Vennskap i et forebyggende perspektiv

Sammendrag: Det er forsket lite på unge mennesker og vennskap i et forebyggende perspektiv. Forskningen har oftest vært opptatt av ungdom og risikoadferd. Artikkelen baserer seg på en undersøkelse, hvor hensikten er å utvikle kunnskap om vennskap som fenomen. Ved å løfte fram konkrete hendelser og dilemmaer synliggjøres de prosessene som foregår i ungdommenes hverdag. Det er brukt kvalitativt forskningsintervju, og intervjumaterialet har fokus på unge jenters hverdagssituasjon. Informantene synes det er viktig at lærerne bryr seg mer om hva som foregår på skolen, og foreldrene oppfattes som sosiale støttespillere. I undersøkelsen kommer det fram at helsesøster og skolehelsetjenesten oppfattes som lite synlig, og det diskuteres hvordan helsesøster kan bli en mer sentral aktør i forebyggende helsearbeid. Hovedhensikten i skolehelsetjenesten er å understøtte og fremme de unges ressurser. Helsesøsters dør må være åpen. Tilgjengelighet er viktig og hun må se betydningen av vennskapsrelasjoner hos ungdom.

Vennskap betyr mye, også når det gjelder å forebygge sykdom, og i denne sammenheng er ungdomstiden viktig. Selv om ungdom generelt er sunnere og friskere enn andre aldersgrupper, er det likevel tegn som tyder på at de har økende helseproblemer og dødelighet (1). Stortingsmelding 37 «Utfordringer i det helsefremmende og forebyggende arbeidet», gir klare signaler om nye satsningsområder (1). Det gjelder blant annet psykososiale problemer som er viktige, selv om de ikke alltid er synlige, akutte og dramatiske.

Hjort (1982) beskriver det han kaller «samsykdommer»; medisinske tilstander som skyldes problemer med å mestre samliv, samarbeid og samfunn (2). Depresjon, isolasjon og ensomhet er eksempler på «samproblemer». Ungdom kan føle seg isolert fordi de mangler voksenkontakt, eller opplever at den de har er negativ. De kan være ensomme fordi de mangler venner. Mobbing og dårlig skolemiljø kan også føre til isolasjon. Hjort mener: «Helse er å ha overskudd til å møte hverdagens krav» (2, s. 52). I denne sammenheng er ungdommers vennskapsrelasjoner viktige, for vennskap er helsebringende.
Skolen er en viktig arena for forebyggende arbeid, for her oppholder hele årskull av unge seg i sine viktige, men sårbare utviklingsår hvor vennskap får stadig større betydning. Flere dokumentasjoner understreker at skolens oppdragerrolle er viktig for god helse i oppveksten (1, 3, 4).

Jeg foretok min undersøkelse fordi det i Norge og Norden er forsket lite på unge jenter og vennskap i et primærforebyggende perspektiv (5). Forskningen er stort sett konsentrert om ungdom med risikoatferd. Det sosiale miljø og vennskapsrelasjoner betyr mye for et menneske. Men for å kunne utvikle vennskap, må ungdom få mulighet til å møtes og bli kjent. Frønes (6) hevder at det kreves kompetanse for å utvikle vennskap, for det kommer ikke av seg selv. Med venner snakker unge mennesker om opplevelser de ofte ikke involverer foreldrene i. «Vennskap representerer en helt særegen, selvvalgt nærhet» (6, s. 158), og utfordringen ligger nettopp i dette. Det er mer en personlig tiltrekning enn en søken etter status eller intellekt.


Undersøkelsens hensikt
Jeg ønsket å beskrive erfaringer og opplevelser knyttet til vennskap hos jenter i 14-15-årsalderen. Det ble benyttet kvalitativt feorskningsintervju som fokuserte på jentenes egne framstillinger. Følgende spørsmål vil bli belyst i artikkelen:
1. Hva betyr vennskap for jenter i 14-15-årsalderen?
2. Hva karakteriserer et godt vennskap?
3. Hva er problematisk med et vennskap?
4. Hva tenker jenter om vennskap i framtiden?
5. Hva kan jentenes utsagn si oss om «forhold» av betydning for forebyggende helsearbeid?
I tillegg vil jeg drøfte hva helsesøster kan bidra med i primærforebyggende helsearbeid.


