De usynlige overgrepene
Den teknologiske utviklingen har gjort at mange eldre ikke greier å henge med. Følelsen av utestengelse bare tiltar, skriver Nils Fagerjord.
Det er i dag rundt 500 000 personer over 67 år og 220 000 over 80 år. Trolig er en del av denne generasjonen nesten ikke lenger integrert i dagens familiemønster eller sosiale liv. De er satt til side på grunn av endringer i sysselsetting, bosetting, teknifisering og generelle holdninger i samfunnet. De betaler velstandskalaset med ensomhet og savn, mens verden utenfor raser forbi. En verden der familiene er mest opptatt med sine mobiltelefoner, lesebrett, PC-er, biler og hytter i stadig økende grad.
Mange lider i stillhet
Fire av ti i denne aldersgruppen føler seg ensomme, ifølge SSB. Familien har vært grunnlaget for sosialt nettverk og en god kilde til ressurser som praktisk hjelp og omsorg. Men slik er det ikke lenger.
For mange eldre er ensomheten det aller største problemet. Det snakkes ikke så mye om det. Men det er ingen tilfeldighet at vi ofte hører om eldre som ligger døde i sine leiligheter i uker uten at noen oppdager det.
Å oppleve monotone, lange dager og ensomhet i månedsvis er en stor påkjenning, så stor at suicidale tanker melder seg. Selvmordsraten er dessverre svakt økende, og anslagsvis vil det i 2017 bli omtrent 40 eldre som begår selvmord. Dette tallet kan vokse mye når eldrebølgen rammer oss. Da får vi over dobbelt så mange eldre og uføre enn det vi er i dag, og nåværende helse- og omsorgssektor vil ikke på noen måte være bærekraftig! Og våre politikere og ansvarlige byråkrater gjør lite eller ingen ting med det!
Mellom tre og fem prosent av alle eldre i Norge, det vil si 25 000 personer, blir utsatt for overgrep i en eller annen form. De vanligste formene for overgrep er fysiske og økonomiske, men også seksuelle, psykiske og strukturelle overgrep som omsorgssvikt og mangel på hjelp. Ofte er overgriperen den nærmeste omsorgspersonen, eller et familiemedlem som den eldre er avhengig av i de daglige gjøremålene. Dette gjør det vanskelig å melde fra om forholdet, og mange lider i stillhet.
Fylle de sosiale behovene
Eldreomsorgen drives i dag etter stoppeklokken. Det er ingen tid til sosial kontakt. «Tjenesten er ikke ment å fylle de sosiale behovene til de eldre», sies det fra dem som har ansvaret! Men kan det være riktig at det offentlige er uten forpliktelser for å fylle medmenneskers sosiale behov? Svaret er NEI! Hjemmetjenesten må tilføres flere ressurser, slik at den kan ta seg av den enkelte pasient på en bedre måte. Ved for eksempel å ha samtaler om depresjoner, familiære overgrep (som skjer oftere enn man liker å tenke på) eller suicidale tanker. Tjenesten må legge inn i sine rutiner systematisk å besøke eldre hjemmeboende som ikke mottar hjemmetjenester. Dagens og fremtidige brukere, har og vil ha, helt andre krav til omsorgen. Det må ytes en helhetlig omsorg som dekker de fysiske, psykiske, sosiale, åndelige og kulturelle behov, noe som ikke skjer i dag.
Behov for omsorg
Etter 6–7 års arbeid for Frivilligsentralen med å hjelpe og ledsage eldre, har jeg erfart at nettopp hos disse hjemmeboende var det er stort behov for omsorg og hjelp. Noe de ikke fikk. Selv hos beboere i omsorgsboligene erfarte jeg til dels alvorlig omsorgssvikt, blant annet på grunn av dårlig oral helse, depresjoner og angst.
Men overgrepene bare fortsetter og er tiltakende. Det er bestemt at alle offentlige organer heretter skal sende post digitalt. Det betyr at mange eldre uten PC stenges ute fra samfunnet.
Tall fra SSB viser at hver femte eldre mellom 67 og 79 år ikke har tilgang til internett. Og selv om vi ikke har tall for eldre på 80 år og over, er antakelig dette tallet høyt. De betyr at det trolig er minst 200 000 eldre som ikke bruker internett. I tillegg er det noen som har tilgang, men har veldig liten kunnskap om bruken og ny teknologi.
Fra og med januar fikk 570 000 pensjonister og uføre ikke den vanlige utbetalingsmeldingen fra NAV, den sendes digitalt, med de konsekvenser det måtte ha for den enkelte.
Utviklingen på det teknologiske plan har gjort at mange eldre ikke greier å henge med. Det å mestre en moderne mobiltelefon er for eksempel uråd. Følelsen av utestengelse bare tiltar.
0 Kommentarer