Neppe krav om prevensjon til kvinner i LAR

Barn av mødre som har stått på LAR-behandling (legemiddelassistert rehabilitering) i graviditeten, fødes med abstinenssymptomer. De gråter mye, sover og spiser lite, har kramper, kaster opp og har diaré. I løpet av sine første levedager må de gjennom et tøft avrusningsregime.

Nylig har bergensk forskning også vist at disse barna kan ha hjerneskader som gjør at de bruker lengre tid på oppgaveløsning. Men forskningen er kun basert på observasjoner av 16 barn, noen av dem barn av mødre i LAR og noen barn av mødre som hadde brukt heroin.

Forsker og barnelege Eivind Sirnes sier selv til Bergens Tidende [bak betalingsmur]:

 – Vi vet fortsatt ikke nok til å være bastante. Nedtrapping kan i verste fall gi tilbakefall. Det vet vi kan skade både mor og barn. Jeg tenker at kvinner bør få grundig informasjon om mulige skadevirkninger av opioider, så får de selv velge, sier Sirnes.

– Staten kan stille krav

I fjor sommer skrev barneombud og barnelege Anne Lindboe at det var på tide å innføre krav om langtidsvirkende prevensjon hos kvinner i LAR, fordi belastningen for barna var for stor.

– LAR-medikamenter er i motsetning til blåmuggost og tobakk noe staten anbefaler og deler ut gratis. Da kan staten stille krav, skrev hun, og krevde at Helsedirektoratet endret på retningslinjene for fertile kvinner som går inn i LAR-behandling.

Samtidig holdt Helsedirektoratet en konsensuskonferanse om LAR og graviditet, hvor nettopp dette ble diskutert, siden ny retningslinje om gravide i LAR skulle utarbeides i begynnelsen av 2018.

NSF vil ikke ha vilkår om prevensjon

Norsk Sykepleierforbund (NSF) er enige i Barneombudets bekymring.

– NSF mener at bruk av langtidsvirkende prevensjon bør anbefales, men ikke være et vilkår for oppstart i LAR, sier NSF-leder Eli Gunhild By og legger til:

– Ved graviditet er det viktig at hensynet til barnet også tas med. Vi vet at bruk av metadon i svangerskapet medfører langvarig abstinens hos barnet etter fødsel. Ingen barn bør oppleve det. 

 By påpeker at prevensjon og familieveiledning er et selvfølgelig og naturlig element ved oppstart i LAR.

– Det må være en rettighet å få god informasjon for å forebygge uønskete svangerskap. Kvinner i LAR har krav på tett og god oppfølging basert på tillit og gode relasjoner til helsepersonell. Kvinnen har medbestemmelsesrett i behandlingsvalgene, og informasjon og rådgivning må tilpasses den enkelte.

Dagens retningslinjer

Dagens retningslinje fra 2011 anbefaler at kvinner i fertil alder blir tilbudt gratis prevensjon ved oppstart av LAR og slår fast at for mange vil hormonspiral (langtidsvirkende prevensjon) være mest aktuelt.

Men noe absolutt krav er det ikke snakk om. Det anbefaler heller ikke konsensusrapporten som kom i etterkant av fjorårets møte. Begrunnelsen er at det er en menneskerett å velge om og når man får barn.

– Konsensuspanelet anbefaler at legen bør sikre at kvinnen står på langtidsvirkende prevensjon før oppstart av LAR. Samtidig kan det ikke stilles som et absolutt krav for å starte opp LAR, skriver Helsedirektoratet i et brev som er sendt ut til helsetjenesten like før jul.

Barneombudet er godt fornøyd

– Hva synes du om framgangen i saken siden i fjor sommer, barneombud Anne Lindboe?

– Vi er godt fornøyd med at konsensuspanelet erkjenner at man må være føre var og sier at man «ikke kan utelukke at eksponering av et foster for metadon og buprenorfin i svangerskapet er assosiert med risiko for langsiktig skade på neurokognitiv funksjon».

– Men de anbefaler ikke et absolutt krav om langtidsvirkende prevensjon, slik du etterlyste?

– Nei, men konsensusrapporten er klarere på at legene må, i tillegg til å oppfordre til bruk av prevensjon, også sørge for at kvinnene i en stabiliseringsperiode går på prevensjon. De må også være nøyere med å informere om at LAR-behandling kan øke fertiliteten. Dette har ikke vært godt nok formidlet før, slik at mange av svangerskapene som har oppstått hos kvinner i LAR ikke har vært planlagt.

I nåværende retningslinje står det at det gjelder så mye som 75 prosent av svangerskapene hos kvinner i LAR.

30 barn i året

Lindboe er også glad for at det går mot en mer restriktiv bruk av LAR hos gravide:

– Tidligere har vi sett at metadonbruken har blitt trappet opp under svangerskapet. Nå anbefaler konsensusrapporten at man heller skal trappe ned, sier hun.

Årlig fødes rundt 30 barn av mødre som står på LAR-behandling.

– Jeg tror absolutt at det blir færre barn som fødes med abstinenser og mulige senskader hvis Helsedirektoratet følger opp konsensusrapporten i sin nye retningslinje. I Norge har vi en nokså oversiktlig situasjon med gode muligheter til å etablere et trygt og stabilt system rundt disse kvinnene, og hjelpe dem med nedtrapping før graviditet, sier Lindboe.

Retningslinjen utsatt

Sykepleien har forsøkt å få kommentarer rundt arbeidet med den nye retningslinjen fra Helsedirektoratet, men kommunikasjonsrådgiver Finn Oluf Nyquist sier at dette ikke lar seg gjøre. Han hevder at den nye retningslinjen ikke vil komme før seinere utpå våren, men kan ikke gi noen nærmere dato.