Praksis trumfer karakterer

Mens 39 prosent av norske sykepleierledere mener praksiserfaring er svært viktig ved ansettelse av nyutdannete sykepleiere, er det kun seks prosent som tillegger eksamensresultater like stor vekt.

Dette er ifølge en spørreundersøkelse gjennomført av Sykepleien blant rundt 1 000 sykepleierledere involvert i nyansettelser.

Om vi inkluderer dem som har svart «ganske viktig», blir det noe jevnere, med totalt 85 prosent på «praksiserfaring» og 60 prosent på«eksamensresultater».

Det må påpekes at selv om undersøkelsens sykepleierledere legger mer vekt på praksiserfaring enn karakterer, mener de «personlig egnethet» er det aller viktigste. Hele 89 prosent har krysset av for at de anser dette som «svært viktig» ved ansettelse av nyutdannete sykepleiere.

– Krever modenhet

– I utgangspunktet ønsker vi sykepleiere med noe klinisk kompetanse fra tidligere, forteller Ragnhild Mæhle Kaurin, seksjonsleder ved Avdeling for kreftbehandling på Oslo universitetssykehus.

– Vår avdeling har alvorlig syke pasienter. Det kreves modenhet for å jobbe her, påpeker hun.

Ved nyansettelser ser de derfor blant annet etter om søkere har hatt sommerjobb under studiene, jobbet ekstravakter, hva vedkommende har gjort før og tilleggskompetanse som kan være nyttig.

– Vi ser også etter om søkeren driver med aktiviteter i fritiden. Dette viser hvor stor kapasitet man har.

De fleste nyutdannete sykepleiere som ansettes på Kaurins avdeling, har kommet inn via praksisperioder, ekstravakter eller liknende.

– Dermed har vi blitt kjent med dem og ser at de er godt egnet for avdelingen.

Topper Studiebarometeret

For studenter ved for eksempel UiT Narvik, skulle man tro resultatene fra undersøkelsen er gode nyheter.

Mens studiestedet kom nesten nederst på listen for snittkarakterer ved deleksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi i fjor, topper det nemlig Studiebarometeret når det gjelder studentenes vurdering av praksis.

Stedlig leder for sykepleierutdanningen i Narvik, professor Silje C. Wangberg, mener likevel topplasseringen bør tas med en klype salt.

– Det er kun 13 av 38 andreårsstudenter som har svart, men det er jo gledelig at disse er fornøyde.

Hun tror tilfredsheten kan skyldes bredden i praksistilbudet kombinert med god, individuell oppfølging.

– Størrelsen vår gjør at vi har mulighet til å følge opp hver enkelt student. De får også god støtte fra praksisstedene, kommunalt og på sykehuset.

– Mitt inntrykk er at studentene oppfatter praksisdelen som både utfordrende og lærerik. De får forsøkt mye forskjellig og følger hele pasientforløp.

Kunstig skille

Wangberg synes det blir kunstig å skille mellom eksamensresultater og praksiserfaring når man skal vurdere nyutdannete jobbsøkere.

– Bachelorutdanningen består i dag 50 prosent av praksis, og karakterene reflekterer også denne erfaringen.

At Narvik har en relativ høy strykprosent på fjorårets deleksamen, er noe Wangberg sier de tar på alvor.

– Det må likevel påpekes at vi har hatt en 20 prosent forbedring fra året før. Vi har tatt grep og kommer til å fortsette forbedringsarbeidet.

Etterlyser bedre praksis

Respondenter i Sykepleiens undersøkelse som har valgt å utdype sine synspunkter i fritekst, peker ofte på betydningen av praksiserfaring:

• «Generelt for dårlig og lite praksis»
• «Gode praksisplasser er svært viktig»
• «Karakterene sier ikke spesielt mye om gode flinke sykepleiere i praksis»
• «Lagt opp til svært lite praksis og forberedelse til å møte den alminnelige arbeidsdagen som sykepleier»
• «Bør være mer praksis i utdanningen»
• «Det er svært viktig at skolene kan tilby gode og relevante praksissteder»

Uenig med flertallet

Leder ved Senter for kunnskapsbasert praksis ved Høgskolen i Bergen, Marjolein Memelink Iversen, tror hun ville svart annerledes enn flertallet i Sykepleiens undersøkelse.

– Jeg vil ikke undervurdere betydningen av praksiserfaring, men høy kompetanse og gode eksamensresultater gjenspeiler gjerne studentens evne til å tilegne seg ny og oppdatert kunnskap, påpeker hun.

Iversen mener praksisdelen kan gi studentene svært nyttig erfaring og innsikt i hvordan det faktisk er ute i arbeidslivet. Samtidig tror hun det kan være kortsiktig å legge mest vekt på dette ved nyansettelser.

– Det er alltid en stor avgjørelse å ansette nye personer. På lang sikt vil jeg si at opparbeidet kompetanse er viktigst. Det får man både gjennom utdannelse med gode karakterer og anvendelsen av kunnskapen i praksis.

Komplisert

– Dette er en sammensatt problemstilling, og teori og praksis henger tett sammen.

Det påpeker førstelektor ved Fakultet for helsefag ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), Torunn Erichsen.

– Studentene bør ha et teoretisk grunnlag for å kunne utnytte læringssituasjonene de møter i praksisperioden, sier hun.

Erichsen forteller at en slik rekkefølge ikke praktiseres for alle studenter på HiOA.

– Noen får praksis først og teoribolken etterpå. Det vil variere fra studentløp til studentløp, siden vi har så mange som skal gjennom.

Så mye betyr utdanningssted når du skal søke jobb

Her er studentene mest fornøyd

– Ikke godt nok