- Normaliser heltid

Leif E. Moland har lang fartstid som arbeidstidsforsker. Mange av forskningsprosjektene han har jobbet med inkluderer sykepleiere, deltid og turnusordninger. 

Denne uken utfordret han 450 tillitsvalgte og ledelsen i Norsk Sykepleierforbund (NSF). Alle var samlet på Gardermoen for temakurs.
Molands siste rapport: "Hvordan kan kommunene tilby flere helstidsstillinger?" dannet bakteppet.

På dagsorden

Sykepleierforbundet har hatt deltid på dagsordenen i mange år. Også sentrale og lokale politikere har kommet mer aktivt på banen de siste ti årene. Både sykehus og kommuner har satt konkrete mål for å få ned deltidsbruken.

Etter mange gjennomførte prosjekter og forskning med tilhørende rapporter, har noen funnet løsningen?

Ifølge Moland er svaret: I svært liten grad.

Skiller seg ut

- Det er i privat sektor vi ser at deltid går ned. I kommunal sektor viser statistikken liten endring. Det er et paradoks, siden det er kommunal sektor som har vært opptatt av deltidsproblematikken i mange år, sier han.

Sykepleierne skiller seg ut som yrkesgruppe på flere områder.

- Når vi ser på statistikk over deltidsarbeidende, er trenden at jo mer utdanning folk har, desto mer heltid jobber de. Der er sykepleiere et rart unntak. Sykepleiere har høy utdanning og høy andel deltid, sier han.

Ti år

Så Molands spørsmål til Sykepleierforbundet lyder: Hvordan normalisere heltid for sykepleiere?

- Arbeidsgiver må innføre 100 prosent-stillinger og sette det som et krav. Administrerende direktør i KS, Sigrunn Vågeng, spiller på lag med oss. Når hun reiser rundt i kommunene, gjør hun det klart at det ikke er lov å lyse ut flere småstillinger. Det er et viktig skritt, sier Eli Gunhild By.

Flere heltidsstillinger og å få flere til å ønske å jobbe full tid, er et mål for NSF.

- Det har landsmøtet vedtatt og det er min oppgave å jobbe for dette. Men det er ikke gjort over natten.

- Hvor lang tid vil det ta?

- Forhåpentligvis er det om ti år mer vanlig at sykepleiere jobber full tid enn deltid. Det er viktig å huske på at dersom man i perioder i livet har behov for å jobbe redusert, er det fullt mulig å søke permisjon. Arbeidsmiljøloven er et nyttig verktøy, sier hun.

Frivillig og ufrivillig deltid

Tilbake til Moland i salen med de tillitsvalgte:

- Hvorfor, og for hvem, er deltidsansettelse et problem? spør han retorisk og fortsetter:

- Man får et A-lag og et B- lag av sykepleiere. Forskning viser at stillingsstørrelsen har betydning for kvaliteten på tjenesten. Ansatte som jobber frivillig deltid, er de minst engasjerte og involverte arbeidstakerne. De som jobber ufrivillig deltid, og de som jobber full tid, vil mer, sier han.

Det er ikke alltid like enkelt å vite hva begrepene ufrivillig og frivillig deltid inneholder. Moland har skisert følgende skala:

Bedre tilrettelegging

NSF-leder Eli Gunhild By er spesielt opptatt av den midterste søylen i tabellen over. Hun er enig med Moland i at det er her det kan hentes ut flest ressurser.

- Men det krever at arbeidsgiver blir mer fleksibel, påpeker hun.

- Jeg vet om flere som har fått tilbud om økt stilling, men på helt andre avdelinger enn hva de er spesialisert i. Hvis du er kreftsykepleier og får tilbud om 20 prosent stilling ved hjerteovervåkningen, er ikke det den beste utnyttelsen av kompetansen. Da vil kreftsykepleieren takke nei og heller basere seg på ekstravakter på kreftavdelingen siden det er den spesialiteten hun er interessert i å jobbe med, illustrerer By.

Hun mener også at en nyutdannet sykepleier i 50 prosent stilling trenger dobbelt så lang tid som en heltidsansatt på å utvikle et godt klinisk blikk.

