Fagutvikling
Publisert
Redd for å leve, og redd for å dø
Redd for å leve og redd for å dø Pasienter med refraktær angina pectoris kan aldri bli friske av sin sykdom. Men de kan få hjelp til å leve med den.
Angina pectoris karakteriseres ved klemmende, sammensnørende
eller kvelende smerter. Smertene kan stråle til kjeve, skulder,
rygg eller arm. Mange opplever i tillegg tung pust, hjertebank
eller avmaktsfølelse (1). Smertene forverres ved fysisk aktivitet
eller psykisk belastning. De kan også oppstå i hvile og ved
kuldepåvirkning, og kjennetegnes ved at de har effekt av
nitroglyserin (1,2). Årsak til smertene er myokardiskemi som
skyldes mer eller mindre tilstopping av koronararterier som
forsyner hjertemuskelen med blod (se figur 1). Området med lav
surstofftilførsel vil aktivere nervefibre, som fører til opplevelse
av smerte (3). Tilstanden deles inn i fire kategorier: Stabil,
ustabil, refraktær og variant angina pectoris (1). I denne
artikkelen rettes fokus mot pasienter med refraktær angina
pectoris, og de pasientene hvor symptomene oppstår ved liten fysisk
aktivitet eller i hvile.
Diagnose
European Society of Cardiology definerer refraktær angina pectoris som en kronisk tilstand forårsaket av koronarinsuffisiens på grunn av koronarsykdom. Tilstanden kan ikke kontrolleres ved å kombinere medisinsk behandling, angiografi eller bypasskirurgi. Symptomene skal etter klinisk bedømming anses å være forårsaket av reversibel myokardiskemi (4). Diagnosen baseres på resultater av koronarangiografi og pasientens medikamentelle behandling skal vurderes for å se om den er optimal. Antall pasienter med refraktær angina pectoris antas å være rundt 30 000 - 50 000 årlig i Europa (4).
Tradisjonell behandling
Medikamenter
Medikamenter skal forebygge komplikasjoner av koronararteriosklerose, i tillegg til å lindre symptomer. Vanlige medikamenter er nitrater, statiner, acetylsalisylsyre, betablokkere og kalsiumantagonister (5).
PCI (perkutan koronar intervensjon)
Et kateter føres opp via lyske eller håndledd til koronararteriene. Eventuelle forsnevringer blokkes ut ved hjelp av en ballong. Stent kan benyttes for å holde åren utspilt (3,6).
ACB (Bypasskirurgi)
Åpen hjertekirurgi hvor en ny forbindelse blir lagt forbi karforsnevringer i hjertets koronararterier (3,6).
Å leve med sykdommen
Pasienter med refraktær angina pectoris kan ikke bli frisk av sin sykdom. Mange opplever redusert livskvalitet som følge av utilfredsstillende symptomlindring, begrenset fysisk aktivitet og sykdommens konsekvenser for sosialt liv (4,7,8). Mange har angst for å leve, men også angst for å dø. Angsten gjør smerten verre, og reaksjonen kan føre til at et anginaanfall oppstår. Nattesøvnen forstyrres og søvnvansker kan bli en ekstra belastning.
Mange er inaktive og passive, fordi de ofte får brystsmerter ved aktivitet. Dette kan igjen føre til andre tilleggsproblemer. Avhengighet av medikamenter, familiemedlemmer og andre hjelpere kan være stor. Mange opplever økende isolasjon fra samfunn og familie. Da kan det være lett å komme inn i en ond sirkel, der smertene stadig blir mer dominerende og andre ting i livet får mindre betydning.
Alternative metoder
Det er i de senere år utviklet lindrende behandlingsalternativer til pasienter med refraktær angina pectoris. Forslag til retningslinjer foreligger, men det er ikke konsensus om hvilke metoder som skal brukes eller i hvilken rekkefølge de skal benyttes (4,8).
