fbpx – Varslingsutvalget er ingen domstol Hopp til hovedinnhold

– Varslingsutvalget er ingen domstol

Bildet viser Eivind Hoff-Elimari
UT AV KOMMUNEN: Leder av Nesoddens varslingsutvalg, Eivind Hoff-Elimari, foreslår at varsler som handler om gjengjeldelse og saker der varsleren har en historie med personalsaker fra tidligere, behandles utenfor kommunen. (Foto: Siv Seglem)

Varaordfører på Nesodden Eivind Hoff-Elimari (MDG) sier varslingsutvalget innkaller alle berørte parter til intervju i de sakene han har vært med på å behandle. Men hvor uavhengige er de tre medlemmene?

Varaordfører Eivind Hoff-Elimari er leder av Nesoddens varslingsutvalg, som også består av kommuneadvokat og hovedverneombud. Hit kan kommunens ansatte varsle dersom de opplever kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.

Årets saker

I årsrapporten fra utvalget for 2019 står det at de har undersøkt sju varslingssaker. Fire gjelder skolene i Nesodden, to gjelder et fagområde i kommunen og ett gjelder varslingsutvalget selv. Tre ble ikke ansett som varsler, resten ble videresendt kommunedirektøren med varslingsutvalgets vurderinger og er unntatt offentlighet.

– Hittil i år har vi behandlet seks varslersaker, sier Hoff-Elimari.

Fem av dem er de fra Nesoddtunet, som kommunepolitiker Geir Christensen varslet kommunedirektøren om, og gjaldt mulig gjengjeldelse (omtalt i denne saken).

Siden kommuneadvokaten skulle ut i pappaperm, ble det leid inn en ekstern advokat som gjorde jobben sammen med Eivind Hoff-Elimari og hovedverneombudet. Konklusjonen var at ingen hadde vært utsatt for gjengjeldelse.

Forskjell på avvik og varsel

Varsling er at en arbeidstaker eller innleid arbeidstaker sier ifra om et kritikkverdig forhold på egen arbeidsplass. Et kritikkverdig forhold forstås som et brudd på lover og regler, brudd på skriftlige etiske retningslinjer i virksomheten eller brudd på etiske normer som det er bred tilslutning til i samfunnet.

Det betyr ingenting hva en kaller det eller hvordan det kategoriseres (som avvik, klage, bekymringsmelding, si ifra og så videre). Det er innholdet i det de sier ifra om, og hvem som sier ifra, som avgjør om det er et varsel.

Avvik er brudd på kravene i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen. Innenfor dette regelverket klassifiserer vi alle uønskede hendelser som kan føre til eller har ført til skade, som HMS-avvik. Dette kan være skade på mennesker, materiell eller miljø.

Avvik kan også være brudd på viktige prosedyrer, instrukser eller rutiner i virksomheten. Mange virksomheter melder avvik om hendelser som ikke er lovbrudd, men som er brudd på interne HMS-prosedyrer.

Innholdet i avviket avgjør om avviket også er et varsel.

Kilde: Arbeidstilsynet

Ikke noe arkiv før 2017

Varaordføreren forteller at utvalget ble opprettet i 2008. Han har vært med siden i fjor høst, etter valget. Som politiker for MDG er han også nestleder av helse- og omsorgskomiteen i kommunen.

Siden han er varaordfører, blir han i henhold til retningslinjene automatisk leder av varslingsutvalget.

– Hvor mange saker har dere behandlet siden 2008, og hvor mange av dem er fra helse- og omsorgssektoren?

– Det har jeg ikke tall på fra før 2017.

– Hvorfor har dere ikke et arkiv som går lenger tilbake enn 2017?

– Det må du spørre tidligere sekretær i utvalget om. Jeg vet at rutinene for behandling av varsler i utvalget var mindre formalisert tidligere, og saker ble ikke arkivert digitalt før 2017. Dette ble da ryddet opp i, på initiativ fra ny rådmann, og varslingsutvalget fikk den arbeidsformen det har i dag.

Sykepleien ringer tidligere stabssjef Knut Helge Rønning, som var sekretær for varslingsutvalget til 2017. Han husker ikke om utvalget arkiverte sakene, men henviser til instruksen. Muligens står det der at sakene skal slettes etter et år, mener han.

