Forskjellige årsaker til medikamenthåndtering

Jeg har med stor interesse lest Wenche Vannebos artikkel «Tablettknusing på sykehjem. En sikkerhetsrisiko for pasienten?» Selv har jeg praksis både som hjelpepleier, sykepleier og som avdelingssykepleier med ansvar for å lage rutiner og retningslinjer for medikamenthåndtering.

Knusing av tabletter gjøres ut fra flere motiv. Et er å gjøre det lettere for pasienter med svelgproblematikk å svelge tablettene. Et annet er å få pasienter som nekter å ta tablettene, til faktisk å ta dem. Selv om de forskjellige motivene kan synes gode vil konsekvensene av handlingen ikke være i tråd med faglig forsvarlighet, god kvalitet eller etiske prinsipper.

En problemstilling jeg reflekterte mye over etter å ha lest artikkelen er sammenhengen mellom et generelt høyt faglig fokus og nivå og hyppigheten av tablettknusing. Et høyt faglig fokus betyr at rutiner og interne retningslinjer til enhver tid diskuteres og revideres opp mot lovverk og statlige og kommunale retningslinjer. Det betyr at det må etableres rom i hverdagen for faglige diskusjoner blant personalet i avdelingene. På den måten vurderes og evalueres avdelingens praksis uten at det går på enkeltpersoners prestasjoner og kunnskaper. Det er et lederansvar å skape slike rom i hverdagen og legge tiltrette for en kultur hvor et høyt faglig nivå og faglig fokus er selvsagt. I en slik avdeling blir evaluering og revidering av rutiner en naturlig del av det sykepleiefaglige ansvaret.

En annen problemstilling jeg reflekterte over handler om sykepleiernes mulighet til samarbeid med lege og farmasøyt. I en travel sykepleiehverdag på avdelingen vil det å diskutere eventuelle endringer i måten å administrere medikamenter på innebære telefonsamtaler med lege via legevakt eller med farmasøyt via apoteket. Slike samtaler gjennomføres ikke i den grad de burde. Alle sykehjem har imidlertid legevisitt i løpet av en uke. I visitten er det naturlig med en gjennomgang av pasientens medikamenter. I den sammenheng må administrasjonsmåten diskuteres og vurderes. Begrunnelsene som er gitt i artikkelen for tablettknusing tar ikke utgangspunkt i akutte situasjoner, noe som tilsier at en god ukentlig gjennomgang vil legge grunnlag for riktig administrering.

Selv om ansvaret for gode rutiner og interne retningslinjer ligger på ledernivå og ordinasjon av medikamentene ligger på legene, fratar ikke det hver enkelt sykepleier eller hjelpepleier det personlige ansvaret for riktig administrasjon.