Etterforsker pilletyveri
Ivar Prestbakken må avhøre sykepleiere når noen oppdager at beholdningen av narkotiske medikamenter stadig er for lav.
I andre etasje på politihuset i Fredrikstad holder seksjonsleder Ivar Prestbakken til. Han har jobbet i Østfold siden 1996, men i politiet siden 1985. Han har vært med å etterforske utallige saker i løpet av sin karriere. Noen av dem har involvert sykepleiere og leger.
– Men det er ikke mange slike saker vi får, sier han.
Han minner slett ikke om de «solbrillekledde steinansiktene» av noen etterforskere man ofte ser i tv-serier. Bak et ordinært skrivebord på et passe stort kontor forteller han at politiet og sykepleiere oftest er kollegaer.
De jobber blant annet tett sammen innen enkelte områder som akuttmedisin, ulykker og psykiatri.
Anstrengt stemning
Men noen ganger tilkalles politiet fordi ledelsen ved sykehuset eller sykehjemmet mistenker at det foregår ulovligheter. Da er rollene annerledes.
– På en avdeling hvor man mistenker at noen stjeler medisiner, merker vi at stemningen er anstrengt. Vi får også reaksjoner fra de vi eventuelt avhører at det er ubehagelig og belastende. For mange er dette det første møtet med politiet. Det er viktig at folk forstår at vi er der for å prøve å finne ut hva som har skjedd. Uskyldige har ingenting å frykte, vi er der for å gjøre samfunnet trygt, sier Prestbakken.
Lokal etterforskning
Dersom ledelsen ved et sykehus eller et sykehjem mistenker at noen stjeler medisiner og velger å politianmelde forholdet, er det den lokale politimyndighet som etterforsker saken.
Skjer det på Sykehuset Østfold eller et av byens sykehjem, havner saken på Prestbakkens bord.
– Vi har mottatt anmeldelser både fra sykehuset og fra sykehjem, og det er ingen overvekt av anmeldelser fra sykehuset. Selv om det er sjelden vi får anmeldelser fra helsevesenet, er det likevel blitt noen opp igjennom årene. Det finnes ikke noe statistikk hos oss på etterforskning av helsepersonell, så jeg kan bare uttale meg på bakgrunn av egne erfaringer, sier han.
På spørsmål om han tror få anmeldelser skyldes store mørketall eller at det skjer få lovbrudd, svarer han kjapt:
– Jeg tror det er få som driver ulovligheter i helsevesenet. Konsekvensene blir så utrolig store dersom de blir tatt. Å bli tatt med narkotika for en person første gang, gir en bot. Dersom sykepleiere eller leger blir tatt for å være ruset på jobb, eller å stjele medisiner, risikerer de å miste jobben, sier han, men innrømmer at det trolig finnes mørketall.
Sjekke beviser
– Så hva gjør dere når det kommer inn en anmeldelse som gjelder medikamenttyveri?
– Vi tar ofte kontakt med ledelsen og har et møte med dem. Ut ifra opplysningene vi får på det møtet, bestemmer vi om det skal opprettes en undersøkelsessak eller en straffesak. Dersom ledelsen ikke kan legge andre fakta på bordet enn medikamentsvinn, opprettes det som regel en undersøkelsessak.
– Vi må da finne ut om svinnet kan skyldes tyveri eller dårlige rutiner. Ut ifra hva vi finner, bestemmer vi hva vi skal gjøre videre. Vi kan henlegge saken, eller etterforske videre.
– Er dette vanskelige saker å etterforske?
– Hvis anmeldelsen kun er basert på medikamentsvinn, og det florerer med nøkler til medisinskapet/- rommet, kan dette være vanskelig å oppklare. Det er ikke alltid vi klarer å finne ut hvem tyven er. Det beste ledelsen da kan gjøre er å sørge for vanntette rutiner, sier han.
Siktet, mistenkt eller vitne
I mange av sakene politiet får på bordet, har ledelsen ved sykehjemmet eller sykehuset en mistenkt i kikkerten.
– Vi går igjennom bevisene som blir gitt oss og bestemmer hva vi skal gjøre videre. Vi kan blant annet kalle inn kolleger til avhør dersom vi tror de kan sitte på opplysninger som bekrefter eller avkrefter mistanker. Når vi har samlet inn nok bakgrunnsmateriale, kaller vi den bevisene peker mot inn til avhør. Hun eller han får status som mistenkt og får anledning til å gi sin forklaring på hva som har skjedd.
Når en person har status som mistenkt, mener politiet det er en rimelig mulighet for at personen har begått den straffbare handlingen som etterforskes.
– Det gir personen noen flere rettigheter enn hvis du har status som vitne. De som vitner kan risikerer straff dersom de lyver under avhør, forklarer Prestbakken.
