Så mye er sykepleie verdt

For noen år siden døde en av mine nærmeste brått under en operasjon. Inngrepet skjedde akutt, og pasienten og vi pårørende ble fløyet med ambulansefly til et større sykehus i Norge. Alt som kunne gjøres ble gjort, men livet stod dessverre ikke til å redde.

Som pårørende fikk vi trøst og omsorg, et eget rom å sove i, og god mat. Jeg husker særlig godt den sykepleieren som hadde nattevakt. Hun traff aldri pasienten, men ba meg komme inn på intensivavdelingen hvis jeg ikke fikk sove. Midt på natten satt jeg sammen med denne sykepleieren og drakk te og pratet. Hun kunne ikke redde min kjære, men ga meg tid, tålmodighet, trøst og omsorg i den vanskelige ventetiden.

Profesjonaliteten og medmenneskeligheten vi ble møtt med gjorde det enklere å mestre sorgen og tapet. Jeg vil aldri glemme varmen og omsorgen fra sykepleieren og mange andre som vi kom i kontakt med. Det er godt å vite at det finnes slike fagpersoner som er klare til å ta imot pasienter og pårørende når man er aller mest sårbar og trenger det som mest.  Så mye er omsorg og sykepleie verdt!

Omsorg og trøst

Nå nylig hadde jeg en tilsvarende opplevelse i utlandet. En venn av familien ble akutt syk, og kjørt i ambulanse til et sykehus. Sykehuset er kjent for sin medisinske ekspertise, men heller ikke her lyktes det å berge pasienten.

Det var en kald, hypermoderne, fabrikklignende bygning. På venteværelset ble det spilt moderne, beroligende musikk. Pasienten ble overvåket via dataskjermer, og det var ingen til stede i sykerommet. På dette sykehuset var sykepleierne og omsorgen til pasient og pårørende nærmest fraværende. I den tøffe ventetiden om natten lå den pårørende alene på en benk på gangen. Vi måtte be om stoler for å sitte hos den døende. Her var ingen trøst, ingen omsorg, ingen varme. En vaskehjelp var den eneste som ga den pårørende en klem.

Opplevelsen var sjokkerende, og gir grunn til ettertanke! Hvordan kan et sykehus sies å holde høy faglig kvalitet når omsorgen er mangelvare? Erfaringer som denne gjør meg stolt og glad over å jobbe med utdanning av sykepleiere i Norge. Når ingenting annet kan gjøres, er sykepleie ekstra viktig.

Respekt og likestilling

Norsk Sykepleierforbund feiret nylig 100-årsjubileum. Gjennom hundre år har norske sykepleiere kjempet for respekt og likestilling, og for å bli verdsatt og anerkjent for sykepleieres viktige bidrag til helsetjenesten og pasientomsorgen.  Sykepleie representerer et komplekst fagområde som krever teoretisk og praktisk kompetanse, så vel som medmenneskelighet, empati og godt håndlag. Fortsatt må sykepleiere kjempe for akseptable lønns og arbeidsforhold.  I universitets og høyskolesammenheng er sykepleie et ungt fag. Også her må ulike slag utkjempes. Teoretiske fag har fortsatt langt høyere status og prestisje enn de praktiske.

Lite verdsatt

Finansiering av studieplasser ved norske universiteter og høyskoler er basert på en historisk budsjettmodell, utarbeidet etter forslag fra Kunnskapsdepartementet. I modellen fra 2014 er alle fag og studenter inndelt i ulike kategorier, som utløser midler til utdanningsinstitusjonene. Kliniske utdanninger som medisin og veterinærutdanning er høyest vedsatt.  Dagens sats utgjør 351 000 kroner per student. Sykepleiestudenter ligger nesten nederst, med en sats på 108 000 kroner. Det er vanskelig å forstå begrunnelsen for at realfagstudenter er verdsatt til kroner 179 000, og at tannpleiestudenter, og grunnskolelærerstudenter skal være mer verdt enn sykepleierstudenter.

Små budsjettrammer

Beregningen av disse satsene ble foretatt lenge før sykepleie og andre profesjonsfag ble en del av universitetene, der forskning skal være like viktig som undervisning. Satsene fra departementet har store konsekvenser også for de som underviser og forsker innenfor de ulike fagene. Så lenge universitetenes interne budsjetter baseres på de historiske satsene, får fakultetene med de mest lønnsomme studentene større inntekter for sin studentproduksjon.

Bedre budsjettrammer kan gi fortrinn som mindre undervisning og veiledning og mer forskningstid for de fagansatte. De som underviser og forsker innen sykepleiefag er like mye verdt, og bør ha samme arbeidsbetingelser som andre akademikere. Innenfor sykepleie og andre profesjonsfag er det særlig behov for kompetanseheving form av økt førstestillingskompetanse. Dette har vært påpekt i en rekke evalueringsrapporter fra Nokut. Slik kompetanseheving er ikke mulig uten tilstrekkelig forskningstid.

Tid til refleksjon

Noen studenter er mer kostnadskrevende enn andre å utdanne. Det sier seg selv at en ikke kan utdanne sykepleiere ene og alene i store auditorier, eller kun med moderne nettstudier. Sykepleieres praktiske kompetanse og ferdighetstrening krever mye kostbar en-til-en-veiledning. Sykepleierstudenter trenger trening og tid til refleksjon rundt krevende møter med sårbare pasienter og pårørende. Sykepleierutdanning burde vært vedsatt på lik linje med andre kliniske utdanninger. Slik er det ikke. Forklaringen er enkel: Dette kan forstås og forklares både historisk og ut fra et kvinneperspektiv. Så lite er sykepleie verdsatt!

Sykepleierens kompetanse

Alle mennesker vil før eller senere havne i situasjoner der de selv eller noen av deres nærmeste blir avhengig av sykepleieres kompetanse. Personlig erfaring som pasient eller pårørende kan lære oss mye om sykepleiens egentlige verdi.