fbpx Feirer 20 år med aktiv kamp mot brystkreft Hopp til hovedinnhold

Feirer 20 år med aktiv kamp mot brystkreft

Bildet illustrerer arbeidet mot brystkreft

Dødeligheten for kvinner som rammes av brystkreft er kraftig redusert, takket være screeningprogrammet, viser en rapport som legges frem i dag.

Mandag legger Kreftregisteret fram en omfattende rapport som tar for seg det norske mammografiprogrammet fra starten i 1996 og fram til i dag.

– Hovedkonklusjonen er at vi har redusert dødeligheten for brystkreft for dem som møter til screening, med 40 prosent, sier programmets leder, Solveig Hofvind, til NTB.

Mammografiprogrammet tilbyr screening annethvert år til kvinner mellom 50 og 69 år. Hensikten er å oppdage svulster tidlig, sette i gang behandling og dermed bidra til at flere kvinner blir kvitt sykdommen.

3,3 millioner screeninger

Siden oppstarten i 1996 har nesten én million kvinner fått tilbud om å la seg screene, 84 prosent av dem har deltatt minst én gang. Omkring 3,3 millioner screeninger er foretatt de siste 20 årene, viser tallene fra rapporten om programmet.

– Antallet tilfeller av brystkreft som er avdekket på bakgrunn av screening, har ligget stabilt på 5–6 per 1.000 screeninger mellom 1996 og 2016, heter det i rapporten.

Tallene legges fram på en internasjonal mammografikonferanse i Oslo denne uken. Den åpnes av helse- og omsorgsminister Bent Høie mandag.

Lavest oppmøte i Oslo

I rapporten kommer det fram at det er kvinner i vestlandsfylkene Hordaland, Sogn og Fjordane og Rogaland, samt Nordland, som i størst grad har deltatt i screeningprogrammet. Dette til tross for at mange av kvinnene har måttet reise i inntil tre timer for å delta.

– Dette står i skarp kontrast til Oslo, som helt tilbake til programmets oppstart ofte har lavest oppmøteandel, heter det.

I rapporten pekes det på to hovedforklaringer på at Oslo kommer dårlig ut: Flere kvinner foretar screening ved private klinikker, og andelen kvinner med innvandrerbakgrunn er høyere i hovedstaden enn andre steder.

– Studier fra andre land viser at innvandrerkvinner har mindre brystkreft, men svulstene er mye mer aggressive. Vi har fokusert på dette nå, og resultater vil foreligge i løpet av året, forklarer Hofvind.

Hun mener dessuten det er behov for å drøfte om også eldre kvinner bør inviteres til screening.

– Det er solide beviser for at dette har effekt også for kvinner som er eldre enn 69 år. Kvinnene lever lenger og er sprekere enn for bare 20 år siden.

Store utfordringer

Fremover er målet å øke fordelene og redusere ulempene for kvinnene som deltar i programmet.

– Vi må jobbe for ytterligere reduksjon av dødeligheten og sikre at kvinnene får et tilbud som er det beste vi kan gi dem, understreker Hofvind.

Det handler blant annet om å finne ut hva som er optimalt trykk på brystet for å kunne ta bilder som er av best mulig teknisk kvalitet.

Samtidig er det noen klare ulemper ved screeningprogrammet.

– Vi oppdager også sovende og saktevoksende svulster, men hvilke som er det, vet vi ikke i dag, sier Hofvind.

Hun forklarer at det er behov for mer kunnskap om hvordan svulstene utvikler seg for å unngå å behandle kvinner som ikke trenger det.

På verdensbasis er brystkreft den vanligste formen for kreft blant kvinner.

Les også: Mammografi reddet mitt og mange andres liv

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse