Jordmødre: Det er feil å endre på abortloven

I forbindelse med et nytt regjeringssamarbeid mellom KrF og Høyre har KrF uttrykt et ønske om å stramme inn abortlovens paragraf 2c. Siden det ble kjent at statsminister Erna Solberg åpnet for å endre abortloven, har protestene vært store. Folk har samlet seg i demonstrasjoner, og flere har delt innlegg om sine personlige erfaringer med svangerskapsavbrudd.

– Feil å endre på paragraf 2c

Jordmor og seksjonsleder på Rikshospitalet, Bente Rønnes, mener at det er feil å endre på eller stramme inn paragraf 2c.

– Min erfaring med kvinner som velger å avbryte svangerskapet etter 12. uke, er at det er velbegrunnet. Dette er kvinner som er i dyp sorg, sier hun.

– De velger avbrudd fordi de ikke kan evne en familiesituasjon med et alvorlig sykt barn, eller fordi de ønsker å skåne barnet for sykdom og lidelse. Noen klarer ikke å fullføre svangerskapet når de vet at barnet ikke vil overleve, utdyper Rønnes.

Jordmor på Rikshospitalet, May-Liss Midtlie, er enig og legger til at svangerskapsavbrudd i sammenheng med paragraf 2c ikke er en «quick fix», siden dette ofte er et ønsket svangerskap.

– Det er en ekstremt vanskelig situasjon å være i og et vanskelig valg å ta, sier hun. 

– Fosteret i magen kan være alvorlig sykt og ha store misdannelser som gjør at det ikke er levedyktig, eller ikke får et godt liv. Det ligger særlig tungtveiende vurderinger til grunn for å ta abort etter utgangen av 18. svangerskapsuke.

Jordmorforbundet vil ikke endre loven

Leder i Jordmorforbundet NSF, Hanne Charlotte Schjelderup, forteller at Jordmorforbundet mener det er urimelig å endre på abortloven, og at den burde forbli urørt.

– Abortloven fungerer godt slik den er i dag. Den balanserer viktige hensyn som kvinnens selvbestemmelsesrett frem til uke 12 og fosterets rettsvern, sier Schjelderup. 

– Hver enkelt familie må selv få vurdere om de ønsker å beholde alvorlig syke barn, og det er ikke fornuftig å fjerne eller endre på muligheten til å kunne avbryte svangerskapet i slike tilfeller, forteller hun. 

– Jo lenger ut i svangerskapet man kommer, jo større fare blir det for komplikasjoner for kvinnen. Medisinsk sett er det å gjennomgå en abort etter tre måneders graviditet en relativt smertefull prosess som bør unngås av hensyn til den gravide kvinnen. Grensen som er satt for senabort på 18 uker, er svært nær grensen for levedyktighet, som er 22 uker. Etter uke 22 kan det kun innvilges abort hvis fosterets tilstand er uforenlig med liv eller truer morens liv og helse, legger hun til.

Ikke en «Downs-paragraf»

– Jeg kan forstå at noen synes det er uheldig at man kan ta abort hvis fosteret har Downs syndrom. Men det er store variasjoner i funksjonsnivå, sier Rønnes.

– Det er merkelig at man vil bruke navnet på en tilstand, som for eksempel Downs syndrom, i sammenheng med en paragraf som omhandler flere alvorlige tilstander. Det synes jeg ikke er passende, sier Midtlie og utdyper:

– Jeg tenker ikke på det som en «Downs-paragraf». Paragrafen sier ingenting konkret om Downs syndrom. Det er stigmatiserende å peke ut en bestemt gruppe på denne måten.

Konsekvenser av endring

Bente Rønnes påpeker at konsekvensen av at paragraf 2c fjernes, blir at kvinner ikke lenger kan søke abort på bakgrunn av fosterets helse. Da må de søke på bakgrunn av paragraf 2a, som handler om egen helse: «svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet kan føre til urimelig belastning for kvinnens fysiske eller psykiske helse. Det skal tas hensyn til om hun har disposisjon for sykdom.»

– Da må gravide begrunne hvorfor dette barnet vil gjøre deres eget liv vanskelig fysisk eller psykisk. Det tror jeg vil oppleves mye mer utleverende og vanskelig. Noen vil få avslag fordi de ikke kan dokumentere at barnets fødsel vil påvirke kvinnens fysiske eller psykiske helse, og vil trolig søke abort utenlands, sier hun.

May-Liss Midtlie forteller at det er to vidt forskjellige ting om politikerne velger å endre ordlyden på paragrafen, eller velger å fjerne den fullstendig.

– Hvis de fjerner paragrafen, kan det bli vanskeligere å få gjennomslag i en nemnd på medisinsk grunnlag. Alvorlige syke barn er ressurskrevende og kostbart, spesielt for foreldrene. Samfunnet burde i så fall etablere bedre økonomiske støtteordninger for familier som havner i denne situasjonen, sier hun.

Jordmødres ansvar

– Min jobb i samspill med kvinner som har fått innvilget avbrudd i nemnd, går ut på samtale før inngrepet og oppfølging i etterkant av gjennomgått avbrudd. Jeg gir informasjon om prosedyren og snakker med dem om deres tanker rundt avgjørelsen. Vi skal legge til rette for at det blir en verdig avslutning. Jeg skal støtte dem i denne vanskelige situasjonen, uansett hvilke valg de tar før de kommer til meg som jordmor, forklarer Midtlie.

– Etter min mening skal kvinnene kunne ta denne avgjørelsen selv, på grunnlag av god informasjon fra oss og med tanke på seg selv, familien og det fremtidige livet de skal leve, sier hun og legger til:

– Det er et ønske om at et barn skal ha et godt liv uten smerte.