– Hvorfor skal sykepleiere ha kirurgisk praksis hos tannleger?

– Først lurte jeg på om det var feil. Hvorfor skal sykepleiere ha kirurgisk praksis hos tannleger? sier Synne M. Hovland.

– Jeg ringte faktisk skolen og spurte hva de holdt på med, da jeg så at jeg skulle ha praksis her, forteller Runa Eilertsen.

– Det er jo flaut å tenke på nå, innrømmer hun.

Hovland og Eilertsen er de første sykepleierstudentene som har hatt praksis ved Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo, på avdelingen for oral kirurgi og oral medisin.

Etter ti uker med kirurgisk praksis blant tannlegene, er de begge veldig fornøyd med læringsutbyttet.

Fulgt hele forløpet

Hovland og Eilertsen åpner et skap med glassdør og viser frem forskjellig kirurgisk utstyr inne på et av rommene: En hylle for overkjeve, en annen for underkjeve.

Her utdannes fremtidens odontologer og tannpleiere, samtidig som pasienter får utført avansert utredning og behandling av munnhulen og kjeven.

Eilertsen og Hovland har hatt sykepleiere som veiledere, og de har fått følge pasientene gjennom hele operasjonsforløpet.

– Barn opereres i full narkose, forteller de.

– De som jobber her, er vant til å undervise, så jeg har lært veldig mye, sier Eilertsen.

– Dette er det beste stedet jeg har hatt praksis, faktisk, sier hun. 

– Profesjonene bør jobbe mer sammen

Janicke Liaaen Jensen (bildet) er professor ved fakultetet. Hun er positiv til praksisordningen og ser absolutt verdien i at kommende sykepleiere lærer mer om munnhelse. 

– Munnhelse er blitt atskilt fra resten av kroppen, både i utdanningene, helsevesenet og finansieringsordningene. Men profesjonene bør helt klart jobbe mer sammen. Dette er et steg i riktig retning, mener hun.

Hun peker på forskning som viser at 1 av 10 dødsfall grunnet lungebetennelse hos eldre på sykehjem kan forebygges om de får utført mekanisk munnstell.

– Det vil si tannpuss, sier Janicke Liaaen Jensen.

Les også:Eldre kan dø av dårlig tannhelse

– Dersom man ikke har fått noe særlig opplæring om munnhulen, hvordan skal man da vite hva man skal se etter og gjøre ved munnstell? Og hvordan sikre gode rutiner for at tennene faktisk blir pusset, at implantater blir riktig rengjort?

Hun mener det er en holdning om at munnhelse, det er tannlegen eller tannpleierens ansvar.

– Men sykepleiere bør blant annet følge med på medisiners påvirkning på munnhulen, for eksempel ved munntørrhet. Munntørrhet og underernæring kan henge nøye sammen, sier hun.

Vil ha mer undervisning i munnhelse

Morten Harry Rolstad er generalsekretær i Den norske tannlegeforening. Det er for lite undervisning i munnhelse på sykepleierutdanningene, mener han. 

– Jeg har hørt at undervisningen i munnhelse er nede i én time noen steder, og uten å ha full oversikt, tror jeg ikke det er uvanlig, sier han.

Sykepleiere som ikke har fått opplæring i munnhelse, vil sannsynligvis ha mindre fokus på dette når de kommer ut i jobb, sier han.

– Vi har fått mer kunnskap om sammenhengene mellom munnhelse og andre tilstander i kroppen. Smerter og andre tilstander som er i munnen, bør sykepleiere kunne noe om og være observante på, sier han.

Han er positiv til at sykepleierstudenter har anledning til å ta kirurgisk praksis på Det odontologisk fakultet. 

– Det er veldig bra, mener han.

Planer om flere timer på Oslomet

Praksisordningen ved Det odontologisk fakultet er en pilot. Det forteller Helen Margrethe Storebø Opheim, universitetslektor ved fakultet for helsevitenskap på Oslomet.

Hun har vært veileder for Eilertsen og Hovland.

– Det er en veldig spesialisert praksis. Samtidig er det mange andre praksisplasser som også er det, for eksempel på polikliniske avdelinger. Mitt inntrykk er at studentene her har fått mye ansvar og en god innføring i rutinene før, under og etter en operasjon, sier hun.

Samarbeidet mellom lærestedene kan utvides:

– Neste år er planen at det skal bli litt mer undervisning i munnhelse, forteller hun. Det jobbes mot å få inn to–tre timer med teoretisk undervisning om dette.

– I dag er munnstell og tannpuss en del av grunnleggende sykepleie. Studentene har to til tre timer med praktisk øvelse i munnstell, pluss testing. Det er fokus på normalitet.

Hun sier det er mye studentene skal innom i løpet av utdanningen, og at det er viktig å fordele undervisningen.

Men noe undervisning i munnhelse ønsker de likevel å prioritere:

– Med dårlig munnhelse kan pasienten for eksempel slutte å spise, dette er aktuelt både i spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten, sier Opheim.

– Litt tabu å be pasienten gape opp

I forrige uke var eldres munnhelse diskusjonstema på et seminar på Litteraturhuset. Sykepleier Trude Oiknine var en av deltakerne.

– For meg er det nesten litt tabu å be pasienten gape opp for at jeg skal se inn i munnen, sier hun.

Hun jobber to steder: St. Hanshaugen omsorgssenter, som er et sykehjem, og i hjemmesykepleien på Bjølsen, hvor hun starter 1. juli.

– Jeg savner et kurs for å lære mer om munnstell. Men et kort kurs, understreker Oiknine. 

– Jeg ønsker ikke ta en master på universitetet, men trenger en kort, praktisk opplæring som er relevant for meg som sykepleier i hverdagen, sier Oiknine.

– Det kan gjerne være en video, mener hun. 

Oiknine ser behovet for å kunne mer om munnstell, men har også andre områder der hun kunne tenke seg slike småkurs:

– Jeg skulle ønske jeg kunne sette sammen min egen master av småkurs som jeg trenger i min arbeidshverdag. Min master, sier hun.

– Relevant

Både Synne M. Hovland og Runa Eilertsen går rett fra studier og ut i jobb i sommer. Hovland på medisinsk avdeling på Ullevål, Eilertsen på Lovisenberg hospice. Begge er glad for å kunne mer om munnhelse når de nå skal ut i jobber som sykepleiere:

– Jeg vet at jeg kommer til å ha nytte av det jeg har lært her, sier Eilertsen. 

Les også:

– Vi har ikke råd til å nedprioritere tannstellet