Fra gangkoner til sykepleiersker

Man kan ikke feire 100-årsjubileet til NSF uten å se tilbake. Utdanning, utvelgelse av hvem som kunne kalle seg sykepleiersker og fagutvikling ble viktig i dannelsen av den moderne sykepleien.

Sykepleien presenterer her en sammenfatning av historien. Kilden er det nye historieverket «Framvekst og profesjonalisering – Norsk Sykepleierforbund gjennom 100 år» skrevet av Ole Georg Moseng og Ellen Cathrine Lund.

Klassedelt

Hospitalene før 1850 var mer oppbevaringsplasser enn behandlingssteder. Pleierne var ikke utdannet i noe fag, men såkalte gangkoner. Gangkonene sto for renhold, vask, feiing og skuring. I tillegg skulle de lufte, bære mat til og fra sengene og sørge for god temperatur. Ettersom fremveksten av moderne sykehus kom, fikk gangkonene også i oppgave å dele ut medisiner. Gangkonene definerte ifølge «Fremvekst og profesjonalisering» en klart definert underklasse. De sto trolig nederst på rangstigen både i og utenfor sykehuset, der legene sto øverst.

Kvinnekamp

Rundt midten av 1800-tallet var det et stort kvinneoverskudd i byene. I Norge var Gina Krogh en fremtredende middelklassekvinne og en markant feministisk stemme i samfunnsdebatten. Kampen sto om kvinners rettigheter.

På samme tid fikk bakteriologien sitt gjennombrudd. Det betød et regimeskifte i stell og behandling av syke: Antiseptikk, aseptikk og narkose førte til høyere overlevelse og gjorde at nye tilstander kunne behandles og kureres.

Den første norske pasienten ble bedøvet med eter i 1847. Det betød at operasjoner var en reell mulighet, og kravene til renslighet på operasjonsstua fikk raskt fotfeste. I et slikt klima passet det dårlig å ta med seg de uskolerte gangkonene.

Dannelsen av sykepleiefaget hadde både en sosial og kjønnsmessig dimensjon. I klimaet fram mot år 1900 åpnet det seg en mulighet for et uavhengig og selvstendig yrke for ugifte middelklassekvinner.

Lydig og underordnet

I 1877 kom den første norske læreboken i sykepleie – skrevet av Rikke Nilssen: «Det er dog langt fra vor Hensigt at ville uddanne Diakonisse-Elevene til halve eller kvarte Læger, hvorved man vilde skade mer, end man vilde gavne, men til hele Sygepleiersker,» fremhever hun.

De første sykepleierskeskolene ble grunnlagt. Disse var rene kvinnekollektiv hvor studentene bodde på skolen. De kunne ikke være gift eller ha barn, og alle studentene ble undervist og ledet av kvinner. Kvinnefellesskapene som oppsto rundt utdanningene var ifølge «Framvekst og profesjonalisering» en avgjørende bakgrunn for utviklingen av kvalifikasjoner, selvbevissthet og til en viss grad makt og innflytelse. Samtidig var sykepleieridealet å ta en lydig og underordnet rolle. De skulle adlyde legens ordre.

«Hun skal være ren og pen og apetitelig. Ja, hun skal være saadan at man faar lyst til å ta på hende.» Dr. Gaarud, tidligere stortingsrepresentant, om hvordan en sykepleierske skulle være.

Debatt 

Sitatet overfor, fra dr. Graarud, avfødte en avskyresolusjon i NSF: «Vi protesterer herved mot de nedsættende uttalelser som faldt om den utdannede sykepleierske ved raadsmøtet i Kristiania.»