Sykepleien spør Hoff-Elimari om hva som står i instruksen. Han sier de har ikke noen instruks utover retningslinjene for intern varsling av kritikkverdige forhold i Nesodden kommune. Der står det ingenting om noe arkiv eller hvordan sakene skal oppbevares.

Mandatet

– Hva er mandatet til utvalget?

– Å undersøke om det foreligger kritikkverdige forhold. Og så kommer vi med anbefalinger til kommunedirektøren, sier Hoff-Elimari.

– Anbefalinger om hva som må gjøres?

– Ja, men det er opp til kommunedirektøren å bestemme. Anbefalingene er ikke nødvendigvis svart/hvitt – «her er det ingen kritikkverdige forhold, ingenting behøver å gjøres», eller «her er det kritikkverdige forhold som må ryddes opp i». Varslingsutvalget er ingen domstol. Selv om vi ikke gir varsler medhold i det det varsles om, kan det være nyanser vi har oppdaget, og som vi mener kommunen kan gjøre noe med.

– Men dere balanserer like ved, og kan kanskje oppleves som en domstol av enkelte som varsler?

– Nei, for eksempel så møtes aldri partene i varslingsutvalget, og det er en prinsipiell, helt grunnleggende forskjell. Og som sagt gir vi kun anbefalinger til kommunedirektøren.

Varslingsutvalget har en prosess på gang hvor de jobber med nye og bedre retningslinjer for både varslingsutvalget og varslerne.

– De håper jeg blir klare om få måneder, sier Hoff-Elimari den 20. oktober.

– I hvor mange saker har varsler fått medhold?

– To kritikkverdige forhold har blitt konstatert siden 2017, hvorav én av sakene var i helse- og omsorgssektoren.

Uavhengighet

– Hvorfor ble varslingsutvalget opprettet?

– Tanken bak er at det er hensiktsmessig at varsler håndteres uavhengig av kommunens administrasjon og av et organ som til sammen representerer en bredde i kunnskap og perspektiver.

– Hvor uavhengige er dere da, kommuneadvokaten er jo ansatt av administrasjonen, og du som varaordfører er politiker i posisjon og neppe interessert i at det kommer ut så mye negativt om å jobbe i kommunen?

– Kommuneadvokatens uavhengighet hviler på vedkommendes advokatbevilling. Hovedverneombudet har et verv som sikrer uavhengighet og god forståelse av saksfelt som varsling omfatter. Og varaordfører er med som ledende folkevalgt, uten å ha et direkte forhold til kommunedirektør. For øvrig er det åpenbart at dersom en varsler får inntrykk av at varslingsutvalget er partisk eller forutinntatt, taper absolutt alle parter, fordi man ikke kommer videre i saken. Da kommer det ut mye negativt, sier Hoff-Elimari.

Gransker kommunen seg selv?

– Men det var ikke så veldig overraskende at dere fant at ingen av de fem fra Nesoddtunet var utsatt for gjengjeldelse, man kan vel nesten si at her gransket kommunen seg selv? Hovedverneombudet hadde jo behandlet et par av sakene før, hvorav en av dem var påstander om nettopp gjengjeldelse.

– Nei, varslingsutvalget har ikke behandlet seg selv. Påstandene om gjengjeldelse gjaldt virksomheten, ikke varslingsutvalget, så jeg ser ikke hvordan hovedverneombudet skulle være inhabilt.

– Skulle dere ha kommet til at det var gjengjeldelse, hadde det antakelig blitt fryktelig dyrt og en stor ripe i lakken for en kommune som seinest i fjor ble dømt for gjengjeldelse mot varsler?

Kommunen er blitt dømt en gang for gjengjeldelse mot varsler, i en sak som gjaldt en helt annen del av kommunen og som aldri kom til varslingsutvalget. De gangene varslingsutvalget har gitt varsler medhold, har det ikke kostet kommunen noe.

Forskjell på personalsak og varslingssak

Varselet fra 2017 (omtalt i denne saken) ble betegnet som personalsak og ikke varslingssak.

– Hvordan definerer dere forskjellen på de to?

– For visse typer saker kan de lett flyte ofte over i hverandre. Når vi har diskutert nye retningslinjer, har vi kommet til at spesielt to typer saker kan lide under det: Der det handler om gjengjeldelse, og der varsler har en historie med personalsaker fra tidligere. Men det betyr ikke at du ikke skal varsle hvis du har en personalsakshistorikk.

