Varslerne på Nesoddtunet

Nesoddtunet er det eneste sykehjemmet i Nesodden kommune. Tunet, som det kalles, har plass til 122 pasienter på hvert sitt rom. Beliggenheten er upåklagelig, med nydelig utsikt, høyt hevet over Oslofjorden.

Men arbeidsplassen for rundt 253 ansatte har slitt med arbeidsmiljø-utfordringer i flere år. Det har lokalpressen omtalt, og det er oppgitt som årsak til at kontrollutvalget ba Agenda Kaupang gjøre en arbeidsmiljøundersøkelse, og at Viken kommunerevisjon skulle se nærmere på arbeidsmiljøet.

De to rapportene kom våren og høsten 2020 og gjorde at politikerne i kommunen slo seg til ro med at det meste var bra, så nær som Rødt og Frp.

Flere har sluttet

Tunet har de siste årene hatt hyppige utskiftninger av ledere. En virksomhetsleder gikk av i februar 2019. Den nye holdt i 15 måneder før hun sa opp. Den tredje ble konstituert i høst. I november, etter at dette ble skrevet, kom den nåværende virksomhetslederen, rekruttert fra Oslo universitetssykehus, Ullevål.

Fem avdelingsledere har også sluttet de to siste årene.

En lege har sluttet, likeså flere sykepleiere.

30 sykepleiere har sluttet siden 2017

Personalavdelingen ved Nesodden kommune oppgir at 30 sykepleiere har sluttet siden 1. januar 2017, 16 fast ansatte og 14 innleide. Det er flere sykepleiere enn det er sykepleierårsverk på Nesoddtunet.

Tidligere virksomhetsleder, Sølvi Bruflat, sa fra talerstolen i kommunestyremøtet den 28. august 2019 at de hadde en turnover som var på nivå med andre Follo-kommuner og Oslo, uten at hun ga et tall for det. Men KS' gjennomsnittstall på sykepleieres turnover er på 14 prosent.

Stillingshjemler versus faktisk bemanning

Det virker som om ansatte og ledelse står mot hverandre i virkelighetsbeskrivelsen av hvor mange sykepleiere som faktisk jobber ved sykehjemmet.

28. august 2019 hevdet daværende virksomhetsleder Sølvi Bruflat fra talerstolen til kommunestyret at sykepleierne hadde en pleiefaktor på 0,27. Det vil si at det var en kvart sykepleier per pasient på Nesoddtunet.

– Det er på nivå med andre sykehjem i Follo og i Oslo, sa hun.

Tall Sykepleien har fått fra hovedtillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund (NSF), viser at sykehjemmet per 29. september i år hadde 30 stillinger fordelt på 26,6 årsverk. Men omtrent 10 årsverk var ubesatt, slik at det bare var 16 årsverk på 122 pasienter.

Det gir en pleiefaktor på omtrent 0,13 per pasient, ikke 0,27. Det vil si at Nesoddtunet kun har halvparten så mange sykepleiere per pasient som andre sykehjem i Follo og Oslo.

HTV fikk munnkurv

Da den ferske hovedtillitsvalgte for NSF som ble utdannet sykepleier i 2018 sendte Sykepleien de ovennevnte tallene på bemanning fra Nesoddtunet som vi hadde etterspurt, underrettet hun konstituert virksomhetsleder om hva hun hadde gjort, for å holde en åpen linje til ledelsen der hun også er ansatt.

Da ble hun innkalt til konstituert virksomhetsleder og to avdelingsledere. Hun fikk beskjed om ikke å snakke med Sykepleien. Det skulle gå gjennom kommunalsjefen.

– Det er klart at hovedtillitsvalgte skal kunne opplyse om tall på bemanning. Jeg er overrasket over at tillitsvalgte gis munnkurv, sier Linda Lavik, fylkesleder i NSF Viken. 

Lavik er opptatt av at ledelsen har åpenhet rundt gapet mellom planlagt og faktisk bemanning.

– Det er viktig å registrere den faktiske bemanningen for å vise problemet til de som bevilger ressursene og sitter høyere opp i systemet, sier Lavik.

Kommunalsjef Anita Nilsen har ingen kommentar til at hovedtillitsvalgte fikk munnkurv på denne måten.

