Norge skal bidra til å styrke beredskap mot kjemisk og biologisk terror i Europa

Systematisk arbeid på tvers av sektorene, særlig etter 22. juli-angrepet i 2011, har gjort norsk beredskap interessant for resten av Europa.

– Vi har jobbet med å få på plass et system. Nå skal vi dele erfaringer med Europa, forteller Steinar Olsen, avdelingsdirektør for akuttmedisin og beredskap i Helsedirektoratet.

Kompetansen vil komme Norge til gode gjennom økte muligheter til bistand fra andre land om det skulle bli nødvendig.

Helseteam

Sykepleiere har vært sentrale i flere prosjekter som har bidratt til å styrke samarbeidet mellom sektorer og etater. Utviklingen av forhåndstrente tverrfaglige helseteam er et eksempel.

– Her er Norge langt fremme. Vi hadde det første klassifiserte teamet blant landene tilknyttet EU, forteller Olsen. 

Norske helseteam har også gjort en betydelig innsats under Ebola-utbruddene i Kongo og Sierra Leone. Her har man blant annet kunnet drive pasientbehandling og opplæring i transport av pasienter med høy smitterisiko.

LES: Hjem fra Sierra Leone 

Kjemisk

Etter 2011 har helsemyndighetene jobbet tettere med forsvaret, politiet, brann- og redningsetaten og flere andre instanser for å sikre beredskapen mot ulike kriser. Et ferskt resultat av dette er innføring av nye felles rutiner for å varsle alle de tre nødetatene i en akuttsituasjon. 

Samarbeidet er svært viktig når man skal forberede seg på en eventuell kjemisk og biologisk basert terror, mener Olsen.

– Dette skjer så sjelden at vi også vet veldig lite om det. Men det skjer – for eksempel i Salisbury i 2018 og på T-banen i Japan. Vi må være forberedt dersom det skulle skje igjen. 

Angrepet i 2018 var en bevisst forgiftning av den tidligere spionen Sergej Skripal og hans datter, et angrep som først ble tolket som en overdose.

Gassen som ble sprøytet ut på T-banen i Japan, tok livet av 13 mennesker i 1995. Saringass har også vært brukt i krigføring i Syria.

– Det er avgjørende at vi som helsepersonell får etablert kompetanse på dette området. Dette handler om trusler som ligger utenfor kroppen og det som vanligvis er helsearbeidernes område.

Anerkjennelse

Nå skal erfaringer som bygger på praktisk arbeid, opp på myndighetsnivå i hele Europa.

– Dette er en anerkjennelse av det arbeidet vi har gjort for å utvikle helseberedskap i samarbeid mellom ulike sektorer. Vi er svært glade for den tilliten EU viser oss, sier direktør i Bjørn Guldvog i en pressemelding fra Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet skal lede arbeidet, som først og fremst skal drives på myndighetsnivå.

Prosjektet, som starter i 2020, går over tre år og finansieres av EU.