Tester ut digital oppfølging av sykepleierstudenter i praksis

– Jeg skulle gjerne hatt en slik app da jeg var student.

Det sier sykepleier Benedicte Flom, som til daglig jobber ved St. Hanshaugen omsorgssenter i Oslo.

Denne høsten har hun vært med å teste ut en ny modell for digital oppfølging spesialutviklet for sykepleierstudenter i praksis.

– Da jeg selv var i praksis, opplevde jeg veiledere som hadde liten tid til meg som student. Med en slik app blir det mye nærere og hyppigere kontakt mellom veileder, student og lærer.

Digital oppfølging

Appen Flom snakker om, heter Topp sykepleie og er utviklet av Lovisenberg diakonale høgskole i samarbeid med programvareutvikleren Moso. Den inngår i et større forskningsprosjekt om digital oppfølging av sykepleierstudenter under praksisperiodene.

Appen skal brukes i samarbeidet mellom veileder, student og lærer. Studenten fyller ut daglige planer og rapporter. Veileder gir på sin side tilbakemeldinger i form av tekst eller tale og læreren kan følge utviklingen underveis.

 I den simulerte uttestingen Flom har vært med på, har hun spilt rollen som «veileder», mens sykepleierstudent Dina K. Ommundsen har testet ut appen som «student».

Ommundsen tror den kan bidra til å gjøre utbyttet studenter får av praksisperiodene, mer strukturert og likt. Hun mener den gir både studenter og veileder mer ansvar for læringen.

– Både jeg og flere medstudenter har hatt heller dårlig erfaring fra praksis. Det er på høy tid at læringsutbyttet tas mer seriøst, mener hun.

Hun synes appen ga henne som student bedre innblikk i egen progresjon og læringsutbytte underveis.

– Du får også dokumentet studentenes dedikasjon og initiativ langt bedre.

Kan følge utviklingen

Selv om det kun er halvannet år siden Benedicte Flom selv fikk sin sykepleierautorisasjon, har hun alt flere ganger hatt veiledningsansvar for studenter i praksis.

Også hun tror appen kan bidra til mindre overraskelser underveis og jevnere utbytte.

– Jeg har selv opplevd å sitte som student i midt- eller sluttvurdering, der veileder sier at de ikke har hatt særlig tid til å følge meg opp. I appen har man alt skriftlig, og lærerne kan følge utviklingen til sine studenter fra dag til dag.

Etterlyste tettere kontakt

Forskningsprosjektet ledes av førsteamanuensis ved Lovisenberg Diakonale Høgskole (LDH), Andréa A.G. Nes. Hun forteller at utgangspunktet var et behov for å tenke nytt om praksis.

– Vi så at utfordringene var de samme år etter år. Både studenter, veiledere og lærere etterlyste tettere kontakt og bedre informasjonsflyt i praksisperioden.

Nes forteller at varierende kompetanse og oppfølging fra praksisveiledere også skaper mye frustrasjon.

– Ofte blir det dokumentert veldig lite gjennom praksisperioden. Med dette verktøyet registreres det daglig, og studenter kan følges opp på en helt annen måte.

Manglet i markedet

Nes, som selv er utdannet sykepleier, forsvarte i 2017 sin doktorgradsavhandling om et behandlingskonsept ved hjelp av smarttelefon for personer med kronisk sykdom, og har undersøkt virkningsmekanismer av slik i behandlingskonsept.

Hun mener erfaringene herfra har kommet til nytte i det pågående prosjektet.

– Det finnes en rekke digitale læringsverktøy og apper fra før. Hvorfor trengs et helt eget for sykepleiere?

 – Vi undersøkte i forkant hva som fantes i markedet, men det var ingenting som dekket våre behov fullt ut.

Sykepleien har tidligere skrevet om prosjektet Elektronisk studentvurdering (ESV) som Sykehuset Innlandet, NTNU i Gjøvik og Høgskolen i Innlandet har testet ut, og Prodopp (Prosjekt digitalt støttet oppfølging) der lærere ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), campus Stord brukte virtuelle møter som pedagogisk verktøy til å veilede studentgrupper i praksis.

– Vi vurderte samarbeid med NTNU, men fant ut at modellen de brukte for vurdering, ikke var aktuell for oss. Prodopp kjente jeg ikke til fra før, men det ser ut til å likne på et annet prosjekt ved LDH med virtuelle refleksjonsgrupper. I Prodopp er det uansett snakk om å bruke eksisterende verktøy, som Skype, og ikke utvikle noe nytt, slik vi gjør.

Vil stimulere til kritisk tenkning

Nes forteller at målet med veiledningsmodellen ikke bare er økt effektivitet, men også å forbedre kommunikasjon mellom lærer, student og veileder. De ønsker også å stimulere mer til kritisk tenkning hos studenter, øke kompetansen hos studenter og veilede, samt minske variasjoner av veiledning studenten får i praksis.

– Hva sykepleierstudentene får ut av praksis, burde ikke være avhengig av hvor de havner, sier hun.

Prosjektet ved LDH har et foreløpig budsjett på ni millioner kroner, hvorav rundt halvparten er støtte fra Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (DIKU). Resten finansieres internt av LDH.

Midlene er budsjettert til å vare ut 2022, og målet er at modellen og appen skal være fullt implementert og i bruk for alle studenter ved LDH i 2024.

– Hvordan skal videre drift og utvikling finansieres?

– En app må videreutvikles for å overleve, og det koster. Det er ikke avklart hvordan vi løser dette. LDH eier rettighetene, men vi ser for oss et videre samarbeid med Moso, sier Nes.

– De har tidligere utviklet veiledningsverktøy for å støtte lærer- og barnehagelærerutdanninger. Dette verktøyet finansieres i dag gjennom lisensiering. Det kan være en mulighet, forklarer Nes.

– Hovedmålet for LDH er uansett ikke å tjene penger på dette, men å øke kvaliteten på utdanningen.

Reell uttesting neste år

Uttestingen som blant andre Benedicte Flom har vært med på, har til nå kun vært i form av simulering, der deltakerne har «spilt» ulike roller.

Over nyttår startes det opp med uttesting i reell setting, med rundt 30 ekte førsteårsstudenter ved LDH i praksis, samt et pilotprosjekt i Agder. Til våren utvides den reelle testingen med totalt 100 studenter i en randomisert, kontrollert studie. Benedicte Flom håper å få være med videre, og er spent på hvordan det vil bli å bruke appen i en ekte setting.

– Noen formuleringer i appen kunne virke litt konstruerte, men virkeligheten er ikke alltid slik som det står i bøkene.

Under simuleringen måtte hun og studenten ty en del til fantasien, og ifølge Flom brukte de rundt en halv time daglig på å dokumentere gjennom appen.

– I en reell setting vil det nok gå mye raskere, tror hun.

– Men vi har jo en travel hverdag, så det må uansett settes av tid, slik at veileder får gitt skikkelig tilbakemelding.

For ordens skyld: Redaktør i Sykepleien forskning, Edith Lillian Roth Gjevjon, er leder for bachelorutdanningen ved LDH og medarbeider i prosjektet.