Livslønn og pensjon

Moland trekker også frem andre grunner til at deltid er et problem for den enkelte sykepleier.

- Det er viktig med forutsigbar lønn og arbeidstid. Ikke minst hvis vi tenker på selvstendighet, livsløpslønn, likestilling og pensjonsrettigheter.

Han tror heller ikke at yrkesgruppens høye andel deltid er bra for omdømmet.

Eli Gunhild By synes Moland trekker frem mye interessant.

- Når en forsker som har forsket så mye om dette, er det klart at innspillene hans er noe vi må ta inn over oss. Hans jobb som forsker er å fortelle hva han finner. Han gir oss noen utfordringer og de skal vi ta. Jeg gleder med til diskusjonene. I første omgang sammen med forbundsstyret, sier Eli Gunhild By.

Ønsketurnus

Moland har gått igjennom mange av turnusprosjektene som er prøvd ut. Av de mest populære, er såkalt ønsketurnus.

- Ønsketurnuser setter den ansatte i sentrum. De kan velge når de skal jobbe, hvor mye, og hvordan det passer i forhold til familie. Denne ordningen gir også godt resultat når det gjelder arbeidsmiljø, men fører ikk eti flere fulle stillinger. Brukernes interesser tas det mindre hensyn til, sier han.

Andre piloter

Moland sier det er gjennomført mange gode pilotprosjekter.

- Men de gir ikke utslag på deltidsstatistikken. Jeg tror en av årsakene er at prosjektene er små og avgrenset.

Moland har gått igjennom sju tiltaksgrupper med et 30-talls prosjekter. (se tabell under)

- Resultatene viser at like tiltak gir ulike resultater. Det tyder på at politikerne ikke kan vedta seg til resultater, sier han.

Resultater Av de litt over tredve prosjektene han har gått igjennom, er det altså få av dem som har ført til økte stillingsstørrelser. - Når det gjelder arbeidsmiljøet, fører slike prosjekter oftere til bedre enn verre arbeidsmiljø, sier han. Når det gjelder kvaliteten på tjenestene, blir den ifølge Moland sjelden målt. - Rekruttering blir som oftest bedre med slike prosjekter. Når det gjelder økonomi og antall hoder ansatt, er variasjonene store. Hvilken innvirkning prosjektene har hatt på sykefraværet, er umulig å måle, sier han. Moland forteller at enkelte kommuner har brukt flere hundre millioner kroner uten å få til noe, mens for eksempel Karmøy har fått til mye uten å bruke ei ekstra krone.   Utfordrer Moland avslutter sitt foredrag med en rekke utfordringer til NSF. Noen av dem får temperaturen i salen til å stige. Moland sier blant annet at NSF ønsker mer heltid, men fremstår som det store nei-forbundet. - Han sier at vi oppleves slik for utenforstående. Vi er vel ikke helt enige i denne påstanden, men jeg tror han mente å provosere oss til å tenke litt. Slike debatter skal vi ta, vi har godt av å bli utfordret, sier By. A-lag og B-lag - Hva er din reaksjon på Molands beskrivelse av A-lag og B-lag? - Vi er et forbund hvor halvparten av medlemmene jobber deltid. Vi skal ta vare på alle. Vi kan ikke favorisere heltidsarbeidende, hvorfor skulle da de som jobber deltid være medlem? Som organisasjon ønsker vi flere hele stillinger og at flere jobber heltid, men vi skal ta vare på alles interesser, sier hun. Jobb eller hobby? Skal NSF normalisere arbeidsmarkedet for sykepleiere, eller bevare deltidskulturen som en mulighet for kvinner som vil ha utdanning men ikke bruke den fullt ut? - Jeg er kanskje litt naiv, men jeg tror de unge som tar sykepleierutdanning i dag ønsker å jobbe når de er ferdig utdannet. Men det er et faktum at vi har mange medlemmer som ikke ønsker å jobbe full tid, sier hun. Eli Gunhild By mener innspillene fra Moland har et godt utgangspunkt for spennende debatter. - Jeg liker å bli utfordret. Vi trenger ikke være enige i alt, eller omfavne alt, men diskusjoner kan vi ta, sier hun.