Brukte 3 milliarder kroner på alternative behandlere

Massasje, akupunktur og naprapati er oftest brukt ved besøk hos alternativ behandler utenfor helsevesenet.

Det viser en fersk rapport som er utarbeidet av forskningsdirektør Vinjar Fønnebø ved Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (Nafkam) ved Universitetet i Tromsø.

Rapporten bygger på en MMI-undersøkelse om nordmenns bruk av alternativ behandling, utført på oppdrag fra Nafkam. 

1001 personer over 15 år deltok i telefonundersøkelsen. Tilsvarende undersøkelser er gjort i 2014 og 2012.

Færre brukere, mer penger

Ifølge rapporten brukte hver innbygger i snitt 708 kroner det siste året på å gå til alternativ behandler. Overført på hele befolkningen ble det brukt 3 milliarder kroner på alternative behandlere i fjor.

Om man inkluderer kategoriene urter og naturmidler og selvhjelpsteknikker, er det ifølge Fønnebø oppgitt at det er brukt i underkant av 4,2 milliarder kroner på dette. I 2014 var denne summen 3,9 milliarder kroner.

Han viser til at det samtidig er færre som har oppsøkt alternativ behandling, brukt urter og naturmidler og selvhjelpsteknikker, fra 40 prosent til 36 prosent.

– Det er altså en lavere andel som oppsøker og bruker alternativ behandling, men de som gjør det bruker mer penger, sier forskningsleder Vinjar Fønnebø ved Nafkam.

Mest massasje

I undersøkelsen er det spurt om bruk av alternativ behandler, urter og naturmidler og bruk av selvhjelpsteknikker. I tillegg er det spurt om bruk av kosttilskudd.

I kategorien <<Å gå til alternativ behandler>> kunne de som svarte at de hadde oppsøkt alternativ behandler, velge blant de ni mest brukte behandlingsformene: Akupunktur, homøopati, soneterapi, healing, kinesiologi, massasje, naprapati, osteopati, kopping samt <<annet>>.

En av fire til alternativ behandler

Ifølge Nafkam hadde rundt en av fire voksne nordmenn (24 prosent) oppsøkt alternativ behandler i 2016.

Av disse hadde 76 prosent oppsøkt alternativ behandler utenfor helsevesenet.

16 prosent hadde mottatt alternativ behandling fra helsepersonell innenfor helsevesenet, mens 8 prosent hadde mottatt alternativ behandling både innenfor og utenfor helsevesenet.

Urter, selvhjelpsteknikker og kosttilskudd

11 prosent av de spurte i undersøkelsen oppga at de hadde brukt urter/naturmidler som egenbehandling.

15 prosent hadde brukt selvhjelpsteknikker som egenbehandling. Selvhjelpsteknikker ble definert som meditasjon, yoga, qi gong eller thai chi som ledd i egenbehandling, som teknikker man hadde tatt initiativ til selv, uten henvisning fra lege eller alternativ behandler.

66 prosent oppgir at de har brukt kosttilskudd. 

I rapporten pekes det på at oppgitt bruk av kosttilskudd er høy, men at det er grunn til å tro at det hovedsakelig dreier seg om kosttilskudd som er brukt som et forebyggende eller styrkende tiltak, ikke som et <<målrettet kurerende tiltak mot konkret sykdom>>. Kosttilskuddene er for eksempel tran, mineraler og vitaminer, brukt uten henvisning fra lege eller alternativ behandler.

Pasientsikkerhet

I rapporten kommer det frem at 4 til 5 prosent mener bruken av alternativ behandling førte til en forverring av helsetilstanden. I rapporten heter det:

– Omregnet til antall personer i befolkningen 15 år eller eldre, representerer det vel 60.000 individer. Etter vårt syn tilsier dette at pasientsikkerhet fortsatt må tas høyst på alvor også innen dette feltet.

Mellom 50 og 60 prosent rapporterte forbedring av helsesituasjonen etter bruk av alternativ behandling.

Dreining mot «fysisk» behandling

– Bruken ser etter hvert ut til å konsentrere seg mer om «fysiske» behandlingsformer enn healing, kinesiologi og liknende, sier informasjonssjef Ola Lillenes i Nafkam og Nifab (Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling).

Med fysiske behandlingsformer mener han for eksempel massasje, naprapati, soneterapi og akupunktur.

– For å si det litt enkelt: Det dreier seg om terapiformer der du oppsøker en terapeut som på ulike måter tar på deg. Vi vet jo at utbredelsen av smerter, muskel- og skjelettplager er høy, samt at dette er vanlige plager disse pasientene oppsøker alternativ behandler med, sier han.

200 ulike behandlinger

Nafkam kjenner til cirka 200 ulike alternative behandlinger på det norske markedet.

– Grovt sagt er forskningsstatus at de mangler solid vitenskapelig støtte – både fordi mange ikke er forsket på enda, og at forskningen som er gjort viser liten eller ubetydelig effekt, eller at det trengs mer og bedre forskning før man kan si noe ene eller andre veien, sier Lillenes.

Sykepleiere spør om interaksjoner

–  Får dere mange henvendelser fra sykepleiere?

– Ja, en stor andel er helsepersonell, hvorav mange er sykepleiere, sier han.

–  Hva går disse henvendelsene på?

– Ofte er det spørsmål om egenbehandlingsprodukter som urter eller kosttilskudd, som pasienten bruker eller vurderer å bruke. Det de ofte lurer på, er om det kan skape interaksjoner med medisin, eller gi bivirkninger når det brukes alene. Det er et vidt spekter av pasienter, fra kreftpasienter til eldre og demente.

– Todelt felt

– Vårt inntrykk er at det alternative behandlingsfeltet er todelt, sier Lillenes. 

– På den ene siden er det behandlere som vil opptre profesjonelt, organiserer seg og ønsker å jobbe i tråd med lovverket. På den andre siden har vi de uorganiserte, som ofte er de som dukker opp i media og myndighetenes søkelys. Ut fra disse sakene virker det som at disse tror at lovverket på dette feltet ikke gjelder for dem, siden de verken er organisert i forbund eller registrert i Brønnøysundregistrene, sier han.

Les også:Forbrukerombudet gransker helsepåstander