Nervestimulering (TENS og SCS)
Kliniske studier viser at både korttids- og langtidsbruk av TENS og SCS gir pasientene langvarig symptomlindring. Anginasymptomer reduseres og fysisk og sosial aktivitet økes. Studier viser redusert bruk av nitroglyserin, færre sykehusopphold og forbedret livskvalitet
(9,10,12,13,14).
TENS (Transkutan elektrisk nervestimulering)
Ved TENS benyttes en nervestimuleringsteknikk som ligner på akupunktur. I stedet for nåler brukes gummielektroder som plasseres over smerteområdet på brystkassen. Elektrodene er tilkoblet en bærbar pulsgenerator (se figur 2 og 3). Behandlingen virker ved å stimulere berøringsnerver slik at impulser blir sendt fra et smertefullt område videre til hjernen, og dermed filtreres smerteimpulsene bort. Metoden virker også ved å stimulere musklene til arbeid. Når musklene arbeider, frigjøres endorfiner og man oppnår smertelindring (14,15,16). Stimuleringen skal ikke være smertefull, men studier har vist at jo sterkere strøm pasienten tolererer, jo bedre effekt gir behandlingen (17).
SCS (Ryggmargsstimulering)
En ryggmargsstimulator består av en batteridrevet pulsgenerator og en epidural elektrode. Systemet er lukket ved at pulsgenerator implanteres subkutant og elektroden plasseres epiduralt (se figur 4).
Elektroden blir plassert slik at pasienten opplever lammelser i området hvor anginasmerten opptrer.
Pulsgeneratoren programmeres ved hjelp av en ekstern programmerer, og kontrolleres av pasienten ved hjelp av en liten fjernkontroll. Pasienten kan selv slå av og på stimulatoren og variere styrken på stimuleringen. Pasienten informeres om hvordan stimulere når anginaanfallet opptrer og hvordan stimulere for å forebygge anfall (4). Pasienten må også være oppmerksom på tegn til infeksjon og hvordan han skal hindre brudd og dislokalisasjon av elektrode. Sykepleieren har her en viktig oppgave i å undervise og veilede pasienten.
TEDA (Torakal epidural anestesi)
Ved TEDA føres et epiduralkateter inn mellom 5-6 thorakalvirvel. Deretter tunneleres kateteret under
huden fram på magen hvor det festes med suturer (se figur 5). Medikamentet bupivakain (Marcain) infunderes ved hjelp av kontinuerlig infusjonspumpe eller ved intermitterende injeksjon. På denne måten blokkeres spinalnerver og de sympatiske nerveimpulsene på disse nivåene (4). Studier har vist at både ved kortids- og langtidsbruk har pasienten fått symptomlindring, forbedret funksjonsklasse, redusert inntak av nitroglyserin og forbedret livskvalitet. ( 11, 22) Metoden har likevel vært mindre attraktiv på grunn av fare for komplikasjoner. I forkant er det viktig at pasienten får opplæring i hygieniske prinsipper, riktig bruk av sprøyter, hvor mye medikament som skal settes og hvordan kateteret skal håndteres.
Hjertelaserbehandling( TMLR og PMLR)
Ved hjertelaserbehandling skytes en rekke hull i hjertet med laserstråle. Hensikten er blant annet å se om blodgjennomstrømmingen i myokard øker.(3). TMLR, (transmyokardial revaskularisering) utføres mens hjertet slår, og via en åpning i venstre brystkasse. En laserprobe blir plassert på hjertets overflate, og det skytes hull gjennom venstre hjertekammervegg. Ved PMLR (perkutan myokardial revaskularisering) føres et kateter opp til hjertet via innstikk i lysken og hullene skytes fra innsiden av hjertet (se figur 6). Ved PMLR unngås åpen hjertekirurgi. Haukeland universitetssykehus har utført en dobbelt blindet studie på PMLR. Den viser at pasientene fikk forbedret funksjonsklasse og økt livskvalitet. Fysisk aktivitet og medikamentforbruk var lik i gruppene etter tolv måneder. Antall alvorlige komplikasjoner var også lik (18).