Varsel i 2017

En sykepleier og verneombud ved Nesoddtunet varslet i 2017, på bakgrunn av henvendelser fra samtlige sykepleiekollegaer på sin avdeling.

Hun varslet i linjen, og saken kunne ha blitt løst der og da, men hun ble i stedet møtt med blant annet flere drøftelsesmøter og en advarsel.

Da varslet hun til kommunens varslingsutvalg om trakassering, fryktbasert ledelse og brudd på lovverket og etiske normer. Mer spesifikt varslet hun også om trusler om konsekvenser for utført arbeid som verneombud, trakassering av seg som person og utøvende sykepleier, samt lovbrudd hun mente ledelsen hadde begått ved å overvåke ansatte gjennom pasientjournalsystemet CosDoc.

Hun fikk etter hvert en tilsynssak mot seg som fremdeles pågår, og mottok en oppsigelse sommeren 2020. Nå har hun saksøkt Nesodden kommune for usaklig oppsigelse, ugyldig advarsel og gjengjeldelse mot varsler.

Hun ønsker ikke å bli intervjuet om saken, men Sykepleien har hentet inn fakta via andre kilder.

Varslingsutvalget innkalte kun lederne til intervju

Varslingsutvalget i Nesodden kommune består av varaordfører (leder), hovedverneombud og kommuneadvokat. Disse tre innkalte kun lederne ved Nesoddtunet til intervju den gangen i 2017, varsler selv ble ikke innkalt.

Varslingsutvalgets nåværende og tidligere leder får spørsmål om hvorfor her.

– Ikke forsvarlig saksbehandling

Professor emeritus Jan Fridthjof Bernt ved juridisk fakultet ved Bergen universitet reagerer på at varsler ikke ble innkalt til intervju.

– Dette høres ikke ut som forsvarlig eller betryggende saksbehandling, sier han og utdyper:

– Den rettslige problemstillingen i varslingssaken er åpenbart om det forhold det varsles om, kan innebære «uforsvarlig arbeidsmiljø», etter arbeidsmiljølovens § 2A-1, nr. 2, bokstav E. I en slik sak kan ikke varslingsutvalget bare kalle inn den ene parten til intervju.

– De får i tillegg et forklaringsproblem når de ikke innkaller verneombudet som har varslet. Dermed skyver de verneombudet ut på sidelinjen. Folk har et krav på å bli hørt når de varsler. Denne fremgangsmåten er i hvert fall ikke egnet til å skape ro om saken, sier Bernt til Sykepleien.

Kalte det personalsak og anbefalte en ny vurdering av tilsettingsforholdet

Deretter konkluderte varslingsutvalget i et brev til varsler at de ikke anså dette som en varslingssak, men en personalsak som skulle løses i linjeorganisasjonen.

Virksomhetsleder og kommunedirektøren fikk et helt annet brev. Der sto det også at varslingsutvalget anså det som en personalsak, hvorpå det var lagt til seks punkter.

Et av disse punktene var at «varslerens rolle som verneombud i denne saken anses som misbrukt». Et annet var at «varslingsutvalget anbefaler at det foretas en ny vurdering av tilsettingsforholdet.»

Det virker omtrent som at varslingsutvalget anbefaler at hun får sparken, etter kun å ha intervjuet den ene parten i saken.

Andre varsler som ble personalsaker

Sykepleien kjenner til to varsler fra to andre sykepleiere som også ble omgjort til personalsaker. Den ene varslet til varslingsutvalget, og den andre skrev brev til ledelsen. Ingen av dem tør å fortelle offentlig om sakene sine nå.

Sju spanske sykepleiere varslet i 2020

I mai i år skrev sju spanske innleide sykepleiere et brev som gikk til ledelsen ved Nesoddtunet, Ecura vikarbyrå som de var innleid fra, hovedtillitsvalgte for NSF, hovedverneombudet og verneombudene.

De varslet om arbeidsforholdene deres når de måtte gå som såkalte «toppen-sykepleiere». Det vil si å ha sykepleieansvar for de avdelingene som ikke har sykepleier på den gjeldende vakten.

De meldte om at de var slitne av å ha dette ansvaret alene som sykepleiere for flere avdelinger, at det ikke er bra å måtte forskyve noen oppgaver fordi de ikke rekker å gjøre dem, og at det ikke er riktig, verken for arbeidsmiljøet eller pasientene. Noen dager var de alene som sykepleier på vakt, og da hadde de ansvaret for opptil 122 pasienter.