– Kaller dere inn alle på avdelingen som vitner?
– Nei. Det har aldri jeg vært med på.
Når personen som er mistenkt har forklart seg, veier politiet forklaringen opp mot bevisene.
– Dersom de stemmer overens, er jo det greit. Spriker forklaringen fra bevisene, blir den mistenkte konfrontert med det og gitt mulighet til å forklare seg. Vi tar så saken til en politijurist som bestemmer om status blir endret til siktet. Da kan vi for eksempel velge å fengsle, ransake, eller gjøre beslag, sier Prestbakken.
En siktelse er en beskrivelse av lovbruddet slik politiet mener det har foregått. Når en person blir siktet, er hun eller han mistenkt for en straffbar handling som påtalemyndigheten har bestemt seg for å straffeforfølge.
– Da havner saken i rettssystemet og er ferdig etterforsket for vår del, sier han.
Helsetilsynet
– Samarbeider dere med Helsetilsynet?
– Vi kan snakke med hverandre, men vi samarbeider ikke i forbindelse med etterforskningen. I noen tilfeller underretter vi Helsetilsynet dersom vi pågriper helsepersonell under arrestasjoner i andre saker, her har politiet ofte en varslingsplikt, for eksempel i narkotikasaker. Men for at vi skal melde fra, må saken være overveiende klar. Det er tross alt slik at folk er uskyldige til det motsatt er bevist, sier han.
– Tror du sykepleiere klarer å skille mellom den etterforskningen politiet gjør, og den Helsetilsynet gjør?
– Nei, det gjør de nok ikke alltid. Politiet etterforsker etter straffeloven, mens Helsetilsynet gjør sin etterforskning på bakgrunn av andre lover. Selv om vi velger å henlegge en sak, eller vedkommende blir frifunnet av retten, kan Helsetilsynet velge å frata sykepleierens autorisasjon. For den som etterforskes føles nok Helsetilsynets reaksjon som strengere enn den straffeloven påfører dem. Etter straffeloven kan de få bot eller kanskje betinget fengsel, mens Helsetilsynet gjør dem ute av stand til å uføre yrket, sier Prestbakken.
Tyveri i media
«En sykepleier ansatt i Fredrikstad kommune har tilstått tyveri
av beroligende medisiner fra sin arbeidsplass på sykehjemmet.
Tyveriet ble avslørt av medisinregnskapet. Sykepleieren hadde vært
på medisinrommet i alt fem ganger i en perioden vedkommende var
sykmeldt.»
NRK 30.08 2010
«Sykepleieren (40) fra Drammen som er siktet for medisintyveri
fra Sykehuset Buskerud, er nå også anmeldt av Drammen kommune. Det
bekrefter kommuneoverlege Tor Carlsen overfor Drammens Tidende. 22.
januar i år ble det kjent at kvinnen ble anmeldt og siktet for
tyveriene, og saken har siden vært under etterforskning.»
Drammens Tidende 01.02.2010
«En mann i slutten av 20-årene er siktet for å ha underslått
medisiner ved flere sykehjem. Tirsdag ble mannen varetektsfengslet
i 14 dager med brev- og besøkskontroll. Han jobbet som sykepleier
og er siktet for tyveri av medisiner ved flere sykehjem, deriblant
ett i vårt distrikt. – Vi ser meget alvorlig på denne saken og det
har blant annet sammenheng med hvordan medisinene ble tatt ut, men
jeg vil ikke gå inn på detaljer rundt saken, sier politiadvokat
Petter Solberg.»
Ringblad.no 20.10. 2010
«En kvinnelig sykepleier i 30-årene har i avhør nektet for å ha
gitt pasienter ved Grimtunet sykehjem hormontabletter i stedet for
beroligende medisiner. Ledelsen ved sykehjemmet avdekket i februar
at sju pasienter ved sykehjemmet hadde fått utdelt feil medisiner i
perioden 12. til 17. februar i år.»
Fædrelandsvennen 15.08.2008
Fakta om: Tap av autorisasjon
- I fjor mistet 44 sykepleiere, 28 leger og 19 hjelpepleiere sin
autorisasjon. Årsaken var i hovedsak rusmisbruk og tyveri av
piller.
- 38 av de 44 sykepleierne mistet autorisasjonen fordi de
misbrukte rusmidler.
- Statens helsetilsyn har myndighet til å begjære påtale. I 2009
ble det gjort i tre tilfeller. I tillegg anmeldte Helsetilsynet to
personer til politiet på grunn av mistanke om straffbare forhold.
Etter anmodning fra politiet ga Statens helsetilsyn rådgivende
uttalelse i to saker.
Kilde: Årsrapport Statens helsetilsyn 2009.
0 Kommentarer