Frykter dummere studenter

- Jeg nekter å tro at nivået plutselig har forbedret seg så kraftig og mistenker at dette utelukkende har med den nye eksamensformen å gjøre, sier Preben Rinholm, tredjeårsstudent ved sykepleierutdanningen på Høgskolen i Oslo.

Det er kjent at flervalgsoppgaver (multiple choice) er billigere og mer lettvint for skolen å gjennomføre enn tradisjonell eksamen. I tillegg tjener skolen på å ha få strykninger – finansieringsformen er slik at skolene får tildelt midler etter hvor mange studenter som fullfører på normert tid.

Rinholm synes skolen driver med ansvarsfraskrivelse når den innfører flervalgsoppgaver som eksamensform i et så grunnleggende viktig fag som sykdomslære. 

-  Det er et fag hvor det er viktig å ha en dypere forståelse av sammenhenger, noe du vanskelig får vist gjennom en flervalgsoppgave. Burde ikke felles mål være faglig kvalitet? spør han.

Nå frykter han at nivået på sykepleierne som kommer ut av skolen blir lavere enn det ville vært med en tradisjonell eksamen.

Ugreit for dyslektikere
Eksamenen består av 80 spørsmål med fire svarforslag hver, hvorav ett er riktig. Studenten må ha 52 riktige for å bestå.

- Kravet var først at vi skulle klare 40 prosent, altså 32 rette svar, men da den første av to grupper hadde gjennomført eksamen, fikk vi e-post om at kravet var høynet til 65 prosent. Var det slik at skolen ville ha en «passende strykprosent»? undres Rinholm og fortsetter: 

-  Majoriteten av studentene synes selvfølgelig at denne eksamensformen er helt grei, fordi mange tror det blir lettere å stå. Men en del av oss har reflektert over dette og synes det er betenkelig.

Rinholm har tidligere gått to år på lærerhøgskole og har hørt forelesere i pedagogikk advare mot å bruke flervalgstester som avsluttende eksamensform. Også for dyslektikere er denne formen for eksamen uheldig. 

- Jeg har selv dysleksi i moderat form, og når det blir viktigere å skille mellom ordenes «utseende» enn å forstå sammenhenger, sier det seg selv at dette er den desidert verste eksamensform for denne gruppen, sier han.

En voksende testform
Professor Per Lauvås ved pedagogisk utviklingssenter ved høgskolen i Oslo/Østfold har sett at flervalgsprøver sprer seg til stadig nye land, sektorer og brukere. 

-  Det er ikke nødvendigvis fordi dette er en god form for prøving, men fordi den anses å være lettvint og lite ressurskrevende. Men skal det gjøres med kvalitet, er det ikke sikkert at det er så ressursbesparende som man kan få inntrykk av, sier han.

Lauvås påpeker at et av de viktigste kvalitetskjennetegnene ved gode flervalgsprøver er gode «distraktorer», det vil si svaralternativer som er gale. Det er alltid lettere å formulere det som er riktig enn å lage gode distraktorer. 

-  Det forutsetter nemlig kunnskap om hvilke feil og misforståelser som de som ikke kan stoffet godt nok, ofte gjør eller har. Er ikke distraktorene gode, kan det være relativt lett å se hva som må være riktig, selv uten å kunne så veldig mye.

Lauvås tror det med dyktige konstruktører kan være mulig å teste forståelse av kompliserte sammenhenger, men sier samtidig at man ser flere eksempler på dårlige enn gode flervalgsprøver. 

-  Det blir ofte slik at flervalgsprøven kun tester hukommelse, sier han.

Og alt kan bli så uklart at de som vet ikke kan få vist det.

Testes på flere måter
Dekan ved sykepleierutdanningen på Høgskolen i Oslo, Kari Toverud Jensen, sier skolen innførte flervalgsprøve som eksamen i patologi i 2007 ved andre og tredje studieår fordi den fortsatt ønsket å fokusere på de naturvitenskapelige fagene. Studentene er nå gjennomgående fornøyde, og det er bare kommet inn én klage. 

