Hjelper spiseforstyrrete familier

Familiene til personer med spiseforstyrrelse går ofte på tå hev og er redde for å si eller gjøre noe galt som kan forverre sykdommen. Når de kommer hit, får de møte andre familier i samme situasjon. De har stått i så mye, og likhetstrekkene er mange: Det er mye skjult skam og ensomhet forbundet med å ha en person i familien som lider av en spiseforstyrrelse. Jeg lærer mye av disse familiene, og jeg er stolt av å ha vært med på å utvikle et tilbud til dem. Vi samles flere ganger i året på to-tre dagers bolker. Multifamilie, kaller vi det, og har holdt på i åtte år.

En av tilnærmingsmåtene i multifamilie er rollespill og kunstuttrykk. I rollespill øver man seg på å ta den andres perspektiv. Kunstuttrykket handler om at de med spiseforstyrrelse lager en collage av utklipp fra blader og aviser. Det gir mulighet til å uttrykke seg visuelt, noe som kan oppleves som mindre truende. Collagene vises for familiene og har gitt mange sterke øyeblikk.

Ellers driver jeg poliklinisk behandling av de over 18 år med spiseforstyrrelser. De kommer fra de tre nordligste fylkene og er flest kvinner. Den største utfordringen er alle disse skjønne, vakre, intelligente unge damene som ikke vil leve livet sitt. Det er en stor utfordring å akseptere at det er slik. Jeg kan bare bistå og eventuelt søke dem til innleggelse til de er friske nok til å komme i poliklinisk behandling hos oss. Vi har utviklet et flott utredningsverktøy på data, som er et godt hjelpemiddel i tillegg til samtalen.

Tallene for spiseforstyrrelser er stabile for anoreksi, mens for bulimi er det mer usikkert. Kvinnene med bulimi kan skjule lidelsen i over 20 år før de avsløres. Da kan det være fordi økonomien går ad undas på grunn av høye matutgifter.

Det jeg liker minst er all tiden som går med til dokumentasjon, men jeg har forståelse for at det må til. Jeg trives veldig godt i jobben min. Har holdt på i ni år og har hatt en stor utviklingsprosess. Nå har vi skrevet en veiledningsbok til helsepersonell om Multifamilie som skal gis ut på et engelsk forlag. 

Historien sto på trykk i Sykepleien nr. 10/2014.