Fylkesmannen krever bedre sykepleierbemanning på barnekreftavdeling

I løpet av denne uken må ledelsen ved Oslo universitetssykehus levere en plan for forsvarlig sykepleierbemanning ved Avdeling for blodsykdommer og barnekreft ved Rikshospitalet (BAMS3).

Siden 2014 har tillitsvalgte meldt avvik og sendt bekymringsmeldinger om bemanningen ved BAMS3. Tillitsvalgte ved barnekreftavdelingen på Rikshospitalet fryktet for pasientsikkerheten på grunn av lav bemanning og manglende spesialkompetanse hos sykepleierne. Den siste av flere bekymringsmeldinger ble sendt til Fylkesmannen i Oslo i høst.

– Oppgavene vi skal gjøre, står ikke i forhold til bemanningen, sier Hanne Linnesholm.

Redd for å gjøre feil

Sammen med de andre sykepleierne på avdelingen var NSFs tillitsvalgte Hanne Linnesholm og Andreas Skoglund bekymret for bemanningssituasjonen som utviklet seg i «feil» retning.

– Presset på sykepleierne har vært så høyt over så lang tid, at vi frykter for forsvarligheten på tjenestene. Vi leser om andre avdelinger hvor pasienter har dødd på grunn av feil. Det har ikke skjedd hos oss, men det kan skje. Det er grunnen til at vi bestemte oss for å sende en bekymringsmelding til Fylkesmannen.

– Vi mente det var både riktig og viktig, legger Linnesholm til.

Avviksmeldinger fra sengeposten viser at det er ved flere anledninger er gitt feil medisiner og medisindoser til pasienter.

– Det har gått bra, men det kunne like gjerne ikke gjort det, sier hun.

Behandlingen til denne pasientgruppen blir stadig mer avansert. Barn som tidligere var ansett for å være uhelbredelig kreftsyke, mottar nå stamcellebehandling, antistoffbehandling og avanserte cytostatika-kurer.

– Det er også lagt opp til at vi kan ha opptil fire transplantasjonspasienter samtidig i avdelingen. Det blir gjort, selv om vi per i dag ikke er bemannet til å kunne håndtere mer enn to, sier Linnesholm.

Saken må på direktørens bord

Linnesholm vil ikke snakke stygt om egen ledelse.

– Vi har et godt samarbeid med vår nærmeste ledelse, ikke minst sykepleierledelsen. Jeg opplever at de står på og prøver å gjøre så godt de kan innenfor de rammene de må forholde seg til. Dette er en sak som må helt frem til direktørens bord. Han må øke rammene og sørge for at vi får flere sykepleierstillinger, sier hun.

– Tror du forholdene ved avdelingen nå blir ordnet opp i?

– Ja, jeg håper det.

– Dersom du var pårørende til pasienter ved avdelingen, ville du vært bekymret for at noe skulle gå galt?

– Nei. Det er en av årsakene til at vi egentlig ikke ønsket at denne saken skulle ut i mediene. Vi ønsker ikke oppslag som gir de pårørende en ekstra bekymring. De skal vite at deres syke barn er trygge hos oss. Problemene på avdelingen er det sykepleierne som har tatt støyten for. Vi har strukket oss langt, men jeg håper vi har klart å sørge for at de pårørende ikke merker det, men føler seg godt ivaretatt, sier hun.

Planlagt og faktisk behandling

I bekymringsmeldingen som ble sendt til Fylkesmannen fra Linnesholm og Skoglund, kommer det frem at den faktiske sykepleierbemanningen på avdelingen ligger godt under det som planlegges:

På dagtid er det ofte ikke mer enn åtte til ti sykepleiere på vakt, mens bemanningsnormen sier at det skal være 13–14 sykepleiere på jobb. 

På kveldsvakt er den faktiske sykepleierbemanningen ofte åtte sykepleiere, mens bemanningsnormen sier det skal være mellom 10 og 11 sykepleiere på vakt.

Avansert behandling

Sengeposten Linnesholm jobber på, er fylt opp av pasienter som skal gjennom så avansert behandling at det ofte kreves 1:1-bemanning, og i noen tilfeller 2:1.

Eksempler på avansert behandling kan være allogene stamcelletransplantasjoner, autolog stamcelletransplantasjoner, immunterapi, utredningspasienter som er kritisk syke, eller pasienter som blir kritisk syke av behandlingen de får.

Bekymret fylkesleder

Fylkesleder i NSF Oslo Line Orlund fikk tilfeldigvis høre om saken da hun var i et annet møte på Rikshospitalet. Det hun fikk høre, gjorde henne bekymret.

