Bør sykepleierstudenter få lønn i praksisperiodene?

Jade-Celine Haraldsen er tredjeårs sykepleierstudent ved VID vitenskapelige høgskole i Oslo. Hun jobber ved siden av studiet, også i praksisperiodene. Haraldsen har gått fra praksisjobb til deltidsjobb på samme dag, noen ganger flere ganger i løpet av en uke. Hun har alltid hatt helserelaterte deltidsjobber. 

– Det blir slitsomme og lange dager, sier hun til Sykepleien. 

I Norge er det kun journaliststudenter som har krav på lønn for praksisperioden. Dette er en avtale Norsk Journalistlag har forhandlet frem med arbeidsgiversiden for en god del år siden.

Fikk avslag på husleien

–  Hvordan er hverdagen din i praksisperiodene?

– Det er ganske tøft, spesielt her i Oslo. Det er dyrt å bo og leve her, sier Jade-Celine Haraldsen. 

Sykepleierstudenter får på lik linje som andre studenter i Norge, et månedlig stipend på omtrent 8200 kroner. For flere studenter strekker stipendet sjelden lenger enn til husleien. Jade-Celine Haraldsen bor alene og har en husleie på 8100 kroner per måned. 

– Men jeg har fått avslag på 500 kroner på husleien nå i praksisperioden, sier sykepleierstudenten. 

Med omtrent 500 kroner til overs etter betalt husleie, må Jade-Celine Haraldsen kombinere praksisperiodene med jobb for å tjene penger til livets opphold. 

Der hun nå er i praksis, i hjemmesykepleien, lar ikke praksisvaktene og deltidsjobben seg kombinere. 

– Da må jeg enten jobbe i helger eller prøve å få korte vakter, som ofte går utover det sosiale.

Mye jobb for lite penger 

Sykepleierstudentene er i praksis fire av fem dager i uken, der den siste dagen i utgangspunktet er studiedag og skal brukes på skolearbeid.

– På studiedagen må vi jo jobbe, sier Jade-Celine Haraldsen. 

Studentene har ofte ukentlige leveringer av ukelogg, refleksjonsnotat eller et arbeidskrav. 

– Det er mye skole ved siden av praksisperiodene, og jeg får sjeldent mulighet til å jobbe med skolearbeid under en vakt. Det har jeg heller ikke lyst til å spørre veilederen min om, sier Jade-Celine Haraldsen og legger til: 

– Så det blir mye jobb for lite penger, ler hun. 

Skillet mellom ansatt og student

NSF Student er ikke for betalt praksis for sykepleierstudenter.

– Vi erkjenner at praksis kan være med på å gjøre arbeidssituasjonen litt vrien, men idet studentene får betalt, går de også fra å være studenter til å bli betalt arbeidskraft. Det skillet der mener vi det er viktig å opprettholde, sier nestleder i NSF Student, Martin Ottesen Wichstad.

NSF Student ønsker å heve stipendet 

I arbeidsmiljøloven står det at arbeidstakeren skal ha minst elleve timers hvile mellom vaktene. Mange studenter går fra praksisjobb til deltidsjobb på samme dag.

– Vi tror ikke lønnet praksis vil løse det problemet, derimot vil det være en risiko for at studenter blir utnyttet i større grad enn nå, sier leder i NSF Student, Ingvild Berg Lauritsen. 

Hun tror at dersom studentene ikke hadde opplevd praksisvaktene som arbeidsdager, hadde ikke behovet for lønnet praksis vært like stort. 

– Det er derfor det er viktig at studenter får være studenter, slik at de får mulighet til å utvikle seg. Det er tøft å være i praksis, men det er også et tøft yrke vi skal inn i. Det er dessuten vanlig at studenter jobber ved siden av lange skoledager, sier NSF-lederen. 

NSF Student foretrekker å heve grunnbeløpet på stipendet, fremfor at studentene får betalt i praksisperiodene. 

Studiestøtteordningene er generelle 

Så hvorfor kan ikke sykepleierstudenter eller andre studenter i ulønnet praksis få høyere stipend i praksismånedene? 

Lånekassens ordninger er politisk bestemt og avhengig av budsjettprosessen i Stortinget. Det må fattes vedtak i relevante politiske prosesser dersom det skal endres vilkår i deres ordninger.

– Det er viktig for regjeringen å gi studenter en bedre økonomisk hverdag. Derfor har vi økt studiestøtten, slik at studenter, enten de er i praksis eller ikke, får 14 600 kroner mer i året nå enn i 2013, sier statssekretær i kunnskapsdepartementet Rebekka Borsch (V). 