– Hva betyr det, da?

– At i sånne saker er det en risiko for at det blir vanskelig å skille de to aspektene i et sakskompleks. Vi forholder oss til arbeidsmiljøloven, som skiller dem ved å definere forhold som «kun gjelder arbeidstakers eget arbeidsforhold» som ikke-varsler. Men når man kommer til saker av de to typene jeg nevnte, ser man at den avgrensningen ikke er lett å tolke: Varsler kan for eksempel mene at om hen opplever noe negativt fra sin leder, skyldes det at hen har sagt ifra om noe tidligere, mens lederen kan mene noe annet. Da har vi i varslingsutvalget lyttet til begge parter, og andre, for å prøve etter beste evne å sortere i hva som er hva.

Hva er en personalsak?

Personalsaker er saker der arbeidsgiver må korrigere eller er misfornøyd med en arbeidstakers arbeid eller atferd, og hvor konflikten ikke lar seg løse ved en uformell samtale. Dette kan for eksempel dreie seg om brudd på arbeidsavtalen.

I noen tilfeller oppfatter arbeidsgiver og arbeidstaker situasjonen ulikt: En arbeidstaker kan oppleve korrigering av egen atferd som gjengjeldelse etter varsling (at varslingssaken blir omgjort til en personalsak), mens arbeidsgiver opplever at arbeidstakeren oppfatter en nødvendig korrigering som gjengjeldelse (at en personalsak blir gjort til en varslingssak).

Husk at en del forhold ligger innenfor arbeidsgivers styringsrett og kan ikke sorteres under gjengjeldelse.

Kilde: Arbeidstilsynet

Intervjuet kun den ene parten

Da sykepleieren fra Nesoddtunet varslet i 2017, kalte varslingsutvalget kun ledelsen inn til intervju. Hun fikk ikke anledning til å imøtegå de eventuelle påstandene som kom frem der.

– Hvorfor ble kun den ene parten innkalt til intervju?

– Det må du spørre daværende leder Erik Adland om.

– Er det en gjengs fremgangsmåte for utvalget nå?

– Nei, i de seks varslene vi har behandlet i år, har vi snakket med alle berørte parter, sier Hoff-Elimari.

Tidligere varaordfører Erik Adland (H) svarer på e-post:

– Varslingsutvalget mottok i 2017 et omfattende skriv med mange vedlegg fra denne personen. Etter en vurdering av saken i forhold til innhold og den omfattende saksmengden, mente utvalget at dette dreide seg om en pågående personalsak. Utvalget valgte derfor ikke å gå videre med varslingssaken.

Sykepleien har sett de to ulike svarene som ble utarbeidet etter at saken var ferdigbehandlet, der utvalget anbefaler arbeidsgiver å gjøre en ny vurdering av tilsettingsforholdet.

Vi gjentar derfor spørsmålet om hvorfor de valgte å kun kalle inn lederne til intervju, ikke varsleren, men får ingen ytterligere forklaring fra Erik Adland.

Varsel mot varsler mot varsler

Seks nye varsler med 45 kulepunkter, mange av dem likelydende, kom tikkende inn på hun som varslet i 2017 i vår, mens varslingsutvalget behandlet de fem sakene fra Nesoddtunet.

Hoff-Elimari sier at det viser dilemmaene knyttet til varsling og hvordan man skal få til et godt system for behandling av dem.

– Vi kunne fått enda en runde med varsel på varsler på varsler, det blir som et barnerim til slutt. Det kan se komisk ut fra utsiden, men fra innsiden av et arbeidsmiljø er det dypt tragisk.

Han tror ikke noen bruker dette taktisk.

– Men vi lever alle i hver våre subjektive virkeligheter. Slik varslingssystemet fungerer i dag, kan det gjøre konfliktnivået på en arbeidsplass verre.

– Jeg har ikke alle svarene, men tror det er fornuftig om varsler som handler om gjengjeldelse, og saker der varsleren har en historie med personalsaker fra tidligere, behandles utenfor kommunen. For eksempel av et advokatkontor.

Varslerne på Nesoddtunet Forrige artikkel – Krevende sak med flere sider Neste artikkel