Gjenkjennelig kunnskap
Det hadde vært spennende om studien fokuserte mer på omsorgskompetanse.
Det mest interessante ved artikkelen for meg som kliniker, er at
den holder frem kunnskap jeg kjenner igjen. Ikke noe nytt, men det
beskriver en virkelighet jeg kjenner igjen. Slik er det lett å få
tillit til innholdet i artikkelen. I diskusjonen peker forfatterne
på mange relevante sammenhenger ved resultatene slik jeg ser det
som kliniker.
Introduksjonen i artikkelen forteller meg at vi,
operasjonssykepleierne, trenger kompleks kunnskap og ferdigheter
for å ivareta de syke pasientene vi bidrar til å pleie og behandle.
Resultatdelen starter med å vise bakgrunnsvariabler, som er kjent
kunnskap: Operasjonssykepleieren er i stor grad en voksen kvinne
med lang fartstid/lang yrkeserfaring. Neste tabell viser at
kollegaene vurderer å ha høy kompetanse i forhold til de fleste
kompetanseområder som måles, unntatt pårørendekompetanse.
Studien gir kunnskap som kan brukes til å argumentere for mer
fagutviklings- og forskningstid i avdelingen. Jeg får også vite
hvilke områder man kan arbeide mer med i forhold til fagutvikling,
kompetanseplaner eller opplæringsplaner. Dette kan med fordel
holdes frem for ledere og andre med innflytelse på det som skjer i
den kliniske hverdagen. Noe som er viktig da vi ønsker bedre rammer
i forhold til fagutvikling!
At operasjonssykepleiere skårer lavt på pårørendekompetanse er
ikke overraskende. Det er sjeldent vi bruker denne kompetansen, og
dermed er det ikke unaturlig med lav skår her. Det er nok den
reelle forklaringen. Artikkelen redegjør for at man har utført
undersøkelsen på ett sykehus, og med svar fra 30
operasjonssykepleiere. Det indikerer seleksjonsbias relatert til
skåren pårørendekompetanse, noe forfatterne også er inne på.
Som erfaren kliniker er det lett å relatere seg til det at
kompetansen øker med erfaring. Læringskurven er brattest i starten,
og siden flater den mer ut og kompetansen styrkes. Den kliniske
hverdagen byr på utfordringer i forhold til både kunnskap og
ferdigheter, og man vet at med erfaring vil kollegaene inneha den
nødvendige kompetansen for å gi kvalitetsmessig og sikker
pasientpleie. Personlig synes jeg det hadde vært mer spennende om
forfatterne hadde brukt større plass på omsorgskompetansen. Til
tross for et virke i et høyteknologisk miljø, så ser
operasjonssykepleieren det syke mennesket og fokuserer like mye på
den medmenneskelige omsorgen som på den mer tekniske omsorgen. Det
er interessant og utfordrende å virke i dette spenningsfeltet.
0 Kommentarer