Utvalg, data og analyse
Jeg intervjuet seks tiendeklasse-jenter mellom 14 og 15 år fra en nordnorsk kommune (5). Tillatelse ble gitt av kommunens skolestyre og Datatilsynet. Da jeg besøkte skolen for å orientere om utvalgsmetoder, bruk av lydbånd, anonymisering og at mor og far ikke har rett til å lese svarene, var alle tiendeklasse-jentene interessert i å delta. Jeg skrev brev til foreldrene til barna som ble trukket ut til å delta i undersøkelsen, og mottok positive, skriftlige svar tilbake. I intervjuene ble det benyttet en intervjuguide med enkle generelle retningslinjer.

I analysen er jeg opptatt av forholdet mellom jenter og venner med utgangspunkt i de verdiene de tillegger et vennskap. Ifølge Kvale starter analysearbeidet under selve intervjuet, og fortsetter gjennom hele forskningsprosessen (7). Utdypning av meningsforståelsen hører også med i den hermeneutiske prosessen (8). Materialet ble tematisert og senere tverrtematisert for å få en struktur som gjorde det lettere å tolke. Her ble det nødvendig med en «runddans»; gjentatte bevegelser mellom data, metode og teorier (9).


Informantene
Først små portretter av to informanter (med fiktive navn):
Konstanse har aldri hatt lett for å få venner, men det er kanskje blitt lettere de siste årene. For første gang deltar hun i organisert idrett, og er spent på hva de skal lære. Hun er blitt mobbet på skolen i alle år, har grått mye, men sier at hun kanskje gråter mindre nå. Hun opplever at læreren bryr seg lite, selv om han har kjent mobbeproblemet i mange år. Etter tøffe dager har hun mange ganger hatt et sterkt ønske om å slutte på skolen. Hun har nære familierelasjoner, og er svært glad for å ha en mor som hun kan snakke med om det meste. Hun er opptatt av at ungdom som flytter til hennes skole skal bli godt mottatt, for hun vet hva det vil si å bli såret. Konstanse kan beskrives som ensom, sårbar, omsorgsfull, reflektert og moden.

Henriette er en snakkesalig, bevisst og sportsinteressert jente som kler seg i pakt med sin egen musikkstil: rock. Hun er svært lei skolen, ønsker å flytte og er glad for at forholdet til de to nære venninnene er blitt løsere. Henriette liker bedre å snakke med gutter, og aller mest med broren sin i Byen. Ellers mener hun å ha få nære familierelasjoner. Hun sjokkerer ofte moren med språkbruken sin, men samtidig ønsker hun et nærere forhold til henne. Hun gir uttrykk for sterke meninger når det gjelder å ta imot innflyttere. Henriette kan beskrives som opposisjonell, opprørsk, trygg, nysgjerrig og eventyrlysten.

Når de betraktes på avstand, fremstår ungdomsgjenger som en tett og integrert enhet. De to portrettene er gitt for å minne om at det ofte må bygges broer mellom ulike personer når et vennskap skal etableres. Man må kunne trives sammen til tross for grunnleggende forskjeller i personlighet og mentalitet.


Vennskapets betydning
En av jentene sier følgende om vennskapets betydning: - Det betyr utrolig mye å ha gode venner fordi du kan snakke med dem om alt. Du vet at de bestandig er der hvis det er noe du trenger å prate om, eller noen å være sammen med. Og uansett om noe plager deg eller ikke, så har du bestandig noen du kan gå til og være sammen med hvis du føler deg ensom eller noe sånt. Ja, det er veldig trygt og godt å ha veldig gode venner, og du behøver ikke å ha så mange hvis de du har er gode nok. Og du må kunne stole på at de ikke forteller bort hemmeligheter og sånne ting. Da har du tryggheten rundt det.
Sitatet indikerer at vennskap dreier seg om tillit, trygghet, ærlighet, åpenhet, samhørighet, respekt og ansvar for hverandre.

Disse jentene er i en løsrivningsfase fra foreldrene, og venner overtar etter hvert noe av foreldrenes funksjon og ivaretar enkelte funksjoner som foreldrene ikke kan ha. Jentene har vanlige venner, gode venner og bestevenner, og samhandlingene varierer etter hvordan de betrakter hverandre. Det viktigste er at vennene er ærlige og til å stole på. Venner bryr seg om hverandre. De liker å være sammen og dele opplevelser. De fleste jentene legger stor vekt på vennskap med jevnaldrende, noe som også framgår av annet materiale (6). Sammen med gode venner takler de problemer, og hjelper hverandre med å mestre de sammensatte følelsene som oppstår i 14-15-årsalderen.


