– Har effektivitetstyranniet ingen ende?

Det hele går ut på at helsefagarbeidere og sykepleiere skanner seg inn til den enkelte bruker, og de skanner seg ut når oppdraget er ferdig. Det er montert en elektronisk QR-kode i inngangspartiet hos alle brukere som mottar hjelp fra hjemmetjenesten.

Altså går kommunen til anskaffelse av et IKT-system som registrerer alle bevegelser hos medarbeiderne. Ledere vet nøyaktig hvor mange minutter en sykepleier bruker fra vedkommende går ut av vaktrommet til vedkommende er skannet inn til pasienten.

Ut ifra et leders perspektiv er dette nyttig. Registreringen kan vise til nøyaktig tidsbruk, og vil gjøre det mulig å utarbeide gode dagsplaner.

Men, er det så enkelt?

En ny form for stoppeklokke?

Det er ikke så enkelt. I hvor mange år har ikke hjemmesykepleien drevet med denne registreringen og i perioder fått ramsalt kritikk for stoppeklokkeledelse? Hver bruker får innvilget hjelp, og det estimeres et tidsbruk. Holder ikke det? Hva er den egentlige hensikten?

Yrkesetiske retningslinjer sier dette: 

«Sykepleieren bidrar til utforming og gjennomføring av faglig forsvarlig, god og omsorgsfull praksis. Sykepleieren har et personlig ansvar for at egen praksis er faglig, etisk og juridisk forsvarlig.»

Sykepleierens ansvar er klart og konsist, men hva gjør det med etikken og omsorgen i et miljø så fokusert på effektivitet og kontroll? Er det lett å holde på sykepleierne i dette klimaet? Eller er det bare positivt?

I kap. 9 i Arbeidsmiljøloven er temaet kontrolltiltak i virksomheten. Loven krever at alle helsefagarbeidere og sykepleiere må orienteres om hvorfor dette settes i sving, og de praktiske konsekvensene må kartlegges. Det skal også estimeres en varighet for lengden på prosjektet. Arbeidsgiver skal sammen med arbeidstakernes tillitsvalgte og verneombud jevnlig evaluere behovet for de kontrolltiltak som iverksettes. Blir alt dette fulgt?

Hvilken ledelse skal vi satse på?

Det kan virke som om effektivitetstyranniet ingen ende har. Det har i årevis blitt registrert tidsbruk hos brukere. Hvor er det rom for det individuelle? Hva har registreringen ført til?

Som sykepleiere og helsefagarbeidere arbeider vi i ulikt tempo, noe som ledere har en lovmessig plikt til å ta høyde for. Vi bor i Norge med skiftende vær og lange vintre, og ikke minst vil det enkelte dager oppstå uforutsette situasjoner hos en eller flere brukere. Det er mange forhold som tilsier at et nøyaktig tidsestimat i hjemmetjenesten er umulig.

Effektiviteten er god der den spiller på lag med det menneskelige, men der den i praksis forventes at mennesker er en gjenstand og at alt kan standardiseres, går det hele over til å bli et tyranni.

NB! Rådet for sykepleieetikk vil gjerne høre dine erfaringer med QR-koder om det er i din kommune.