Forslag til praksis
Når tradisjonell behandling ikke har effekt eller ikke er gjennomførbar, har sykepleiere en viktig rolle. Omsorg og pleie er viktig. Disse pasientene trenger ofte hjelp til å mestre sin sykdom og sin smerte. God kunnskap om egen sykdom gir positive resultater. Pasienten får færre sykehusopphold, bedre hverdag, økt livskvalitet og trivsel (19). Motivasjon og vilje er viktig for egeninnsats fra pasienten. Sykepleier må motivere og hjelpe pasienten til å leve bra med sykdommen, og ikke la den få styre hele livet. Sykepleier må formidle holdninger som viser at hun tror på det pasienten uttrykker om smertene sine, og sammen må de finne ut hva som kan lindre plagene. Pasienten må få sette ord på sin egen situasjon; for andre er det vanskelig å forstå smerteplagene han må leve med.
Til tross for dokumentert effekt er vår erfaring at de skisserte lindrende behandlingsalternativene i liten grad benyttes. Alle pasienter med refraktær angina pectoris bør få et behandlingstilbud, individuelt tilpasset ut fra deres behov og sykehusets mulighet for behandling og oppfølging. Ved Haukeland universitetssykehus brukes PMR-laserbehandling i begrenset omfang, rundt ti pasienter i året. SCS er blitt utført på to angina-pasienter med bra resultat. TENS har vært brukt på to pasienter, med veldig god effekt hos den ene (21).
Hva kan sykepleiere gjøre?
På sengepost
Pasienter med refraktær angina pectoris har hyppige innleggelser og opphold i sykehus. De bør ha en kontaktsykepleier å forholde seg til. Det må lages individuell pleieplan som følger pasienten fra innleggelse til innleggelse, slik at andre sykepleiere raskt kan sette seg inn i pasientens problemer. Pleieplanen bør inneholde opplysninger om hvordan pasienten best mulig kan hjelpes til å takle sin angina, mobilisering og administrering av smertestillende. Dette kan øke pasientens trygghet ved innleggelse, og være en kvalitetssikring for både pasient og sykepleier.
Sykepleiebasert poliklinikk
Pasienten trenger et sted for kontakt og konsultasjon. Ved en sykepleiebasert poliklinikk kan han få veiledning, opplæring, informasjon, råd og støtte. Sykepleier er tilgjengelig for telefonisk kontakt, og dette gir pasienten trygghet. Sykepleier må ha god tid ved konsultasjonene. På de første vil det være nødvendig at lege, sykepleier og pasient sammen lager en individuell behandlingsplan. Planen må ha realistiske mål. For eksempel kan den inneholde bruk av medikamenter, kostholdsveiledning, røykeavvenning, treningsprogram, sosiale aktiviteter, avslappingsteknikker og lindrende behandlingsalternativer. Ved en slik sykepleiebasert poliklinikk er det viktig å innhente kvalifisert personell ved behov. Et tverrfaglig samarbeid vil derfor være av stor betydning.
Lærings- og mestringssenter
Det opprettes en rekke lærings- og mestringssentre, hvor læring og mestring i hverdagen er formålet (23). Pasienten kan få undervisning om sin sykdom, rettigheter, sorgreaksjoner ved det å få en kronisk sykdom og veiledning om livsstil og kosthold. Pasienten vil møte andre med samme diagnose, utveksle erfaring, opplevelser og bekymringer. Å merke at en ikke er alene med problemene er ofte en positiv opplevelse.
Et forslag til hvordan de nevnte tiltakene kan gjennomføres er at en eller to sykepleiere har sin faste arbeidsplass på sengepost, men er en-to dager i uken i poliklinikk og en dag/kveld i uken ved et lærings- og mestringssenter. Sykepleierne må ha spesialkompetanse for å kunne ivareta denne pasientgruppen best mulig. Dersom de nevnte tiltakene gjennomføres vil pasienten få god oppfølging og sykepleier vil ha bedre forutsetning for å hjelpe pasienten til å mestre sin sykdom og sin smerte.
