– Flere overlever med riktig bemanning
Det er ikke nødvendigvis antallet, men organiseringen av bemanningen som er viktig, viser ny doktorgrad.
Sykehus skal helst gjøre pasienter friske. Men de siste tiårene er det blitt mer og mer oppmerksomhet rundt at pasienter kan bli skadet på sykehus. Pasientenes egne, komplekse helsetilstand gjør dem sårbare for komplikasjoner, men de kan også være utsatt for feil eller mangelfull behandling.
Kultur
– Det er iverksatt mange tiltak, men varige endringer lar vente
på seg, sier Christine Raaen Tvedt, førsteamanuensis ved
Lovisenberg diakonale høyskole i Oslo.
Hun har nettopp disputert med en avhandling om kvalitet og
sikkerhet i sykehus.
– Det er indikasjoner på at problemet kan ligge i
organisasjonen, og at det er viktig med kunnskap om disse så
organisasjonen kan tilpasses for å skape varige endringer.
Uforutsigbart
Hun sammenlikner sykehuset med et urverk. Akkurat som en klokke
er et sykehus avhengig av at hver enkelt del er helt riktig
sammensatt for å fungere perfekt. Men i motsetning til et urverk,
som drives helt maskinelt, må sykehuset ta høyde for
uforutsigbarhet.
– Sykehusene drives i stor grad av menneskene og samspillet
mellom dem, sier Tvedt.
– Men det fins liten kunnskap om hvilke faktorer menneskene i
sykehuset mener er viktige for kvalitet og sikkerhet.
Objektivt
Derfor brukte Tvedt svar fra nesten 4 000 sykepleiere i direkte
pasientarbeid, og fant fire faktorer som var viktige for hvordan de
vurderte kvalitet og sikkerhet. Faktorene var:
– Pasientsikkerhetsledelse
– Adekvat bemanning
– Forholdet mellom leger og sykepleiere
– Bruk
av kvalitetssystemer
Spørsmålet var om disse faktorene korresponderte med mer
objektive mål for kvalitet og sikkerhet. Så Tvedt undersøkte
sammenhengen mellom dem og postoperative sårinfeksjoner og 30
dagers overlevelse.
Kompetanse
Sykepleiernes oppfatning av bemanning hadde sammenheng med 30
dagers overlevelse og forekomst av postoperative sårinfeksjoner. På
sykehus der sykepleierne oppfattet bemanningen som adekvat, var det
færre slike infeksjoner og høyere 30 dagers overlevelse.
– Tall for den faktiske bemanningen slo ikke ut på vurdert
kvalitet og sikkerhet etter eller 30 dagers overlevelse, sier hun.
Studier fra utlandet har vist at antall personer på jobb
påvirker sikkerhet og kvalitet. At hun ikke fant tilsvarende, tror
Tvedt skyldes at norsk helsevesen har bedre bemanning enn mange
andre land, og at andre forhold blir viktigere når en viss terskel
for bemanning er nådd.
– Det at bemanningen oppfattes som adekvat er satt i sammenheng
med forhold som tverrfaglig samarbeid, erfarne kolleger, tilgang på
støttepersonell og mulighet for å diskutere faglige spørsmål,
påpeker hun.
– Det handler antakelig i større grad om hvordan personell og
ressurser er fordelt, enn hvor mange pasienter den enkelte
sykepleier er ansvarlig for. For å si det litt klisjéaktig: At rett
person er på rett sted til rett tid.
At hun påviste en sammenheng mellom adekvat bemanning og
kvalitet og sikkerhet, var ingen stor overraskelse.
– Men jeg ble litt overrasket over at det slo ut i et såpass
lite materiale.
I doktorgradsarbeidet sammenliknet Tvedt 35 sykehus.
Overrasket
Forskningen ga også noen uventete resultater. Når det gjaldt
pasientsikkerhetsledelse og bruk av kvalitetssystemer, var det en
negativ sammenheng med noen kvalitetsmål. Tvedt sier det overrasket
henne, men understreker at sykehus er komplekse organisasjoner.
Hun fant heller ikke at forholdet mellom leger og sykepleiere
påvirket objektive mål for kvalitet og sikkerhet. Det synes hun er
litt rart.
– Men spørsmålene til sykepleierne gikk ikke på samarbeid, men
på relasjon. I Norge er det generelt god relasjon mellom
sykepleiere og leger.
Praksis
Tvedt sier det er veldig viktig å forske videre på sammenhengen
mellom organisatoriske forhold og pasientsikkerhet.
I sitt arbeid har hun blant annet brukt norske data fra
RN4CAST, en stor europeisk studie som omfatter 12 land, og der er
bare sykepleiere spurt. Det mener hun er en begrensning ved
arbeidet hun har gjort, og at i fremtidige studier bør også andre
yrkesgrupper involveres.
Spørreskjemaet som ble brukt i RN4CAST er heller ikke
utfyllende for å beskrive en organisasjon. Det er utviklet for å
kartlegge sykepleieres arbeidsvilkår, og Tvedt kan ikke utelukke at
man kunne fått andre svar ved å stille andre spørsmål.
– Hvilke følger bør funnene dine få i praksis?
– Vi må se nærmere på hva sykepleieres oppfatning av bemanning
betyr. Det vil si, ledere og sykepleiere som er i prosessene må se
nærmere på det, slik at de mest hensiktsmessige måtene å fordele
personell og ressurser på kan identifiseres.
0 Kommentarer