Like og ulike interesser
Et vennskap oppstår og utvikler seg ofte rundt et fellesskap i visse aktiviteter. Håndball og volleyball er populært hos fem av mine informanter, mens den sjette jenta trives best med inneaktiviteter, som barnepass. En jente sier: - Jeg har spilt håndball siden jeg var ti år, og vi har et veldig godt samhold. Jeg liker å synge, selv om jeg ikke er med i noe spesielt. Jeg liker bare å synge for meg selv. Av og til så skriver jeg sanger. Jeg hører veldig mye på radioen, og der hører man nå det mest utrolige. Jeg liker veldig godt rolige sanger, ballader, men det er nå mest sånn der deppemusikk.

I dag er ingen av jentene aktive i kor eller med musikk, men to har vært det tidligere. Det viser at ungdomstiden kan føre til brudd med barneårenes aktiviteter. Nå søker venner sammen for å ha det hyggelig, og her spiller musikk en stor rolle. En av jentene forteller: - Vi liker håndball og basket og samme musikk. Vi er veldig opptatt av musikk altså.


Ulike samværsmønstre
Alle jentene er mer sammen med venner i helgene enn på hverdager, og samvær med jevnaldrende jenter synes å være noe av det mest sentrale i fritiden. Hvor mye de er ute, inne, drar inn til sentrum eller går tur med venner, varierer alt etter hvor mye lekser de har. Å sitte på rommet og prate sammen betyr svært mye for fem av jentene. Der blir erfaringer, forventninger og fremtidsdrømmer utprøvd. En jente sier at de sitter mest på rommet fordi foreldrene ikke skal høre hva de prater om.

De orienterer seg bort fra foreldrene, selv om løsrivelsen ikke handler om å fjerne seg helt fra dem, men om å stå på egne ben. I tidlige barneår foregår den viktigste sosialiseringen i hjemmet og sammen med familien. I 14-15-årsalderen blir vennenes meninger stadig viktigere, mens foreldrenes blir mindre viktige (10). Ungdom befinner seg i spenningsfeltet mellom familiens og jevnaldrendes fellesskap. De prater om det meste til nære venner, mens de vurderer hva de kan prate om til fjernere venner. Fem av jentene hevder likevel at de har et eget «rom» hvor ingen andre har adgang. De hevder at det er viktig å bry seg om hverandre, men at det er forskjell på å vise omsorg til nære og fjerne venner. En god venninne er en som godtar deg slik du er, og som støtter deg når du er modig og tar sjanser.


Vennskap i skolegården
Ungdom tilbringer mye tid på skolen, og skolegården er en viktig arena. Det er gjerne her det knyttes vennskap. Selv om jenter er opptatt av vennskap og samhold, er det likevel noen som ikke passer inn i enkelte gjenger. Jentene har en noe ulik opplevelse av skolegården, men alle mener at miljøet der er blitt bedre, og at den lille klikken har begynt å omfatte flere. For mange tenåringer er det viktig å bli likt, spesielt av jevnaldrende. Noen blir populære uten anstrengelse. De har en slags selvfølgelig sikkerhet, og bekymrer seg lite om hvilket inntrykk de gjør på andre. Å fremstå som ekte, og ikke falsk, er noe som virker tiltrekkende på andre.


Konflikter i vennskapet
Vennskap som tidligere er brutt, kan bli knyttet igjen i denne alderen, og toleransen synes å ha blitt større. Tidligere oppsto det skikkelige «stormer», men nå opplever de fleste at forholdet til nære venner er løsere enn det var til bestevenninner i barneskolen. Vennskap har likvel ingen formelle bindinger som beskytter det mot skade eller oppløsning, og dette kan lett føre til problemer: - Vi kan begynne å krangle, men ikke om meninger, for dem godtar man. Kranglingen går på hvordan man er.

To jenter sier at medelever har behandlet dem på en ubehagelig måte over flere år, mens en jente fortsatt blir hånet med nedverdigende blikk. Det strides fortsatt om hvor utbredt mobbing egentlig er. Olweus sier at rundt fem prosent av elevene i norske ungdomsskoler er mobbeofre (11). Han skiller mellom direkte og indirekte mobbing. Det som går igjen i mitt materiale er sosial utstøting, nedverdigende blikk, sårende fleiping, erting og harselering, altså indirekte mobbing.