– Da jeg snakket med Hanne Linnesholm, hadde det gått noen måneder siden de hadde sendt bekymringsmeldingen til Fylkesmannen, men de hadde ikke hørt noe, sier Orlund.

Hun sendte derfor en mail til Fylkesmannen og understreket at bekymringsmeldingen var å regne som en paragraf 17-melding. Jeg bad dem om å se på den på nytt, sier Orlund.

Redd for at barn skal dø

Dagen etter var de tillitsvalgte ved Rikshospitalet og Line Orlund i møte med Fylkesmannen, som bare dager etter dette møtet gjorde tilsynsbesøk på sengeposten.

– Etter dette gikk det raskt. Bare en uke etter Fylkesmannens tilsyn var rapporten vi nå har i hendene, klar, sier Line Orlund.

Fylkeslederen er mest sjokkert over at ledelsen ved sykehuset har visst om forholdene helt tilbake til 2014 uten at bemanningssituasjonen og kompetansen til de ansatte er styrket. Tvert imot er forholdene blitt verre.

Høsten 2016 hadde sengeposten 16 ansatte spesialsykepleiere; åtte onkologiske og sju pediatriske. Høsten 2018 var det ni ansatte spesialsykepleiere; fire onkologiske og fem pediatriske.

– Sykepleierne har lenge vært bekymret for å gjøre feil som får alvorlige konsekvenser – i verste fall at barn dør, sier Orlund.

– Skjer det noe nå, er det ikke fordi vi ikke har varslet og sagt ifra.

Orlund er stolt av de tillitsvalgte som hele tiden har meldt avvik og bekymringsmeldinger i riktig linje internt.

– Det er ikke enkelt å kritisere egen arbeidsgiver. Det at de har vært to tillitsvalgte på avdelingen har sikkert vært lurt, sier hun.

Kommer til å følge nøye med

– Hva må ledelsen gjøre?

– Oslo universitetssykehus må opprette mange flere sykepleierårsverk.

– Hva om de ikke gjør det?

– Både jeg og de tillitsvalgte kommer til å følge nøye med. Sykehuset fikk frist ut mars til å komme med planer og innføre tiltak. Ledelsen har også fått klar beskjed om å holde tillitsvalgte og meg oppdatert om hvordan de skal løse situasjonen. Disse planene kommer jeg til å lese nøye. Jeg vil være helt sikker på at planene faktisk vil fungere i virkeligheten, sier Orlund.

Klar tale fra Fylkesmannen

Fylkesmannen formulerer det slik i rapporten: «Vi ber om at planen oversendes så snart som mulig, og senest innen utgangen av mars 2019. I lys av den veldig alvorlige situasjonen, forutsetter Fylkesmannen at noen strakstiltak blir iverksatt innen den tid.» (Fylkesmannens egen utheving)

Konklusjonen i brevet er klar: «Avdelingen drives på en uforsvarlig måte i dag med hensyn til reell sykepleierbemanning og kompetanse på vakt.»

I tillegg sier Fylkesmannen at sykefraværet er høyt. Halvparten av sykepleierne med spesialkompetanse innen onkologi og pediatri har sluttet de siste to årene, og nyansatte er stort sett helt nyutdannede sykepleiere.

– Det er bemerkelsesverdig at sengeposten ikke har fylt på med spesialistkompetanse i onkologi og pediatri når denne har blitt borte, spesielt med tanke på at avdelingen har et regionalansvar innenfor Helse Sør-Øst. Fylkesmannen finner at øverste ledelsesnivå ved Oslo universitetssykehus HF har brutt sin plikt til å planlegge for forsvarlig drift, skriver Fylkesmannen i sin rapport.

Den erfaringen som spesialsykepleierne hadde, fungerte som en barriere mot feil. Ifølge Fylkesmannen er denne barrieren nå nesten fraværende.

– Det gjør at sannsynligheten for at sykepleierne kan gjøre alvorlige feil som kan resultere i pasientskader eller dødsfall, øker, skriver Fylkesmannen.

Du kan lese hele tilsynsrapporten her.

Underrapportering av avvik

Fylkesmannen ba sykehuset sende over avviksmeldinger relatert til sykepleierbemanning eller samtidskonflikter.

36 avvik ble gjennomgått. Flere handler om medikamentfeil som feil dosering, glemt å gi medisin, eller at det er gitt feil medikament. Mange av avvikene er i tillegg skrevet dager etter hendelsen. I avvikene beskrives flere hendelser hvor personell på vakt ikke hadde kompetanse til å utføre alle oppgavene som var nødvendige, for eksempel å gi cytostatika.