De ba om å få ha to sykepleiere på toppen på kveldsvakter, i helger, på natta og når det er minst fire avdelinger uten sykepleier, samt å få bedre tillegg for ansvaret som medfulgte å ha toppen-stilling.

De ble ikke hørt. Så langt i år har sju innleide sykepleiere fra vikarbyrå sluttet, opplyser personalavdelingen ved Nesodden kommune.

Leder gikk fra møtet

Ingen fra vernetjenesten eller de lokale tillitsvalgte var med, men rådgiver Frank Ryghaug fra NSF Oslo stilte opp på et møte med ledelsen og de spanske sykepleierne om dette varselet i mai i år.

– Møtet handlet om forsvarlighet, bemanning og oppgavebelastning. Sykepleierne meldte om at de kunne ha 12 sårskift på ei vakt, og at de var alene med ansvaret for 122 pasienter. De hadde ikke tilgang til avvikssystemet, og ledelsen ved Nesoddtunet foreslo at de i stedet kunne sende bekymringer til nærmeste leder på e-post, forteller Ryghaug.

Fra notatene han laget i etterkant av møtet, skrev han at ledelsen ved Nesoddtunet ga uttrykk for at det var første gang de hadde opplevd at sykepleiere ved Nesoddtunet stiller spørsmål ved forsvarlighet og manglende samsvar mellom oppgaver og bemanning.

– Da opplyste jeg om at NSF var kjent med at det har vært tatt opp, også av faste ansatte den senere tid, sier Ryghaug.

Han spurte virksomhetslederen hvorfor ikke alle sykepleierne var med på dette møtet. Hvorfor skulle sykepleierne fra vikarbyrået skilles ut til et møte med dette temaet som vel angikk alle sykepleierne?

– Det fikk jeg ikke noe svar på. Virksomhetslederen gikk i løpet av møtet og overlot det til avdelingsleder, sier han.

– Kvikk-fiks og sosial dumping

Frank Ryghaug legger til at han ser på kommunens løsning med å bruke vikarbyrå og opprette en egen vakttype med høy vaktbelastning slik de har gjort det med «toppen»-sykepleierne på Nesoddtunet, som en kvikkfiks og noe som likner mistenkelig på sosial dumping.

– Hvordan da?

– Vikarbyrå-sykepleierne får en veldig tøff vaktbelastning, samtidig som de ikke får den samme kompensasjonen som de fast ansatte får. De får mindre.

– Hva kom ut av møtet?

– Ledelsen skulle gi de innleide sykepleierne tilgang til avvikssystemet og gå gjennom vaktlister, rapporter og oppgavebeskrivelser, deretter innkalle til et nytt møte. Men kravene ble ikke imøtekommet og vi hørte ikke noe om et nytt møte, sier Ryghaug.

– Ledelsen ga ikke inntrykk av at de oppfattet brevet formelt som en varsling. De orienterte heller ikke om kommunens varslingsrutiner på møtet. Men arbeidsgiver ga uttrykk for takknemlighet og forståelse for at brevet var sendt, sier Ryghaug.

Han vet ikke om ledelsen ved Nesoddtunet har tatt dette videre til varslingsutvalget i kommunen.

– Men jeg er bekymret for at det ikke har skjedd, sier Frank Ryghaug.

Sykepleien spør konstituert virksomhetsleder, Ulla Mantere, om brevet ble meldt som et varsel til varslingsutvalget og om innleide sykepleiere fra vikarbyrå nå har fått tilgang til avvikssystemet. Hun var ikke til stede på møtet, men skal sjekke. Vi hører ikke noe mer.

Kommunalsjef for helse og omsorg, Anita Nilsen, har fått fremlagt alt Frank Ryghaug sier over her, men har ingen kommentarer til det.

– Når det gjelder de innleide sykepleierne fra Ecura, var det ukjent for leder av sykehjemmet at disse var misfornøyde. Da hun ble kjent med det, tok hun kontakt med leder av firmaet Ecura, og saken ble gjennomgått og løst, sier Nilsen.

