt har et valg, men det beste hadde vært om jeg kunne fortsatt som sykepleier. Jeg er jo tross alt veldig glad i jobben min, pasientene og mine kollegaer.

Tøff turnus

Ved sykehjemmet hun jobber, har de innført såkalte langvakter på 12 timer på frivillig grunnlag.

– Nå har vi holdt på i en måned med denne turnusen. Allerede etter en uke, ble flere kolleger sykemeldt – det ble for tøft. Jeg er tillitsvalgt på toppen av min 80 prosent stilling, så jeg får mange tilbakemeldinger om at mange mener den nye turnusen er for tøff, sier Kleven.

Hun håper at den nye turnusen vil gå seg til.

– Men det bekrefter at det ikke bare er jeg som syter og ikke tåler noe, men at også andre blir slitne. På en måte er det litt godt, for først trodde jeg det bare var jeg som følte det slik, og at det skyldtes at jeg er nokså ny og uerfaren i yrket.

Hun gruer seg litt til at de skal få kommunale akutte døgnplass (KAD) på sykehjemmet fra 1. januar.

– Sykepleierne har for mange oppgaver. Når vi får en KAD-seng på toppen, lurer jeg på hvordan det skal gå. En KAD-seng skal ha døgnbemanning. Jeg frykter at det ikke settes inn mer sykepleierressurser og at det vil bli spesielt tøft for de sykepleierne som er på kveld- og nattskift.

– Oppgavene bør defineres og organiseres bedre

Det hun håper på nå, er at jobben vil bli lettere når hun føler seg sikrere på alt det nye – at hun vil opparbeide seg rutiner som gjør at jobben blir mer strukturert.

– Dersom sykepleierne hadde blitt frigjort til å prioritere sykepleieroppgaver, ville det hjulpet på, sier Kleven.

Slik det er nå, skal ifølge sykepleierne gjøre «alt» fra stell til medikamenthåndtering, skrive journal og ha ansvaret for administrative oppgaver. 

– Jeg blir sjelden fristilt til å kunne konsentrere seg om én oppgave og få denne ferdig, før en blir avbrutt med noe nytt en skal ta stilling til, sier hun.

– Jeg tror det hadde lettet jobben om det hadde vært tydeligere hvilke oppgaver sykepleierne skal gjøre og ikke gjøre. Det ville også gjort det lettere for lederne, tror Kleven.

– Konklusjonen blir nok at som ung, nyutdannet sykepleier, blir det tøft å stå i ansvaret en slik jobb gir for mange. Alle beslutninger og avgjørelser som skal tas og huskes, og i tillegg ansvaret hjemme med familie og organisering der. Totalbelastningen blir for stor, sier hun.