Psykiatrisk ambulanse avviklet

Helse Sør-Øst jobber med å forbedre de prehospitale tjenestene i psykiatrien. Prosjektleder for «transport av psykisk ustabile» Knut Anders Brevig synes det har vært fint å jobbe med psykiatrisk ambulanse.

Les hvordan den psykiatriske ambulansen ved sykehuset Innlandet startet.

– VI mener vi har hjulpet mange pasienter på en god måte.  Vi har klart å etablere et godt samarbeid mellom akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK), ambulansetjenesten, psykiatrien og politiet, som tidligere, i stor grad, har vært fraværende, sier Knut Andres Brevig.

– Hvordan har tilbakemeldingene vært?

– Vi har fått veldig gode tilbakemeldinger fra en del pasienter, AMK, ambulansepersonell og politi. Det har vært bra for pasientene at vi har møtt dem som et team på tre, ‘en fra psykiatrien og to fra ambulansetjenesten, sier Brevig.

Veien videre

– Hva skjer videre?

– Den ordinære ambulansetjenesten skal fortsette å ta disse oppdragene, som de alltid har gjort, samtidig som vi viderefører samarbeidet. Det jobbes også med kompetanseheving av ambulansepersonell slik at de stiller bedre i møte med psykiatriske pasienter, forteller Brevig

– Hvorfor beholder man ikke den psykiatriske ambulansen?

– Prosjektet avvikles som planlagt etter vår utprøving av psykiatrisk ambulanse. Etter det skal vi bruke tid på å gjennomgå denne delen av prosjektet for å finne veien videre. Per dags dato vet vi ikke helt hvordan prosjektet vil utvikle seg. En psykiatrisk ambulanse er veldig kostnadskrevende og det er vanskelig å nå ut til de perifere områdene som ligger flere timer unna ambulansesentralen vi opererer fra, utdyper han

Bedre kommunikasjon

Det har tidligere vært mangel på kommunikasjon mellom sentralene under henting og levering av psykiatriske pasienter. Erfaringene ambulansepersonellet har hatt under transport har ikke blitt tatt med når pasienten skal legges inn for behandling. Samtidig har ambulansepersonellets manglende kunnskap på feltet gjort det vanskelig for dem.

– Den største suksessen i prosjektet så langt er det tette samarbeidet vi har fått med AMK, psykiatrien, ambulansetjenesten og politiet, sier prosjektlederen.

– Målet er å sørge for at pasienten møter et team som har kompetansen til å ta vare på dem, fortsetter han.

Tidsbruken blir krevende

– Hvordan arter en utrykning seg?

– Først så får AMK en henvendelse. Etter det tar AMK en vurdering på hvem som skal møte pasienten. Når den psykiatriske ambulansen kommer til stedet jobbes det med å vurdere tilstanden til pasienten og hvordan man best kan bistå med transport for pasienten til og ev. videre tiltak. Det kan være vanskelig så det krever at man bruker god tid, sier Prosjektlederen

– Er tidsbruken en utfordring når den vanlige ambulansetjenesten skal overta oppdragene igjen?

– Gjennom prosjektet vet vi at psykiatrisk oppdrag tar i snitt to timer. Den tiden mange av disse pasientene trenger i møte med ambulansen er en utfordring når trykket ellers er stort. Det er derfor viktig med et fortsatt tett samarbeid og kommunikasjon, slik at psykiatrien kan gi beslutningstøtte, via telefon eller nødnett, til ambulansepersonalet i vanskelige situasjoner, forteller Knut Anders Bervig

Har antall politiuttrykninger til psykiatriske pasienter gått ned?

– Tallene tyder på at antallet utrykninger har holdt seg stabile. Det er viktig for oss at vi oppnår bedre samarbeid mellom involverte instanser, slik at pasienten blir best mulig ivaretatt, sier prosjektleder Knut Anders Brevig.