​​​​​​​Tror språkvansker kan gjøre pasienter utrygge

– Uansett hvem som står for slike ytringer, er det uakseptabelt i et arbeidsmiljøperspektiv.

Slik kommenterer leder av Norsk Sykepleierforbund (NSF), Lill Sverresdatter Larsen, funnene fra Sykepleiens spørreundersøkelse om diskriminering.

Her svarer 1 av 4 sykepleiere at deres kolleger er blitt utsatt diskriminerende eller hatefulle ytringer det siste året. I mer enn 6 av 10 tilfeller antas sykepleierens hudfarge å være en motivasjon bak ytringen, og – som NSF-lederen påpeker – er det ofte pasienter som står bak.

Utrygge pasienter

Larsen sier til Sykepleien at NSF har hatt flerkulturelt arbeidsmiljø som tema i flere år, blant annet fordi andelen med minoritetsbakgrunn i befolkningen øker og flere fra ikke-vestlige land blir sykepleiere.

– Utfordringen kan sees opp mot holdninger i samfunnet og befolkningen generelt, mener Larsen.

– Pasienter som ytrer seg diskriminerende, speiler på den ene siden disse holdningene. Men på den andre siden må vi også forholde oss til at språkvansker og kommunikasjonsutfordringer, som flere av sykepleierne med etnisk minoritetsbakgrunn har, kan føre til at pasientene blir utrygge i møtet med helsepersonell som de ikke klarer å kommunisere med. Det kan være en årsak til at de ikke ønsker at sykepleiere/helsepersonell med minoritetsbakgrunn skal bistå dem.

– I Sykepleiens undersøkelse er det en større andel respondenter som oppgir «hudfarge» (63 prosent) heller enn «etnisk/nasjonal opprinnelse» (50 prosent) som antatt motivasjon bak diskriminering av deres sykepleierkolleger. Også i fritekstsvar er det mange som peker på at sykepleiere møtes med skepsis fra pasienter på grunn av hudfarge. Er det ikke en risiko for at man for raskt peker mot språkvansker der det er andre årsaker som ligger bak?

– Svaret «hudfarge» kan romme erfaringer som omhandler nettopp språkvansker, men også definitivt fordommer knyttet til eksempelvis kunnskapsnivå. Begge deler må diskuteres, og undersøkelsen viser at arbeidsgivere må ha særlig oppmerksomhet rettet mot diskriminering av ansatte med annen hudfarge.

Inkluderingsprosjekt

NSF jobber ifølge Larsen for at helsetjenesten, virksomhetene og ansatte skal forebygge diskriminering og ikke akseptere diskriminerende ytringer. Hun viser til punkt 4.4 i Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere, som lyder: «Sykepleieren motarbeider enhver form for diskriminerende atferd overfor kolleger.»

NSF-lederen viser også til et inkluderingsprosjekt som fylkeskontoret i Oslo har ansvar for, i samarbeid med blant annet Organisasjon mot offentlig diskriminering (OMOD) og Helsedirektoratet.

– Et av delprosjektene handler om kommunikasjon og språk da det er en gjennomgangsutfordring, sier Larsen.

Larsen forteller at det nå utvikles et språkkurs for sykepleiere, samt filmer som viser forskjellige aktuelle situasjoner.

– Vi har hatt en regionsamling der tema gjennomgående har vært diskriminering av ulike grupper, ikke bare etniske, men også i forhold til kjønn, kjønnsuttrykk og seksuell legning, samt sykepleiere som uttaler seg om ulike faglige og samfunnsaktuelle tema og hvordan vi kan bistå når de opplever diskriminering og hets, herunder netthets.

Et lederansvar

Larsen er opptatt av at både ledere, tillitsvalgte, sykepleiere og annet helsepersonell tydeliggjør at diskriminerende ytringer og handlinger ikke tolereres, verken fra pasienter eller kollegaer.

– Dersom en pasient, med eller uten kognitiv svikt, nekter å la seg pleie av en sykepleier på grunn av hudfarge eller etnisk/nasjonal opprinnelse, må leder ta hovedansvaret for å håndtere dette, sier NSF-lederen.

– Leder må gjennom dialog både ivareta pasientens behov og sykepleieren som utsettes for problemet. Sykepleieren må selv bruke sin sykepleierkompetanse og pasientforståelse i tilnærmingen for å håndtere situasjonen der og da. Leder og kollegaene blir viktige støttespillere for å bistå i situasjonen.

NSF-lederen understreker at slike diskriminerende ytringer og handlinger må meldes som avvik og håndteres kollektivt som et arbeidsmiljø.

– Det er både en faglig utfordring og en uakseptabel arbeidsmiljøutfordring som leder i samarbeid med fagmiljø, tillitsvalgte, verneombud og ansatte i sektoren eller avdelingen må få frem i lyset, slik at virksomheten etablerer en handlingskompetanse som er faglig forsvarlig for både sykepleierne og pasienten, sier Larsen.

Kritiserte «blendahvitt» NSF

I 2015 påpekte leder av OMOD, Akhenaton Oddvar de Leon, fraværet av minoritetspersoner blant dem som stilte til valg på landsmøtet i NSF. Han sendte e-post til forbundet og skal den gangen ha fått til svar at NSF skulle jobbe med saken.

– Så vidt jeg kan se er det ingen i dagens forbundsstyre med minoritetsbakgrunn. Er ledelsen i NSF godt nok rigget til å vurdere utfordringene deres medlemmer møter på dette feltet?

– Det er per i dag flere og flere sykepleiere med etnisk minoritetsbakgrunn som tar på seg tillitsverv, hovedtillitsvalgtverv og fylkesstyreverv. Med erfaring og trening i disse vervene kommer også muligheten til å stille sitt kandidatur til verv i for eksempel forbundsstyret, svarer Larsen.

– Vi forventer en utvikling her. Vi mener at våre vedtekter legger til rette for at alle sykepleiere kan stille til verv på lokalt og sentralt nivå.

NSF-lederen forteller at diskriminering også er et tema er i tillitsvalgtopplæringen, samt gjennom arbeidet for inkluderende arbeidsliv i Unio og partssammensatte utvalg.

Hun viser ellers til etableringen av en faggruppe i NSF for migrasjonshelse og flerkulturell sykepleie.

– Gruppen setter fokus på sykepleiertjenesten og et flerkulturelt helsevesen som da inkluderer helsetjenester for etniske minoriteter.