Nålen som symbol

Dikt om en nål:

Hva gjør en nål på min jakke?
En sol som sender stråler gjennom sky
Hva gjør en sol bak en sky?
Jeg bøyer ærbødig min nakke.

For kvinner som stod frem med myndige røster
Hadde funnet et symbol for sin omsorg
Fanen de bar til borg
De kledde seg opp til kamp - vær stolt du søster!

Bergljot Larsson - en kjemper for de syke
En trøster for de svake og umyndige
En støtte for rike, fattige og syndige
Bestemte hender som og var myke

Nålen på min jakke har jeg fått låne
Jeg har fått retten til den å bære
som menneske - en utstrakt ære.
Bak skyen er det evig å blåne.

Er jeg virkelig berett til å innfri alle disse krav?
Som hefter ved denne nål i sølvets glans
og minner meg om han fra Assisi som het Frans
Jeg kjenner regulativet - har lest hver eneste bokstav.

Dette emblem stiller krav om dyktighet
Dens bærer kan ikke unnskylde sin stil
Men alltid å sørge for å være faglig habil
Alltid å sørge for å vite mer om det vi ikke vet

Jeg som liker ordets tale - som liker å heve min røst
Har lovet å tie - i tillit skal jeg være taus.
Men i omsorg og samarbeid å være raus
Med unge, modne og dem som er kommet i livets høst.

Å være mann i blant så mange kvinner
som siden nitten hundre og tolv har stått frem
for sykepleiefaget - er det viktig at her og var menn.
Det finnes både gode og dårlige minner.

Om timer der jeg måtte være en trøster.
Slik kravet og plikten er gitt.
Og særlig omsorgens kvinner har slitt.
Da er vi alle søster Bergljots røster.

Synlighet og dyktighet og flid.
Vilje til å kjempe og til å trøste.
Være frempå med hele brøstet.
Trofast, alvorlig, men fremfor alt blid

Så nå skinner denne sol i av sølv som om det var sommer
Gjennom skyen som aldri går ned
på jakken og over mitt hjerte - et sted.
Der skal den henge i dager som kommer.