Fem varslere mistenktes å være utsatt for gjengjeldelse

Kommunepolitiker for Rødt, Geir Christensen, meldte til kommunedirektøren i år om at fem varslere som alle jobber på Nesoddtunet kan ha vært utsatt for gjengjeldelse fra arbeidsgiver. Kommunedirektøren ga kommunens varslingsutvalg i oppgave å undersøke om det kunne være slik Christensen var redd for.

Siden kommuneadvokaten skulle ut i pappaperm, ble det leid inn en ekstern advokat for anledningen. Resultatet av gjennomgangen var at ingen hadde blitt utsatt for gjengjeldelse. Lederen av utvalget blir spurt om dette her.

Varsler mot varsler

I løpet av 12 dager i april/mai i år, raste det inn seks nesten likelydende varsler til varslingsutvalget i Nesodden kommune. De var alle rettet mot sykepleieren og verneombudet ved Nesoddtunet sykehjem som varslet i 2017 og som nå hadde varselsaken sin oppe til ny vurdering for om hun hadde vært utsatt for gjengjeldelse.

De seks varslene inneholdt til sammen 45 kulepunkter.

Punktene virker som om de er skrevet etter samme mal: Bare påstander, uten tids-, steds- eller situasjonsangivelse:

 «Viser ikke respekt»

«XX sprer rykter, skaper uro, utrygghet og støy i arbeidsmiljøet.»

«XX viser ikke respekt og det skaper mindre motivasjon.»

«XX uttaler seg fritt til mediene og politikere,» var tre av punktene som ble varslet den 30. april.

«XX lyver til sine kolleger.»

«XX viser ikke respekt.»

«XX kommer med rasistiske utsagn», ble det blant annet lagt til de påfølgende dagene.

– Fikk ingen betydning

Leder av varslerutvalget, Eivind Hoff-Elimari, mener de seks varslene med de 45 punktene ikke fikk noen betydning for utfallet av den saken om gjengjeldelse de behandlet, som gjaldt samme person som fikk de 45 punktene mot seg.

– Alle intervjuer var for lengst gjort i sakene varslingsutvalget behandlet, før varsler på varsler kom inn. Og aldri brakte noen opp noe fra dem i sluttføringen av sakene varslingsutvalget behandlet selv, sier han.

Hoff-Elimari omtaler det å varsle mot varsler her.

Advokaten behandlet de seks varslene alene

Uansett ble de seks varslene behandlet kun av den innleide advokaten alene, altså den samme advokaten som var innleid av varslingsutvalget for å undersøke om de fem nevnte varslerne ved Nesoddtunet hadde vært utsatt for gjengjeldelser.

Han gjorde en faktaundersøkelse, hvor han hadde samtaler med flere personer. Sykepleieren som varslet i 2017 ba om at flere ble innkalt til intervju, og oppga i den forbindelse flere navn. Ingen av dem ble intervjuet.

Dette ble blant de foreløpig siste kapitlene fra Nesodden kommune i en varslersak som har rullet og gått siden 2017.

I juli fikk sykepleieren oppsigelsen fra arbeidsgiveren sin.

Faktaundersøkelser

Varslerens advokat, Kari Breirem, mener det har utviklet seg et nytt og lukrativt marked der ikke bare advokater, men også såkalte «faktagranskere» ser store muligheter.

– Dette kan ha sin bakgrunn i den ensidige fokuseringen på arbeidsmiljøproblemer i varslersaker, sier hun.

Faktagranskerne kan utøve både etterforskning, fremme påstand og dømme, en rolle som normalt ligger til rettsstatens organer gjennom politiet, påtalemyndigheten og domstolene.

– Erfaringene viser at jevnt over blir resultatet i favør av arbeidsgiver. Faktagranskerne er betalt av arbeidsgiver, mandatet er utarbeidet av arbeidsgiver med liten om noen mulighet for varsleren til innspill eller påvirkning, sier Breirem og legger til:

– Dersom varsleren eller fagforeningene hadde hatt de samme ressursene, ville også de kunne hentet inn tilsvarende.

– En rein og klar varslersak

Den 2. oktober leverte advokat Breirem inn stevningen mot Nesodden kommune, som altså saksøkes for usaklig oppsigelse, ugyldig advarsel og gjengjeldelse mot varsler.

– Har klienten din en sterk sak?