– Fylkesmannen legger derfor til grunn at det er en underrapportering av avvik på sengeposten, står det i rapporten.

Full støtte

Sykepleierne får med andre ord medhold i alle sine bekymringer fra Fylkesmannen. Sykehusets ledelse får klar beskjed om å ansette flere sykepleiere med spesialutdanning innen pediatri og onkologi. Fylkesmannen er også klar på at ledelsen skal planlegge aktiviteten på avdelingen på en måte som gjør at sykepleierne kan utføre jobben sin på en forsvarlig måte.

«(Sykepleierne) er så bekymret for å gjøre feil, at de ikke klarer å slappe av i fritiden. Folk går ut i sykemeldinger grunnet situasjonen på jobb. De er slitne og smågretne på jobb», skriver Fylkesmannen.

– Tiltak har ikke hatt ønsket effekt

Leder av barne- og ungdomsklinikken, Terje Rootwelt, har lest Fylkesmannens rapport.

– Jeg er helt enig i den overordnede situasjonen slik den beskrives. Vi har ikke hatt tilstrekkelig antall sykepleiere med nødvendig kompetanse til å dekke den store økningen i aktivitet og kompleksitet. Dette er en problemstilling vi har hatt over tid. Vi har satt inn tiltak, men de har foreløpig ikke hatt tilstrekkelig effekt, innrømmer han.

Avviksmeldinger viser at det har skjedd et økende antall feil rundt medisinering.

– Er det bare flaks at det har gått bra?

– Nei. Det skyldes ikke flaks, men imponerende innsats fra dyktige ansatte.

Rootwelt sier det er noen faktabeskrivelser i tilsynsrapporten som de kommer til å kommentere i svarbrevet til Fylkesmannen.

– Men bare for å gjøre det klart: Vi er dessverre enige i rapportens hovedkonklusjoner, sier han.

Kort frist

Ledelsen har noen få dager på seg før Fylkesmannens frist for å sende inn en plan for ordne opp, går ut.

– Hovedsvaret vårt til tilsynsrapporten, vil stå i det brevet, sier han.

Dette er en problemstilling som har vært diskutert siden 2014.

– Hvorfor har dere ikke klart å ordne opp tidligere?

– Vi har satt inn tiltak, men økningen i aktivitet og kompleksitet har vært større enn det vi har dekket opp. Blant annet ble det gjennom høsten 2018 opprettet 9,56 nye sykepleierårsverk. Seks av disse årsverkene er besatt av tidligere faste vikarer ved avdelingen. Problemet er imidlertid at vi ikke har fått inn tilstrekkelig med nye vikarer ennå. Det betyr i praksis at cirka seks årsverk til sammen fortsatt ikke er dekket opp med kompetente sykepleierer, sier han.

Han mener dette forklarer en god del om hvorfor arbeidsbelastningen ikke har blitt særlig mindre på sykepleierne.

Spesialsykepleierne slutter

Halvparten av sykepleierne med spesialutdanning i onkologi og pediatri har altså sluttet og er erstattet med nyutdannede sykepleiere. 

– Hvorfor har dere ikke ansatt spesialsykepleiere?

– Det er ingen villet situasjon fra vår side. Vi ønsker spesialsykepleiere, men det får vi ikke tak i. Det gjelder ikke bare på denne posten, men for for mange avdelinger ved sykehuset.

– Hvordan skal dere få gjort noe med det?

– Godt spørsmål, men det er det sykehusets øverste ledelse som må kvittere ut, og det vil ta tid å få gjort noe med. Som strakstiltak vil vi styrke internopplæringen på avdelingen og holde kurs i for eksempel cytostatikabehandling, sier Rootwelt.

– Hva annet har dere satt i gang som strakstiltak?

– Noen pasienter er overført til andre avdelinger, enten internt på Rikshospitalet, eller på et annet sykehus. Det avhjelper noe.

Det vil bli bedre

Rootwelt legger til at Barnekreftposten også er styrket på legesiden.

– Vi har ansatt en ny kreftoverlege, og jobber med å få på plass en ekstra LIS-lege på kreftposten.

– Er situasjonen ved BAMS3 fremdeles uforsvarlig, slik Fylkesmannen sier i sin rapport?

– Nei. De pårørende og pasientene skal være trygge på at de pasientene som blir lagt inn på denne sengeposten, blir tatt godt vare på. De får forsvarlig behandling av ansatte, som gjør en kjempejobb. 

– Kan du love at arbeidssituasjonen blir bedre for sykepleierne?

– Ja. Det vil bli bedre, lover Rootwelt.