-  Men hva var galt med tradisjonell eksamen? 

-  Ikke noe, men studentene og fagmiljøet ønsket å prøve ut noe annet.

På bakgrunn av de dårlige eksamensresultatene over flere år, ble det besluttet å legge patologiundervisningen til alle tre årene og ikke bare til tredje året, slik det hadde vært tidligere. Da ble det også innført studieoppgaver i første og andre studieår, samt flervalgsoppgave-eksamen også i andre studieår. Det er valgt mappemetodikk som pedagogisk metode. 

- Studentene blir også testet indirekte i sykdomslære, gjennom integrerte vurderinger. Men kanskje den viktigste læringen er studentenes løp frem mot vurderingene, der de gjennom ulike undervisningsformer studerer sykepleiefaget. Studieoppgavene er grunnlaget for å fremstille seg til eksamen, sier dekan Jensen.

Objektiv vurdering
Også sykepleierutdanningen i Sør-Trøndelag og Stavanger har valgt flervalgsoppgaver som eksamensform i naturvitenskapelige fag, deriblant sykdomslære. Sør-Trøndelag startet i februar 2006, mens Stavanger prøvde dette ut første gang våren 2005.

- Flervalgsoppgaver sikrer en objektiv vurdering i forhold til den skjønnsmessige vurderingen man får ved bruk av sensor. Vi har elektroniske prøver. Da kan vi få resultatet med én gang, sier Marit Olsen, høgskolelektor ved sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag.

Hun kan ikke si noe om det er lettere å stå på denne typen eksamen fordi skolen ikke hadde eksamen i sykdomslære tidligere.
I Stavanger har man forsøkt seg frem med ulike modeller for eksamen. I 2006 og våren 2007 hadde kandidatene en blandingsform, med 70 flervalgsoppgaver og tre åpne spørsmål. 

-  Personlig synes jeg dette er den beste formen, fordi du da også får testet en dypere forståelse av sammenhenger, sier Elisabeth Harbin, kullkoordinator for sykepleierstudenter i 2. studieår ved Universitetet i Stavanger.
Men fordi det er lettere å administrere og kjappere og billigere å sensurere, bestemte skolen å gå over til en rein flervalgsoppgave med 100 spørsmål høsten 2007. Allikevel har det vist seg å ta mye tid å lage gode spørsmål. 

-  I stedet for å skrive «gjør rede for nyrenes funksjon», må vi lage flere spørsmål for å dekke inn det temaet, sier hun.
Strykprosenten var våren 2006 på 26 prosent og våren 2007 på 13 prosent.

Kombinasjonsmetoden
Høgskolelektor Thor Arne Haukedal ved sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Telemark er med i et prosjekt i regi av Norgesuniversitetet og Høgskolen i Sør-Trøndelag, som skal se på erfaringen med bruk av flervalgstester.

- Slike tester har et negativt rykte. Jeg tror vi kan bruke dem mer, særlig i fag som anatomi og smittevern/hygiene, men i sykdomslære bør det være i sammenheng med andre typer tester. Hos oss bruker vi dem underveis ved at studentene tester seg selv, samt på en prøve som karaktersettes. Da er det en kombinasjon med flervalgsspørsmål og åpne spørsmål, sier han.

Også førstelektor Tone Elin Mekki ved Høgskolen i Bergen mener det er en god idé å kombinere flervalgsoppgaver med andre måter å teste studentene på. Men hun går ikke med på å forklare den kraftige forbedringen i strykprosent ved Høgskolen i Oslo bare med ny type eksamen: 

-  Vi ser ofte at etter et år med mye stryk, slår det positivt inn på fremmøte og innsats for neste kull som da leser kraftigere, sier hun.

Leder av NSF Student, Stian Skare, mener det er viktig at valg av evalueringsmetodene gir et godt bilde av studentens kunnskaper, ferdigheter og evnen til en sammenhengende forståelse. 

- Vurderingen om man skal bruke multiple choice må baseres på om metoden evaluerer på en god nok måte, og ikke ut i fra hva som er lettest å gjennomføre, sier han.