Vennskap i fremtiden
Flere av jentene er usikre med tanke på framtiden, samtidig som de fokuserer sterkt på skole og utdanning. Ungdom i 10. klasse står overfor de første veivalg for fremtiden. Over halvparten av jentene tror at de vil få mange nye venner framover, men de håper også å bevare nåværende vennskap. En av jentene uttrykker det slik: - Vi flytter snart til hver vår kant, og det synes jeg er leit. Men de beste vennene kommer jeg selvfølgelig til å ha. Jeg er nødt til å sette av tid til vennene mine, ellers blir det så ensomt.

En jente sier: - Det er sikkert vanskelig uten venner. Det er mange som begår selvmord fordi de ikke har venner og føler seg veldig ensomme.
Dette utsagnet viser hvor viktig vennskap er. Jentene i 14-15-årsalderen har mange tanker om det å forlate venner og få nye venner.


Forhold av betydning for det forebyggende helsearbeid
På bakgrunn av intervjuene, ser jeg videre på forhold som er viktig for primærforebygging. Informantene i min undersøkelse har fokus på lærerne, og på foreldrene som sosiale støttespillere. I undersøkelsen fikk jeg også indikasjoner på at helsesøster og skolehelsetjenesten oppfattes som lite synlig. Jeg tar utgangspunkt i dette, og diskuterer hvordan helsesøster kan bli en mer sentral aktør.


Lærerne må bry seg
Mine informanter mener at lærerne må bry seg mer om hva som foregår på skolen. De tilbringer mye tid der, og skolen er ofte en base for ungdommenes sosiale miljø. Det stilles store krav til lærere i dag, fordi de påvirker ungdommers livssituasjon mer enn det som før var tillagt den tradisjonelle lærerrollen. Oppdragerrollen er en vanskelig balansegang, for læreren skal både respektere ungdommenes integritet og frihetstrang, og involvere seg. Lærere er ofte klar over at elevene sliter med både synlige og usynlige problemer, og da er det viktig at de tør å involvere seg for å oppdage og forebygge problemer.

Det finnes også lite engasjerte lærere. Ei jente sier: - Han er klar over at Konstanse blir mobbet, men jeg synes ikke at han har gjort noe. Han prater med dem som mobber, og sier at de må slutte. Men det skjer igjen og igjen, og jeg synes at han bryr seg mindre og mindre. Konstanse sier: - Etter tøffe dager på skolen så sier jeg til mor at nå orker jeg ikke gå på skolen mer.
Dette viser at skoledagen kan gå på trivsel og helse løs. Vanskelige mellommenneskelige forhold kan føre til helseplager i nåtid og til senere komplikasjoner som gjør unge mennesker uføre på grunn av angst og trivselsproblemer. Elevene trives bedre i klasser som legger vekt på å styrke de personlige relasjonene, og hvor det er klare regler (12). Jentene opplever at vennskap ikke har vært tema i grunnskolen.


Foreldrene - ho mamma og han pappa
Sekundærsosialiseringen i ungdomstiden er viktig. Løsrivelsen fra foreldrene kan føles forvirrende for både foreldrene og de unge. Foreldrene er ofte redde og usikre på hvordan de skal møte de forandringene som skjer. Å være nære foreldre, å orke en slik «utakknemlig» rolle, hjelper og støtter jentene. På sikt kan det bidra til at jentene blir trygge. De unges vennskapsrelasjoner går imidlertid ikke på bekostning av tilknytningen til foreldrene. Fire av seks jenter fremhever mor som en viktig sosial støttespiller. De har et sterkere ønske om å ha en dialog med henne enn med far.

Hjemmet har det største ansvaret, og foreldrene har hovedansvaret for oppdragelsen av de unge og for at de får opplæring i skolen. Familien og skolen er ungdommens viktigste arenaer, og Læreplan 97 (L 97) legger vekt på betydningen av samarbeid mellom hjem og skole (13). Juul sier at tiden med tenåringer kan være en kritisk livsfase for foreldrene (14). Tenåringen blir selvstendig, foreldrerollen nedtones og mange voksne føle seg maktesløse.