– Ja, ellers ville vi ikke gått til søksmål. Jeg er veldig kritisk til hvilke saker jeg tar. Men dette er en rein og klar varslersak, sier Breirem, som ikke vil uttale seg noe mer om saken før den skal behandles i Follo tingrett.

Ny virksomhetsleder

Den nye virksomhetslederen, Doreen Thompson, tar over roret på Nesoddtunet i november, etter at dette er skrevet. Hun har tidligere i høst uttalt til lokalavisen Akershus Amtstidende:

– Jeg er opptatt av at uønskede hendelser og avvik skal varsles om, for at de skal komme frem i lyset og at det dermed kan være mulig å gjøre noe med saken. Jeg er opptatt av at det skal være trygt å komme med slike meldinger, og at når vi håndterer slike saker, skal vi ha et systemperspektiv. Skjer en hendelse med én ansatt/beboer, så kan det sannsynligvis skje med flere. Det er sjelden hendelser skjer grunnet vond vilje hos enkeltpersoner.

Kommunedirektøren svarer ikke

Kommunedirektøren i Nesodden kommune, Wenche Folberg, fikk fire spørsmål om denne saken, men har valgt å ikke svare.

Sykepleien spurte:

– I oktober ble Nesodden kommune saksøkt for blant annet gjengjeldelse mot varsler fra Nesoddtunet. Har du en kommentar til det?

– Det er bare et knapt år siden Nesodden kommune sist ble dømt for gjengjeldelse mot varsler som var ansatt i Nav. Tilsier det at Nesodden kommune bør igangsette noen tiltak? Hvilke, i så fall?

– Hvis kommunen blir dømt også denne gangen, hva sier det om Nesodden kommunes ivaretakelse av varslere?

– Nesoddtunet sykehjem har hatt varsler som kommunen har omgjort til personalsaker (blant annet varsel til varslingsutvalget i 2017 og 2018). Og da sju spanske sykepleiere i mai varslet i brev til ledelsen og tillitsvalgt/verneombud om at de måtte gå alene med ansvaret for 122 pasienter, ble det ikke engang sett på som et varsel. Er det symptomatisk for Nesodden kommune å ikke anerkjenne eller gjenkjenne et varsel som et varsel?

I stedet fikk Sykepleien et skriv fra kommunikasjonssjef Stein Bjørnebekk.

På forespørsel forklarer Bjørnebekk hvorfor kommunen ikke vil svare:

– Ved å gi fullstendige svar på spørsmålene dine er vi bekymret for at enkelte vil kunne oppfatte det som at vi forsøker å påvirke saken som snart skal opp for retten. Det ønsker vi ikke å gjøre.

Kommunalsjefens ytterligere kommentarer

Kommunalsjef for helse og omsorg, Anita Nilsen, har ytterligere kommentarer om tall på bemanning og turnover:

– Sykepleiedekningen gjennom året varierer noe, slik kommunerevisjonens rapport viser (side 9–11). Som de fleste andre kommuner sliter også Nesodden med å rekruttere et tilstrekkelig antall sykepleiere. Av den grunn har sykehjemmet hatt behov for å leie inn sykepleiere, og det har skjedd gjennom rammeavtale med firma.

– En undersøkelse utført i 2019 viste at Nesoddtunet ikke hadde høyere turnover enn sammenliknbare institusjoner.

Nilsen vedlegger samme tall som hun og daværende virksomhetsleder Sølvi Bruflat la frem på kommunestyremøtet den 28. august 2019, og som viser hvor mange fast ansatte (både sykepleiere, helsefagarbeidere og assistenter) som sluttet på Nesoddtunet 2016–2018:

• I 2016 var det 35 fast ansatte som sluttet. Dette utgjør 13,8 %.
• I 2017 var det 19 fast ansatte som sluttet. Dette utgjør 6,4 %.
• I 2018 var det 35 fast ansatte som sluttet. Dette utgjør 12,4 %.
• De fleste som sluttet, hadde mindre helgestillinger eller var ansatt i under 50 % stilling.

– Til sammenlikning oppgir KS (kommunenes arbeidsgiver- og interesseorganisasjon) at turnover for hele Kommune-Norge var på 13,6 prosent fra 2017 til 2018. For sykepleiere var turnover 14 prosent, for helsefagarbeidere 9,5 prosent og for assistenter 28 prosent, sier Nilsen.