Ulik medisinering i psykiatrien

En gruppe forskere ved Sintef har undersøkt bruken av de vanedannende medisinene benzodiazepiner og z-hypnotika i norske psykiatriske institusjoner.

Medikamentene benyttes i stor grad til å dempe angst og søvnproblemer gjennom å redusere aktiviteten i nerveceller. Bivirkningene er at de kan påvirke mentale evner, koordinasjon og bevegelser, og gi økt risiko for misbruk og avhengighet.

Det forskerne fant var et gjennomgående høyt forbruk av legemidlene. Omtrent halvparten av pasientene fikk foreskrevet slike vanedannende preparater.

Dette gjør oss ikke verst i klassen i europeisk sammenheng, men det er klart rom for forbedringer, ifølge forskerne bak studien.

Store regionale forskjeller

De geografiske forskjellene i bruk av benzodiazepiner og z-hypnotika ble også undersøkt. Over femti prosent av pasientene i Helse Nord fikk et eller flere av disse legemidlene, mens det tilsvarende tallet for Helse Vest var under førti prosent.

I tillegg var andelen pasienter som fikk flere medikamenter samtidig nesten dobbelt så høyt i Helse Nord som i Helse Vest.

 – Man skulle tro at pasienter med lignende lidelser hadde behov for omtrent samme medisinering, uavhengig av hvor i landet de bor eller i hvilket sykehus de behandles, men dette er ikke tilfelle, sier forsker Pål Erling Martinussen i Sintef Helse til Gemini.no.

For eksempel varierte andelen pasienter som fikk vanedannende legemidler for psykoselidelser fra 25 til 54 prosent. For pasienter med stemningslidelser var variasjonen nesten like stor: Her varierte andelen fra 37 til 67 prosent.

– Det at noen helseforetak klarer å holde forbruket av disse legemidlene lavt, viser at det burde være mulig å redusere forbruket også i de øvrige helseforetakene, sier Martinussen.

Dobbel dose uten funksjon?

Tallmaterialet viser også at én av sju pasienter fikk foreskrevet flere benzodiazepiner og/eller z-hypnotika samtidig.

Forskerne har ikke sett på årsaken til dette, men har en teori om hvorfor det er slik:
Det kan skyldes at disse legemidlene står oppført med ulike bruksområder. Noen klassifiseres som epilepsimedisiner, noen som angstdempende medisiner og noen som sovemedisiner.

Fakta

Rapporten er en del av prosjektet "Bruk av vanedannende legemidler i Norge" som er finansiert av Helsedirektoratet. Forskningen er utført av Sintef og Avdeling for Klinisk farmakologi ved St. Olavs Hospital i Trondheim.