Bedre en fryktet

Etter et halvt år utsettelse legger regjeringen fram lovforslag om ny uførepensjon og alderspensjon til personer som har vært uføre. Målet med reformen er ifølge regjeringen at færre skal bli varig uføre, og at det skal bli lettere å delta helt eller delvis i arbeidslivet med den arbeidsevnen man har. Det legges opp til økt bruk av gradert uføretrygd, i tråd med tankegangen bak graderte sykmeldinger.

For høy uføregrad

- En mer fleksibel mulighet til å jobbe noe ved siden av trygden er en fornuftig omlegging. Mange uføre har sykdommer som over tid gir varierende evne til å jobbe ved siden av. Det er viktig at disse uføre i perioder kan jobbe noe ved siden av uten å frykte at trygden skal omvurderes, sier Folkestad.

I dag må man være minst 50 prosent ufør for å kunne motta uføretrygd i folketrygden. Mange i offentlig sektor har betydelig lavere uføregrader. I uføreordningen i de offentlige tjenenstepensjonsordningene er det ingen nedre grense. Det gjør disse ordningene mer fleksible og "hindrer" ansatte å søke seg mot 50 prosent uførhet. Unio går inn for en klart lavere grense for når man kan få uføretrygd i folketrygden.

- Det er svakt av regjeringen ikke å foreslå større grep på dette området. En reduksjon av den nedre grensen for uførhet til 40 prosent for de som mottar arbeidsavklaringspenger er for smått, sier Folkestad.

Levealderjustering

Uføres alderspensjon foreslås levealdersjustert, det vil si at den reduseres i takt med at gjennomsnittlig levealder øker. De uføre skal ifølge forslaget imidlertid skjermes fra regelen med halve kuttet som følger av levealdersjusteringen fram til 2018. Da skal ordningen opp til ny vurdering.

- Unio mener levealdersjustering er et urimelig prinsipp for uføre. Årsaken er at uføre ikke kan påvirke egen pensjon ved å jobbe mer, slik vanlige lønnsmottakere kan, sier Folkestad.

Misfornøyde arbeidsgivere

- NHO er ikke fornøyd med uføremeldingen. Regjeringens målsetting med meldingen har vært å få flere i arbeid. Virkemidlene regjeringen her foreslår, gjør det mindre lønnsomt å arbeide, sier NHO-direktør Svein Oppegaard.

Når levealdersjusteringen ikke innføres i større grad for uførepensjonister enn det regjeringen foreslår, mener NHO at regjeringens uføremelding ikke bygger godt nok opp under pensjonsreformens målsetting om en mer bærekraftig pensjonsordning. Oppegaard viser til at halvparten av nye alderspensjonister kommer inn i pensjonistenes rekker fra ulike uføreytelser.

For arbeidsgiverforeningen Spekter har det vært en forutsetning at den nye uføreordningen må styrke arbeidslinjen og at den må være bærekraftig.

- Jeg stiller meg undrende til at regjeringen utsetter den endelige beslutningen om å gjennomføre prinsippet om at levealdersjusteringen også må gjelde for uføres alderspensjon og i stedet skisserer en midlertidig løsning fram til 2018. Det er også grunn til å stille spørsmål ved om den nye modellen bidrar til å mobilisere arbeidskraft, sier administrerende direktør i Spekter Lars Haukaas.

Endringene vil gjelde fra 2015.