Mange pensjonsfloker

Det altoverskyggende tema i årets tariffoppgjør er hvordan offentlig ansattes tjenestepensjoner skal tilpasses den nye folketrygden som trår i kraft fra 2011.

Floken partene må finne en løsning på fram til midnatt er å få på plass en pensjonsordning som både sikrer ansatte en minst like god pensjon som i dag, og som samtidig stimulerer de ansatte til å stå lenger i arbeid.

- Det er helt umulig å gi ny frist. Hvis vi ikke kommer til enighet blir det streik 4. juni, fastslår forhandlingsleder Arne Johannessen i Unio-Stat.

62-åringene

Det sentrale kravet fra de fire hovedsammenslutningene Unio, YS, Akademikerne og LO er at offentlig ansatte skal ha to tredeler av sluttlønn ved 65 år, om de har 30 års pensjonsopptjening. Selv om regjeringen har akseptert å forhandle videre på dette grunnlaget, gjenstår følgende hodepine: Hva skal skje med de som går av når de er 62, 63 eller 64 år?

I dag er ordningen slik at de som går av når de er 62-64 år får en noe lavere pensjon fram til de er 65 år. Da løftes de opp til to tredeler av sluttlønn.

Regjeringen ønsker å premiere ansatte som står lenge i arbeid, og straffe dem som går av tidlig.

Pensjonsopptjening

En annen utfordring i forhandlingene er ny modell for opptjening av pensjon.

I dag er størrelsen på pensjonen avhengig av hvor mye du har tjent, og hvor mange år du har vært i arbeidslivet. De 20 åra med høyest pensjonsopptjening i folketrygden - ved 30 års opptjening - legges til grunn når pensjonen skal beregnes. Maks opptjening i dagens folketrygd er 40 år.

I ny opptjeningsmodell skal det være større samsvar mellom hva man betaler inn og hva man får igjen. Alle år skal telle og det skal ikke lenger være noe tak på 40 år. Det betyr at de som jobber redusert, uten at det er knyttet til omsorg for barn eller annen pensjonsgivende virksomhet, må jobbe i flere år for å oppnå samme pensjon.

Levealder

Offentlig sektor vil sannsynlig få gjennomslag for en garantilønn på 66 prosent.

Men samtidig må hovedsammenslutningene trolig godta levealdersjustering av tjenestepensjonen, som betyr at ansatte i framtida må jobbe lenger enn 30 år for å oppnå garantilønn.

Levealdersjustering innebærer at hvis dagens generasjon lever ett år lenger enn forrige generasjon, får de lavere årlig pensjon eller må kompensere ved å jobbe lenger. Dette vil gjelde alle nye alderspensjonister fra 2011.

I tillegg må de ansatte antagelig også godta det andre store innsparingstiltaket i pensjonsreformen. At de løpende pensjonene blir justert noe mindre enn lønnsveksten ellers i samfunnet.

Medlemmene avgjør

Om partene i stat, kommune og Oslo kommune skulle komme fram til en forhandlingsløsning i de sene timer i kveld, må organisasjonene likevel klare å selge resultatet inn blant sine medlemmer i en uravstemning.

Pensjonsoppgjøret omfatter også ansatte i helseforetakene. Men disse har ikke konfliktrett.