Veileder mødre med rusproblemer

Mødrene som kommer hit er ofte gravide eller har nettopp fått barn. De blir sendt hit av barnevernet som har vurdert at de trenger å få hjelp til å jobbe med rusproblemet sitt og med å ha ansvar for små barn.

Jeg begynte i denne jobben som avdelingssykepleier på natt. I starten opplevde jeg noen tøffe episoder med mødre som stakk av om natten fra sovende barn, og vurderte å slutte. Men etter å ha fått veiledning fikk jeg et nytt perspektiv på slike hendelser. Jeg forsto at mødrene forlot barna sine av hensyn til dem, fordi de selv ikke greide å ta ansvaret.

Vi har 13 familier innlagt. I morgenrapporten diskuterer vi hvor de forskjellige foreldrene befinner seg i prosessen. Er de klar for neste ledd i behandlingsopplegget, og så videre. Hver tirsdag og torsdag filmer vi pasientene i samspill med barna; under lek, stell og mating. Etterpå ser vi på videoen sammen med mor eller far. Målet er å hjelpe foreldrene til å forstå barnet sitt og bedre samspillet mellom dem og barnet. En annen viktig del av behandlingen er strukturerte intervjuer og miljøterapi. Her hjelper vi mødrene til å hente opp igjen følelser fra barndommen. Det er viktig at de forstår sine egne reaksjoner og at de får empati med seg selv slik at de kan relatere seg følelsesmessig til barna sine.

Jeg har videreutdanning i en behandlingsmetode som kalles Helhetlig Differensiert Tilnærming (HDT), utviklet av Kari Killen. Jeg er en av to sykepleiere som har denne utdanningen i Norge. I tillegg har jeg utdannet meg som coach, noe som kommer godt med når jeg skal veilede pasientene til å finne egne prosjekter og reflektere rundt sin egen situasjon.

Det verste med jobben er å være vitne til mødre som ikke makter å gi barna sine den omsorgen de trenger. Mange har selv vokst opp med mødre som ruste seg. For eksempel en som ble født av en mor som var tung misbruker. På den tiden fikk disse barna ingen behandling mot abstinens på sykehuset og hun var derfor et veldig urolig spedbarn. Moren ga henne valium på tåteflaska for å roe henne. 
Noen har delt sprøyter med mødrene sine. De kjenner bare til et liv i rus. Ofte får de sterke aha-opplevelser når de henter opp igjen minner fra barndommen i tilknytningssamtaler.

Det beste ved jobben er å bidra til at disse foreldrene kommer seg videre i livet. De som finner glede i relasjonen til barnet sitt, er ofte de som klarer seg best.

Historien sto på trykk i Sykepleien nr. 3/2012.