Litteratur
1. Lorenzen I, Bendixen G, Hansen NE. Medisinsk kompendium, Bind 1.15 udgave . København: Nyt Nordisk Forlag, 1999.
2. ACC/AHA. Guideline update for the Management of Patients with chronic stable angina. 2002
3. Sørlie D, Forfang K, Ilebekk A, Kvernebo K, Nordrehaug JE, Wiseth R, Myhre KI. Hjertelaserbehandling. SMM- rapport. No. 6. 2000
4. Eliasson T, Norrsell H, Mannheimer C. Nu finns riktlinjer för behandling av refraktär angina pectoris. Läkartidningen 2001; 98: 5170 - 5177.
5. Management of stable angina pectoris. Recommendations of the Task Force of European Society of Cardiology. Eur Heart J. 1997; 18: 394 - 413.
6. Medisinsk ordbok. 4.utgave. Oslo: Kunnskapsforlaget, 1995.
7. Stewart S. Refractory to medical treatment but not to nursing care: Can we do more for patients with chronic angina pectoris? European Journal of Cardiovascular Nursing. 2003; 2:169 - 170.
8. Mannheimer C, Camici P, Chester MR, Collins, A., DeJongste, M, Eliasson, T et al. The problem of chronic refractory angina. Report from the ESC joint group on the treatment of Refractory Angina. European Heart Journal .2001
9. Ekre O. Severe angina pectoris and spinal cord stimulation - long-term effects and safety aspects. Doktorgradavhandling. Multidisciplinärt Smärtcentrum och Anestesikliniken. Göteborg: Östra Sjukhuset, 2003
10. Auer J, Berent R, Eber B. Neuromodulation as an alternative method in the treatment of refractory angina pectoris. Wiener Medizinische Wochenschrift. 2001; 151: 405 - 408.
11. Richter A, Cederholm I, Jonasson L, Mucchiano C, Uchto M, Janerto-Sjøberg B. Effect of thoracic epidural analgesia on refractory angina pectoris; long - term home self-treatment. Journal of cardiothoracic and vascular Anesthesia. 2002; 16: 679 - 684.
12. Di Pede F, Lanza MD, Gaetano, A et al. Immediate and long-term clinical outcomes after spinal cord stimulation for Refrectory stable Angina Pectoris. The American Journal of Cardiology. 2003; 91: 951 - 955.
13. Rapati D, Capucci R, Berti M, Danelli G, Torri G, Alfieri O. Spinal cord stimulation and quality of life in patients with refractory angina pectoris.Minerva Anestesiologica. 2001;67: 803 - 810.
14. Mannheimer C, Carlsson CA, Vedin A, Wilhelmsson C. Gynnsam behandling av angina pectoris med transkutan elektrisk nervestimulering. Läkartidningen.Vol.81.No.9.1984; 81: 779 - 781.
15. Husebø S. Smertelindring. Haukeland Sykehus: Landsforeningen mot kreft, 1985.
16. Paulsberg AG. TENS. Transcutan elektrisk nervestimulering. Bergen: Haukeland Sykehus, 2002.
17. Sjølund BH. Peripheral nerve stimulation suppression of C-fiber evoked flexion reflex rats. Part 1: Parameters of continuous stimulation. J Neurosurg. 1985; 63: 612 - 616.
18. Salem M, Rotevatn S, Stavnes S, Brekke M, Vollset SE, Nordrehaug JE. Usefulness and Safety of Percuntaneous Myocardial Laser Revascularization for Refractory Angina Pectoris. The American Journal of Cardiology. 2004; 93: 1086 - 1091.
