Bryter lover om ernæring på sykehjem

Råde sykehjem er blant flere sykehjem i Østfold som har fått avdekket at systemene for ernæring ikke oppfyller lovens krav.

 – De ansatte gjør en god jobb, men vi må jobbe med rutinene, sier fungerende leder ved Råde sykehjem.

Blir underernærte identifisert?

På vegne av Statens helsetilsyn ville Fylkesmannen i Østfold sjekke om underernærte sykehjemspasienter, eller de som er i fare for å bli det, blir identifisert. Det ble også undersøkt om pasientene er sikret å bli fulgt opp for å forebygge og behandle underernæring.

1. august var rapporten om Råde sykehjem klar, og følgene avvik ble avdekket:

Kommunen sikrer ikke at pasienter som er i ernæringsmessig risiko blir fulgt opp på en systematisk måte.

Tilsynet ble gjennomført fra januar til august i år. Som del av tilsynet har 13 personer blitt intervjuet, deriblant sykepleiere.

Ikke nok opplæring av ansatte

I rapporten oppsummeres bakgrunnen for avviket slik:

• Ledelsen har ikke en systematisk tilnærming til hvordan pasienter i ernæringsmessig risiko følges opp.
• Kommunen har ikke sørget for opplæring og implementering av rutiner hos ansatte og ledere, verken på tema ernæring eller internkontroll.
• Det er ikke foretatt noen risikovurdering for hvor det er fare for svikt på dette området.

Avviket knyttes til krav i tre lover og tre forskrifter, blant annet helsepersonelloven.

LES  rapporten om Råde sykehjem.

– Systematikk skal sikre at alle får god ernæring

– Det er det systematiske vi er bekymret for. Det kan skje mye godt arbeid på sykehjemmet, men kravet er systematikk slik at alle pasienter er sikret god ernæring, sier assisterende fylkeslege i Østfold Svein Rønsen.

Tilsynet har fylkesmannen i Østfold gjort på eget initiativ, som en del av det statlige helsetilsynet.

– Vi har hatt slike tilsyn i 2016 også. Vi har vist til at underernæringen varierer fra 10 til 60 prosent blant eldre, og vi vet at underernæring øker risikoen for komplikasjoner.

I rapporten vises det til at disse pasientene er en sårbar gruppe. Særlig gjelder det de som har demens eller andre kroniske lidelser som gjør dem ute av stand til selv å sørge for tilstrekkelig ernæring.

Komplikasjoner kan være forverret fysisk og mental funksjon, redusert motstand mot infeksjoner og økt dødelighet.

– Må rette opp lovbruddet

– Vi har hatt informasjon om bekymringsfull ernæring hos eldre. Men vi har ikke hatt mistanke til Råde sykehjem spesielt, sier Rønsen.

Sykehjemmene plikter å følge faglige retningslinjer.

– Hvordan følger dere nå opp sykehjemmet?

– Vi ber om en plan for å rette opp lovbruddet innen en spesiell frist, sier assisterende fylkeslege Svein Rønsen.

LES OGSÅ:  Kartlegging av ernæringsrisiko har store mangler

– Det er ikke personalet som svikter

– Problemet er ikke ernæringen i seg selv, men mange systemer må henge sammen for å få et totalt bilde av den enkelte brukers ernæring. Det kan være sånt som opplæring, rapportering og kartlegginger, sier stedfortredende virksomhetsleder på Råde sykehjem Jørn Arve Vold.

– Dette er jo en systemrevisjon gjort for å se om systemene er tilstrekkelige. Som kartlegging av hva beboerne har spist til enhver tid, og rutiner for avviksmeldinger.

– Er du enig i at det trengs forbedring?

– Det er ikke personalet som svikter. Men det er avdekket avvik i systemene, og det er vår jobb å få rutinene på plass, sier Vold.

Må kartlegge bedre hva pasienten spiser

– Hva er det som ikke fungerer?

– Et eksempel kan være at det ikke skrives i journalen hva beboeren har spist. Også når pasienten spiser som normalt.

– Manglende opplæring, står det også i rapporten?

– Det gjelder så mye av det vi gjør; hva er manglende og hva er nok opplæring? Men vi må jobbe med den biten. Det henger jo sammen.

– Får i seg nok mat

– Hvordan står det til med beboernes ernæring på Råde sykehjem?

– Det står bra til. Tilsynet ser ikke om selve pasienten er tilstrekkelig ernært. Men jeg er rimelig sikker på at de får i seg maten de skal ha.

– Hvordan oppleves det å få en slik rapport?

– Det er med på å sette fokus på hva som svikter, slik at vi må lage systemer som fungerer.

– Noe konkret dere vil gjøre?

– Vi vil se om rutinene våre er gode nok når det gjelder ernæring, men også på andre områder som gjelder den enkelte. Dette er en stadig pågående jobb der vi ser på mulige forbedringer. Tilsyn er med på å avdekke slike områder, sier fungerende leder Vold.

– Stabilt personale

– Dere har kanskje mye turnover?

– Nei, vi har ganske stabilt personale.

Vold presiserer overfor de ansatte at det er systemet som svikter.

– Problemet er ikke at de ansatte ikke gir beboerne mat. Jeg sier til folk at de gjør en god jobb. Kanskje spiser en beboer fire skiver til frokost, men det skrives ikke ned.

– Fire skiver, det er veldig mye?

– Vi har noen av dem også.

Sykehjemmet har eget kjøkken. Sykepleien har tidligere skrevet om pasientene som la på seg da sykehjemmet utsatte middagen to timer.

– Når serverer dere middag?

– Mellom ett og to. Før hadde vi middag klokken fire, men vi måtte endre det fordi vi også kjører ut mat til hjemmeboende. Men vi er i ferd med å snu på det igjen, og servere middagen senere, sier fungerende virksomhetsleder Jørn Arve Vold på Råde sykehjem.

Flere avvik i Østfold

Samme type tilsyn om ernæring er gjort på flere sykehjem i Østfold.

På  Norlandia Orkerød sykehjem ble det avdekket avvik som gjelder utilstrekkelig legetjeneste og uoversiktlige pasientjournaler.

Også på Tingvoll sykehjem i Sarpsborg og i Marker kommune er det avdekket avvik.

I fjor ble det avdekket at  Askim kommune ikke sikrer på en systematisk måte at regelverket om bruk av tvang for å gi somatisk helsehjelp blir etterlevd overfor hjemmeboende pasienter

Tilsyn i hele landet i 2010

I 2010 hadde Statens helsetilsyn et landsomfattende tilsyn med kommunale sosial- og helsetjenester til eldre. Tilsynet omfattet tiltak for skrøpelige eldre med omfattende hjelpebehov, blant annet forebygging og behandling av underernæring.

342 virksomheter i 232 kommuner ble undersøkt. I om lag to av tre av disse tilsynene ble det konstatert at aktuelle lovkrav ikke ble oppfylt.

– Det var fylkesmennene som utførte tilsynet i kommunene. Ernæring var et av temaene de kunne velge, sier Wenche Skjær, seniorrådgiver i Helsetilsynet.

Vet ikke om det er blitt bedre eller verre i landet

Helsetilsynet har utarbeidet en veileder for slike tilsyn. Det fins også nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring.

Nå har ikke Helsetilsynet oversikt over tilstanden i landet på dette området.

– Vi ser at mange fylkesmenn har gjennomført tilsyn i kommuner der de bruker veilederen vår. Men vi har ikke oversikt på landsbasis om ernæringen blant eldre er blitt verre eller bedre, sier Wenche Skjær.