– En bevegelse er på vei

Vibeke Westh er kretsleder i København for Dansk Sygeplejeråd. Hun ser både fordeler og ulemper med den store sammenslåingen av kommuner og fylker som Danmark hadde i 2007. Da ble 14 amt (fylker) til fem regioner samtidig som 112 kommuner ble til 98.

I Norge skulle samhandlingsreformen flytte over en del av ansvaret for forebygging fra spesialist- til den kommunale helsetjenesten, mye etter dansk modell. Nå har vi også fått en regjering som ønsker å slå sammen kommunene.

Dermed ligner vi mer og mer på Danmark.

Fysioterapeuter til kommunene

– Sammenslåingen gjorde at man måtte se på oppgavefordelingen mellom kommunene og fylkene. Man ønsket større enheter til kommunal drift, sier Vibeke Westh.

Omorganiseringer ble gjort. Kommunene fikk ansvaret for spesialinstitusjoner, forebygging og rehabilitering.

– Det førte til endringer for ulike yrkesgrupper. Talepedagoger finnes ikke mer, og fysioterapeuter ble flyttet fra sykehusene til kommunene, nevner Westh som eksempel på endringene.

– Har det skjedd en oppgaveglidning så sykepleierne har fått mer ansvar?

– Vi har helt klart fått muligheter for noen andre roller, selv om det ikke har skjedd så mye konkret ennå.

Sosialsykepleiere

Westh nevner psykiatrien som et sted det er åpnet opp for nye sykepleieroppgaver. Der har de ansatt sosialsykepleiere som underviser medarbeidere og sørger for at utsatte pasientgrupper som rusmisbrukere ikke blir skjøvet ut av systemet.

– Dette er pasientgrupper som ofte omgis av konflikter, som lukter vondt og blir møtt av mistillit, men de har like mye krav på god helse som alle andre.

Ellers mener Westh det har blitt vanligere å tenke tverrsektorielle forløp og se pasienten i sentrum i stedet for i systemer.

– Men det evige problemet er i sektorovergangene, sier hun.

– Er det blitt mer sømløst eller flere hull der?

– Det er blitt flere muligheter for å falle gjennom hullene. Vi har for eksempel hatt tilfeller der pasienter har blitt skrevet ut fra sykehuset før helgen og så har ikke hjemmesykepleien kommet før mandagen.

Skrives ut for raskt

– Har det blitt flere institusjonaliserte spesialløp for sykepleierne?

– Københavnsregionen har innført fem ulike forløpsprogram, for eksempel innen kols, diabetes og hjerte-kar. Det er ulikt hvor langt de har kommet.

– Hvordan har det gått med de utskrivningsklare pasientene?

– Sykehusene har vært raske til å skrive dem ut, men det er uklare ansvarsområder som fører til at hjemmesykepleien kommer for seint. Ved sykehjemmene kan det være at sykepleier er alene på vakt og har en pasient som er dehydrert som hun ikke har tid til å følge opp. Da må vedkommende inn på sykehus. Slike diskusjoner er gjennomgående.

Sammenslåingen har også ført til det Vibeke Westh kaller dokumentasjonshelvete.

– Vi vet ikke bestandig hvorfor vi gjør det, og det føles som bortkastet tid når det ikke brukes til noe. Noe av dokumentasjonskravet har vi vært med på å innføre, mens annet er bare tåpelig. For eksempel forstår vi ikke hvorfor vi må fallscreene neonatale og spedbarn.

Sykepleiere som portvakter

Fra 1. januar fikk de 1,7 millioner innbyggerne i københavnområdet et nytt akuttnummer å ringe når de skader seg eller blir syke når fastlegen deres holder stengt. Det er sykepleiere som svarer, men med mulighet til å overføre videre til lege. Tidligere ringte man direkte til en lege på legevakten.

Ordningen har møtt mye motstand hos legene som mener at sykepleierne ikke er kvalifiserte nok til å gi råd på telefon. I januar kom det fram at enkelte leger har drevet telefonsjikane ved å ringe 1813-nummeret og så enten legge på, eller spørre sykepleierne om hva de kan.

– Det er simpelthen forferdelig og totalt uakseptabelt at de på denne måten tar verdifull tid som sykepleierne skulle brukt til å hjelpe syke pasienter, sier Westh.

– Har sammenslåingen vært mer sykepleiervennlig enn legevennlig?

– Sykepleiere ser i hvert fall mulighetene. Det er en bevegelse på vei, derfor ser vi så mange slagsmål nå. Selvfølgelig er ikke sykepleierne mini-leger. Men det handler også om å velge riktige ressurser til riktige oppgaver. Før måtte alt gå gjennom fastlegene. Men man kan stille spørsmål om de virkelig er «gatekeeperen» i helsevesenet. Det kunne like godt vært sykepleierne.