Vil bekjempe depresjon ved å holde pasienter våkne

De fleste har kjent hvordan en god natts søvn kan påvirke humøret, men at  fravær av søvn skal kunne hjelpe mot depresjon, kan unektelig høres litt rart ut.

Likevel har en rekke studier over flere tiår hevdet å kunne påvise en slik effekt, og at den er kraftig.

– Det er nå veldokumentert at dette virker, og det er et betimelig å sette spørsmålstegn ved hvorfor ikke slike metoder er tatt mer i bruk, både her i Norge og internasjonalt.

Det sier psykolog Håvard Kallestad, som for tiden er postdoktor ved Institutt for psykisk helse ved NTNU og har doktorgrad på søvnproblemer innen psykisk helsevern.

Nå ønsker Kallestad og kollegaer å få søvndeprivering som metode implementert i norsk, akuttpsykiatrisk praksis, i første omgang ved St. Olavs Hospital i Trondheim og Valen sjukehus i Kvinnherad.

– Vi mener dette er modent for å innføres ved sengepost, men det bør også forskes videre på.

Halvparten blir bedre

Forskere knyttet til Universitetet i Pennsylvania har analysert 66 ulike studier på feltet, gjennomført i perioden 1974 til 2016. Deres resultater ble forrige uke presentert i en artikkel i forskningstidsskriftet Journal of Clinical Psychiatry.

Her påpekes det at rundt halvparten av pasientene som hadde gjennomgått søvndepriverende intervensjoner, fikk redusert sitt depresjonsnivå med 30 prosent eller mer i henhold til standardiserte skalaer.

– Over 30 år etter at man oppdaget den antidepressive effekten av søvndeprivering, hadde vi fremdeles ingen god formening om hvor effektiv slik behandling var.

Det påpeker en av forskerne bak metastudien, Philip Gehrman, via Eurekalert.org. Gehrman er førsteamanuensis i psykiatri og tilknyttet Penn Sleep Center.

Ifølge artikkelens hovedforfatter, Elaine Boland, var effekten tilnærmet like markant uavhengig av hvilken type depresjon pasienten hadde.

To ulike metoder – den ene med tre til fire timers søvn etterfulgt av våkenhet i 20–21 timer og en annen med søvndeprivering i 36 timer sammenhengende – skal ha vist seg å være like effektfulle.

Langvarig effekt

Det er her ikke snakk om å påføre pasienter med depresjon langvarig søvnunderskudd, men om å holde dem kontrollert våkne i kortere perioder.

Behandlingsformen sorteres gjerne inn under begrepet kronoterapi, som i denne sammenhengen går ut på å påvirke pasienters døgnrytme for å gi en terapeutisk effekt mot psykisk lidelse.

– Det som ser ut til å være mest effektivt, er tre perioder med søvndeprivering i løpet av én uke kombinert med lysterapi, hevder Kallestad.

I mange studier har den påviste, positive effekten av søvndeprivering vært relativt kortvarig, men Kallestad viser til italiensk forskning der man har sett signifikant bedring i opptil ni måneder etter behandling.

En dansk studie, blant annet presentert i forskning.no, fant også at virkningen var langvarig.

Her ble en gruppe pasienter holdt våkne tre av sju døgn i løpet av én behandlingsuke. Da de ble testet et halvt år senere, skal 61,9 prosent av deltakerne vært symptomfrie.

Det må sies at denne gruppen også fikk veiledning i gode søvnvaner.

Hvorfor virker det?

Det verserer ulike teorier om hvorfor slik våkebehandling faktisk kan ha en positiv effekt.

Én går ut på at siden mange deprimerte får et forstyrret søvnmønster, kan behandlingen medvirke til å resette døgnrytmen. Ved å fremtvinge overtrøtthet, klarer pasientene endelig å sove godt igjen.

En annen teori er knyttet til kroppens produksjon av  serotonin. Dette er en såkalt signalsubstans, som blant annet påvirker søvn, humør, seksualitet og appetitt.

Teorien går ut på at kroppens regulering av serotonin-nivået kan bli forstyrret ved depresjon, og at påtvunget våkenhet kan få normalisert det igjen.

Forbigående tretthet

Ifølge Kallestad ved NTNU, har kontrollert søvndeprivering vist seg spesielt effektiv ved behandling av bipolar lidelse.

– Metoden er helt medikamentfri, den virker raskt og meg bekjent er det ikke registrert bivirkninger utenom forbigående tretthet.

Sammen med blant andre psykiater og overlege ved Valen sjukehus, Tone Henriksen, satser Kallestad nå på å utarbeide protokoller slik at metoden kan tas i bruk.

– Behandlingen er lite ressurskrevende, men det trengs nok noe omorganisering av vakter. Dessuten bør det avklares hvilke pasienter det er grunn til å tro vil ha mest nytte av behandlingen.

På spørsmål om hvorfor kontrollert søvndeprivering ennå ikke er mer utbredt, etter så mange år og så mye forskning, svarer Kallestad slik:

– Jeg antar at mange synes det er litt rart at noe slikt faktisk kan virke.