Helsesøster som ressurs
I en viss utstrekning brukes helsesøster i skolene for å undervise i helserelaterte emner. Hun representerer den eneste yrkesgruppen som driver forebyggende helsearbeid på heltid. Alle jentene jeg intervjuet ønsket at helsesøster ble brukt mer i skolen fordi hun har faglig innsikt og taushetsplikt. Samtidig sier halvparten at det er viktig at helsesøster er ung. Da ville de ha brukt henne mer. Skal vi ha sjansen til å forebygge problemer, må skolene og skolehelsetjenesten ha et godt miljø, flinke folk og et godt samarbeid. På skolen der jeg foretok min undersøkelse, hadde helsesøster kontortid to timer i uken, men hun ble oppfattet som lite synlig.

Kommunehelseloven har lovbestemt forebygging som omfatter alle. I kraft av denne loven har helsesøster et formelt ansvar for å drive forebyggende og helsefremmende arbeid i lokalsamfunnet. Helsesøster har ansvar for skolehelsetjenesten i sitt distrikt, og er sykepleiefaglig og administrativ leder av helsestasjonen. Legen har det medisinske ansvaret. Helsesøster er sentral i forebyggende helsearbeid fordi hun har spesialkunnskap og erfaring med ungdom.
Legene har monopol på behandling, men ansvaret for å forebygge er fordelt på mange yrkesgrupper, og her har pedagoger, fysioterapeuter, jordmødre og helsesøstre relevant kunnskap (15). Helsesøster bør kjenne L 97 (13), og se at det er nødvendig å samarbeide med skolen. I L 97 brukes ikke begreper som helse og livsstil, men det snakkes om verdier, omsorg, helhet og miljø som sentrale i det primærforebyggende arbeidet. Mine informanter mener at helsesøster er en ressurs i skolehelsetjenesten selv om få hadde besøkt henne. Det hevdes ofte at skolehelsetjenesten er lite tilgjengelig, noe som stemmer i dette tilfellet.

Til helsestasjonen kan unge jenter komme for å snakke om vennskap/uvennskap, forelskelse, prevensjon, graviditet, mobbing, lærere som ikke bryr seg og «fossile» foreldre. Det er en utfordring for helsesøster å komme i dialog med elevene for å gi dem øvelse i å utvikle sosiale relasjoner og ansvarsfølelse. Det er viktig å oppmuntre dem til å våge å snakke. Dialogen er både middelet og målet. Forebygging er ikke noe mål i seg selv, men middelet til å nå målet om god helse. Helsesøster må ta utgangspunkt i den enkeltes ressurser og se de utviklingsmulighetene som eksisterer.


Helsesøsters utfordringer
Ideelt sett skal helsesøster møte alle skolens elever. Hun har derfor en unik mulighet til å undersøke, forebygge og følge opp skoleelevers psykiske og fysiske helse. I mitt materiale er Konstanse blitt lite ivaretatt av lærerne. Hun kjenner heller ikke helsesøsters navn. Av de jentene jeg intervjuet, var Henriette den eneste som har besøkt helsesøster, og hun fant det nyttig.
Helsesøster må møte jentene på en positiv måte for å utvikle gjensidig tillit. For å lykkes, er det er en forutsetning at de unge føler seg trygge og blir tatt på alvor. Helsesøster må fremstå som pålitelig og ha en avklart etisk og juridisk taushetsplikt i sitt samarbeid med lærere, elever og foreldre. Helsesøster må være tydelig og trygg og fokusere på både på miljø og individ. Den etiske fordringen tilliten uttrykker trenger ikke ifølge Løgstrup å begrunnes (16). I etthvert møte mellom mennesker ligger en uttalt fordring om å ta i mot den andre med åpenhet og tillit.

Ifølge Stortingsmelding nr. 37 er skolehelsetjenesten en hjørnesten i det forebyggende arbeid for barn/ungdom (1). Den skal fange opp problemer før de blir for store. De fleste tar god helse for gitt i ungdomsårene. Det er kanskje derfor man ikke er så opptatt av å forebygge.

Helsesøster arbeider ofte selvstendig og alene, uten å være del av et fagmiljø. Derfor må hun ha god oversikt over skolehelsetjenesten. Min undersøkelse tydet på at det var lite samarbeid mellom skolen og skolehelsetjenesten.
Helsesøster bør synliggjøres allerede ved skolesstart, så de unge vet hvem hun er og at hun også er til stede på skolen i tillegg til på helsestasjonen. Hun bør samarbeide med skolen, for samarbeid er et nøkkelord i forebyggende helsesarbeid. Skolen i min undersøkelse synes ikke å inkludere helsesøster i samarbeidet, fordi hun er lite tilgjengelig.

