Åpner flaskeposter

Pasientene på Thorsberg Døgnseksjon Drammen DPS er hjertebarna mine. For å få til en god relasjon, kan det ikke bare være de som skal åpne seg. Jeg kan bruke egne bearbeidete erfaringer i terapeutisk hensikt for å vise at det pasientene med psykoser kjenner er helt vanlige følelser å ha i forbindelse med for eksempel sorg og tap.

Jeg liker å være nysgjerrig for å finne ut av hva som ligger i tolkningene til pasientene. 
Da jeg jobbet som teamleder og kognitiv terapeut på psykosepost, drev jeg mye med kognitiv miljøterapi. Vi bruker situasjoner som pasientene synes er vanskelige, og forsøker å bevisstgjøre at hva du tenker henger sammen med hva du føler.

Jeg har de siste to årene vært teamleder for et samhandlingsteam på DPS med samarbeidsparter fra NAV i Drammen og Lier. Her jobber vi for å få til et fleksibelt lavterskeltilbud for mennesker med alvorlig psykiske lidelser og rusproblemer. Jeg tar med meg mine erfaringer fra døgnpost, og vi har en kognitiv tilnærming her også. Vi prøver å tilrettelegge individuelle opplegg for å fange opp de som faller utenfor radaren i systemet, og hjelpe dem tilbake til det ordinære hjelpeapparatet.

Jeg driver også med undervisning knyttet til erfaringer med kognitiv miljøterapi og psykose. I tillegg tar jeg videreutdanning for å bli veileder innenfor kognitiv terapi for å kunne veilede kandidater og terapeuter.

Noe av det beste med jobben er å bli kjent med mennesker. Ei jente jeg har jobbet mye med skreiv en gang til meg at hun hadde følt seg som en flaskepost, med et ønske om at noen skulle åpne henne opp og lese budskapet hennes. Det handler om forsiktig å lirke av korken så den ikke blir ødelagt på veien. Men hvis vi er varsomme, får vi en liten åpning.

Jeg er opptatt av balanse både for pasientene og for meg personlig i mitt liv. Jeg er så glad i jobben min, men prioriterer å finne tid til meg selv og familien. Når jeg kommer borti så mye vondt i jobben, blir det viktig for meg å fylle opp med gode opplevelser.

Historien sto på trykk i Sykepleien nr. 1/2015.