Støtten i Lånekassen er uavhengig av praksis 

Støtten i Lånekassen er uavhengig av om en student er i ordinær undervisning eller i praksis.

– Enkelte utdanninger har større innslag av praksis enn andre. Også når studentene er i ordinær undervisning, vil en del studenter jobbe ved siden av studiene. Hvordan den enkelte tilpasser dette, for eksempel ved arbeid om sommeren eller underveis i undervisningsåret, vil variere fra student til student, sier Borsch. 

Regjeringen foreslår for øvrig flere endringer i Lånekassens støtteordninger fra høsten 2020. Blant annet vil personer over 30 år og studenter med barn kunne få tilleggslån på opptil 100 000 kroner per år, som kan søkes om i perioder der de har ekstra behov. En utvidelse av rettighetene til lån og stipend i Lånekassen har budsjettmessige konsekvenser og må vurderes opp mot andre tiltak for å bedre vilkårene for studentene.

Intense uker 

Studenter skal verken være arbeidskraft eller en ressurs for den institusjonen de er i praksis i, de skal være der for å lære, mener NSF Student. Likevel viser de forståelse for ønsket mange studenter sitter med om betalt praksisperiode.

– Jeg forstår at det er mange som synes at vi bør få betalt en sum i praksisperiodene. Det er veldig intense uker når man jobber i praksis og må jobbe ved siden av for å få økonomien til å gå rundt, sier nestleder Wichstad og legger til:

– Jeg har selv hatt nattevakter i praksis, dratt hjem og sovet noen timer, og så dratt på kveldsvakt for deltidsjobben min.

Studenter blir utnyttet som arbeidskraft 

NSF Student-leder Ingvild Berg Lauritsen har selv vært blant studentene som ønsker betalt praksisperiode.

– Men da jeg begynte å inkludere meg i politikken og ble mer kjent med rettighetene våre, ble det veldig klart for meg hvorfor vi ikke får betalt.

Mange sykepleierstudenter blir utnyttet som arbeidskraft i praksis. 

– Det ville det vært mye vanskeligere å slå ned på, dersom praksisperioden var betalt, sier Ingvild Berg Lauritsen og legger til: 

– Får man betalt, må man gi noe tilbake, i form av arbeidskraft. 

Arbeidsrutiner og lite utfordring 

Sykepleierstudent Jade-Celine Haraldsen forstår begge sider av saken. Hun skjønner at det ikke er ønsket at studentene skal bli utnyttet som arbeidskraft når de er i praksis. 

– Men samtidig, en eller annen gang i løpet av en praksisperiode blir vi uansett arbeidskraft. Det må vi jo også være hvis vi skal lære noe. 

Jade-Celine Haraldsen forteller at man som student ofte kommer inn i en rutine etter omtrent fire uker i praksis.

– Det kommer til et punkt hvor man blir veldig vant med det man gjør. Da får jeg ikke utfordret meg selv eller prøvd noe nytt, og da blir jeg fort arbeidskraft, sier studenten. 

Hun legger til at dette ikke gjelder alle praksissteder, men mange. Hun skulle ønske at veilederne var flinke til å sette seg inn i studentenes modulplan før praksisperioden begynner, og legge opp en plan med ukefokus så langt det lar seg gjøre. 

Heftig, gøy og lærerikt 

Sykepleierstudiet er et fulltidsstudie, og 50 prosent av løpet er praksis. 

– Så det er ganske heftig, men selvfølgelig, det er jo kjempegøy, og det er i praksis vi lærer mest, sier Jade-Celine Haraldsen.

NSF Student-leder Ingvild Berg Lauritsen er litt usikker på om flertallet av studentene er klar over rettighetene de har i praksis. NSF Student holder kurs om rettigheter i praksis, som lokallagene kan arrangere.

– Der får de i hvert fall en god oversikt over hva slags rettigheter de har. Vi håper at det fører til at rettighetene man har i praksis blir kjent for alle, sier Lauritsen.

Små summer kan gjøre store forskjeller 

–  Hva tror du kunne vært en løsning på dette, Jade-Celine Haraldsen?

– Om vi hadde fått betalt kun 100 kroner dagen, hadde det utgjort litt over 3000 kroner for perioden vi er i praksis. Det hadde gjort ting veldig mye enklere for oss.

Hun forteller at det ofte er et samtaleemne blant studentene på skolen, at en liten sum per dag, eller 500 kroner per uke, hadde hjulpet veldig. 

– Det er jo litt synd at det ikke går, men sånn er det.