Hytteboken
Hytteboken er en fortelling som strekker seg over årtier.
Den brune hytteboken vår er full av minner og hendelser fra 1971 til i dag. Det er en fortelling som strekker seg over 41 år.
Hyttens ulike mål og byggherrenes beskrivelse og garanti om at hytten er bygget etter de beste prinsipper står sentralt i forordet. Deretter følger utallige fortellinger om plukking av blåbær, tyttebær, ørretfiske, fiskens størrelse og velbehaget etter gode måltider. Alt til velbehag for hyttens mange gjester.
Boken er et kollektivt prosjekt. Her er det mange forfattere, både unge og gamle. De fleste i slekten, men også gjester – norske og utenlandske, har formulert sin forelskelse i det enkle liv og vakre kvinner.
Vi skriver nye kapitler hver gang vi har kavet oss opp til den 38 kvadratmeter store enkeltheten.
Størst er kanskje likevel gleden over å bla tilbake i tekstene, gjenfinne tidligere gode øyeblikk og undre oss over hvor lenge siden alt er.
Når glemselen tar oss helt er hytteboken en bank av levd liv der også svigerfars – byggeherrens – siste hilsen og takk for alt, framkaller den tristhet som også er en del av livet. Vi minnes den siste turen da vi rodde han tilbake over vannet der sykesengen og døden ventet på den andre bredden.
Snart når vinteren er omme skal vi skrive nye kapitler i boken som skal følge slektens gang.
Denne kommentaren stod først på trykk i Sykepleien 2/2013.
0 Kommentarer