Aktive eldre lever lenger

Regjeringens frivillighetserklæring slår fast at samarbeidet mellom offentlig sektor og frivilligheten skal styrkes. I helse- og omsorgsfeltet er det både et behov og et potensial for å ta i bruk lokalsamfunnets samlete ressurser for å beholde og utvikle et godt velferdssamfunn: ressursene hos eldre, deres familier og sosiale nettverk, i nærmiljøet og i lokalsamfunnet.

Faggruppen for geriatri og demens i Narvik gjennomførte i samarbeid med bachelorutdanningen i sykepleie ved UiT Narvik en fagdag under overskriften Leve hele livet – aktivitet som helsefremming hos eldre. Det var en åpen fagdag for alle i lokalsamfunnet, og et konkret eksempel på et tiltak som kan bidra til å styrke samarbeidet mellom frivillig sektor, offentlig sektor og utdanningen.

Gevinster

Helsegevinsten av fysisk aktivitet er stort sett den samme for eldre som for de øvrige aldersgruppene. Men hvem er «de eldre»? Eldre er en mangfoldig gruppe med ulike sosiale bakgrunner, kultur og helse og ikke minst forskjellige interesser. Eldre kan forbedre både kondisjon, utholdenhet, balanse, styrke og bevegelighet til de er langt opp i årene. Fysisk aktivitet kan påvirke risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer, og gi økt muskelmasse og muskelstyrke.

I tillegg bedrer fysisk aktivitet funksjonsevnen ved å virke positivt på balanse og koordinasjon. Dette er særlig viktig med tanke på å redusere risikoen for fallulykker og brudd, som er et relativt stort problem blant hjemmeboende eldre.

Det viktigste er kanskje likevel at aktivitet og trening kan ha positiv virkning på ulike psykologiske faktorer og opplevelsen av livskvalitet. Studier har påvist mulige sammenhenger mellom fysisk aktivitet og kognitive funksjoner, for eksempel hukommelse, konsentrasjon og oppmerksomhet.

Leve hele livet

Tross denne kunnskapen er mangelen på fysiske, sosiale og kulturelle aktiviteter en av de største svakhetene ved dagens omsorgstjeneste. Regjeringen har startet arbeidet med kvalitetsreformen Leve hele livet. Ifølge reformens nettsider er målet at «alle eldre skal få bedre hjelp og støtte til å mestre livet. Leve hele livet skal handle om de grunnleggende tingene som oftest svikter i tilbudet til eldre: mat, aktivitet og fellesskap, helsehjelp og sammenheng i tjenestene».

Derfor bør det tilrettelegges for varierte og tilpassete aktiviteter for beboere på sykehjem og eldre som bor i eget hjem. For at aktivitetene skal oppleves meningsfulle, er det viktig å kjenne til hva den enkelte er interessert i. Forskning viser at eldre på sykehjem ønsker aktiviteter der de selv er aktive, for eksempel håndarbeid, baking, hagearbeid, sang og bingo. De ønsker i mindre grad aktiviteter der de kun blir underholdt av andre.

Det sosiale miljøet skal heller ikke undervurderes, altså der aktiviteter og trening finner sted, og hvem som deltar. Miljøet har sannsynligvis også betydning for den positive virkningen på hukommelse og humør. Det er viktig å skape et variert aktivitetstilbud som appellerer til den enkelte, samtidig som vi også må ha respekt for at noen kanskje ikke ønsker å delta på aktiviteter.

Det anbefales at de eldre stimuleres til forskjellige former for fysisk aktivitet og trening, og at aktivitetene er noe de trives med og synes er morsomme. En aktivitet som gir mening for den enkelte, trenger ikke å være krevende. Å skape de små, gode opplevelsene i hverdagen kan bety mye. En spasertur ut i frisk luft, kjenne vinden i ansiktet og høre fugler kvitre, se på gamle, kjente filmer, spille sjakk, høre på musikk, besøke museer og shopping kan være aktiviteter enkelte kan være interessert i.

Frivillige må med

Frivillige er en viktig ressurs for å kunne gi eldre muligheten til å komme ut i naturen eller å delta på ulike arenaer og aktiviteter. Aktiviseringen av våre eldre forutsetter at frivillige og helsepersonell samarbeider, og at kompetansen om betydningen av aktivitet som helsefremmende gevinst styrkes.

På fagdagen bidro både frivillige og fagfolk til å belyse betydningen av ulike aktiviteter for eldre. Blant annet ble det presentert et nasjonalt sittedansprosjekt, som eies av Seniordans Norge. Prosjektet er et viktig tiltak for hjemmeboende personer, og kan bidra til mer fellesskap og forebygge vår tids store folkesykdom, ensomhet.

En annen frivillig aktør i lokalsamfunnet er Nasjonalforeningen for folkehelsen, som blant annet jobber med demens. De påpekte viktigheten av ulike aktiviteter for personer med demens og hvilken betydning aktivitetsvenner har i dette arbeidet. Flere fagfolk viste til behovet for økt samarbeid med frivillige og bevisstgjøring blant helsepersonell på hvor viktig det er å gjøre seg kjent med og spille på lag med frivillige organisasjoner.