En spennende utfordring for henne er å starte foreldrekurs og -grupper. Det overordnede mål i forebyggende arbeid er at livet skal være så bra som mulig for så mange som mulig (1, 2, 3). Mor og far får styrke når de kan dele bekymringer og påkjenninger med noen. I tillegg vil det gi foreldre og ungdom trivsel, overskudd og sosial støtte i hverdagen (2). Et slikt kurs kan så en spire til vennskap mellom foreldre etter kursets slutt. Utfordringen er imidlertid å nå «vanlige» familier, ikke bare de ressurssterke. Engasjerte foreldre kommer både skolen, lærerne og ungdommen til gode.


Oppsummering
Jenter i 14-15-årsalderen er på vei ut i livet og har mange tanker når det gjelder å forlate og få nye venner. De fleste ønsker å beholde kontakten med sine nåværende venner. De mener at en god venninne er en som godtar deg som du er, og som støtter deg når du er modig og tar sjanser. De skiller mellom nære og fjerne venner og mener at det kreves mot og selvstendighet for å tore si sin mening for å utvikle og bevare et ærlig og godt vennskap.

Helsesøster må kjenne offentlige dokumenter om skolehelsetjenesten. Det er også viktig at de unges fysiske og psykiske ståsted blir nevnt i års- og handlingsplaner. Skolen bør innby og legge til rette for samarbeid med skolehelsetjenesten. Både skolen og helsesøster bør se betydningen av hverandres ressurser. Skolehelsetjenesten må kjenne til og være en pådriver i Læreplan 97. Jeg har stor tro på primærforebygging, for den kan påvirke forhold som har innflytelse på vennskap ved for eksempel å starte foreldrekurs. Dette vil igjen gi de unge jentene muligheter for en bedre ungdomstid og gjøre dem i stand til å ta bedre vare på egne og andres vennskap - som igjen vil gi bedre helse. Helsesøster er skolehelsetjenestens nøkkelperson, men hun må være synlig, tilgjengelig og til stede på skolen. For å sikre unge jenter en «god bagasje» på vei mot voksenlivet er det viktig med tverrfaglig samarbeid i det forebyggende arbeidet.


Litteratur
1. Stortingsmelding nr. 37 (1992-93): Utfordringer i det helsefremmende og forebyggende arbeidet.
2. Hjort P. Tanker om et forskningsprogram om forebyggende helsearbeid i Norge - en rapport til NAVF. Oslo: NAVF, 1989.
3. Norges offentlige utredninger. NOU 1991:10 - Flere gode leveår for alle. Forebyggingsstrategier. Statens forvaltningstjeneste.
4. Stortingsmelding nr. 41 (1987-88): Helsepolitikk mot år 2000. Nasjonal helseplan.
5. Berthinussen IS. Ungdom og vennskap ute i havgapet. Hovedfagoppgave i helse- og omsorgsfag. ASV, Universitetet i Tromsø, 1997.
6. Frønes I. De likeverdige. Om sosialisering og de jevnaldrendes betydning. Oslo: Universitetsforlaget AS, 1994.
7.Kvale S: Det kvalitative forskningsinterview - ansatser til en fenomenogisk-hermeneutisk forståelsesform. I: Kvalitative metoder i Dansk samfundsforskning. Nyt fra samfundsvitenskaberne. 1979; 50: 160-195.
8. Repstad P. Mellom nærhet og distanse. Oslo: Universitetesforlaget AS, 1993.
9. Wadel C. Feltsarbeid i egen kultur. Flekkefjord: Seek A/S, 1991.
10. Øia T. Ung på 90-tallet. Oslo: Cappelen Akademiske Foralg/UNGforsk, 1996.
11. Olweus D. Mobbing i skolen. Oslo: Universitetsforlaget, 1992.
12. Ystgaard M et al. Sosiale nettverk, helse og samfunn. Oslo: Universitetsforlaget AS, 1995.
13. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Læreplan for grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring. Generell del. Oslo, 1996.
14. Juul J. Ditt kompetente barn. Oslo: Pedagogisk forum, 1996.
15. Erichsen V. I Bleiklie et al. Kunnskapsutvikling og profesjonalisering. Bergen: Politikkens forvaltning, 1985.
16. Løgstrup KE. Den etiske fordring. Oslo: Gyldendal, 1991.