19. Kittelsen UH. Eit godt liv? Meistring av kronisk sjukdom. Oslo: Helse- og sosialdepartementet, 1998.
20. Molven O. Helse og Jus. En innføring for helsepersonell. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 2000.
21. Nordrehaug JE. Personlig kommunikasjon. Bergen: Haukeland Universitetssykehus, juni 2004.
22. Gramling-Babb P, Miller MJ, Reeves ST, Roy RC, Zile MR. Treatment of medically and surgically refractory angina pectoris with high thoracic epidural analgesia; initial clinical experience. American Heart Journal 1997; 133: 648 - 655.
23. www.aker-universitetssykehus.no/LMS
Diagnose
European Society of Cardiology definerer refraktær angina pectoris som en kronisk tilstand forårsaket av koronarinsuffisiens på grunn av koronarsykdom. Tilstanden kan ikke kontrolleres ved å kombinere medisinsk behandling, angiografi eller bypasskirurgi. Symptomene skal etter klinisk bedømming anses å være forårsaket av reversibel myokardiskemi (4). Diagnosen baseres på resultater av koronarangiografi og pasientens medikamentelle behandling skal vurderes for å se om den er optimal. Antall pasienter med refraktær angina pectoris antas å være rundt 30 000 - 50 000 årlig i Europa (4).
Tradisjonell behandling
Medikamenter
Medikamenter skal forebygge komplikasjoner av koronararteriosklerose, i tillegg til å lindre symptomer. Vanlige medikamenter er nitrater, statiner, acetylsalisylsyre, betablokkere og kalsiumantagonister (5).
PCI (perkutan koronar intervensjon)
Et kateter føres opp via lyske eller håndledd til koronararteriene. Eventuelle forsnevringer blokkes ut ved hjelp av en ballong. Stent kan benyttes for å holde åren utspilt (3,6).
ACB (Bypasskirurgi)
Åpen hjertekirurgi hvor en ny forbindelse blir lagt forbi karforsnevringer i hjertets koronararterier (3,6).
Å leve med sykdommen
Pasienter med refraktær angina pectoris kan ikke bli frisk av sin sykdom. Mange opplever redusert livskvalitet som følge av utilfredsstillende symptomlindring, begrenset fysisk aktivitet og sykdommens konsekvenser for sosialt liv (4,7,8). Mange har angst for å leve, men også angst for å dø. Angsten gjør smerten verre, og reaksjonen kan føre til at et anginaanfall oppstår. Nattesøvnen forstyrres og søvnvansker kan bli en ekstra belastning.
Mange er inaktive og passive, fordi de ofte får brystsmerter ved aktivitet. Dette kan igjen føre til andre tilleggsproblemer. Avhengighet av medikamenter, familiemedlemmer og andre hjelpere kan være stor. Mange opplever økende isolasjon fra samfunn og familie. Da kan det være lett å komme inn i en ond sirkel, der smertene stadig blir mer dominerende og andre ting i livet får mindre betydning.
Alternative metoder
Det er i de senere år utviklet lindrende behandlingsalternativer til pasienter med refraktær angina pectoris. Forslag til retningslinjer foreligger, men det er ikke konsensus om hvilke metoder som skal brukes eller i hvilken rekkefølge de skal benyttes (4,8).
Nervestimulering (TENS og SCS)
Kliniske studier viser at både korttids- og langtidsbruk av TENS og SCS gir pasientene langvarig symptomlindring. Anginasymptomer reduseres og fysisk og sosial aktivitet økes. Studier viser redusert bruk av nitroglyserin, færre sykehusopphold og forbedret livskvalitet
(9,10,12,13,14).
TENS (Transkutan elektrisk nervestimulering)
Ved TENS benyttes en nervestimuleringsteknikk som ligner på akupunktur. I stedet for nåler brukes gummielektroder som plasseres over smerteområdet på brystkassen. Elektrodene er tilkoblet en bærbar pulsgenerator (se figur 2 og 3). Behandlingen virker ved å stimulere berøringsnerver slik at impulser blir sendt fra et smertefullt område videre til hjernen, og dermed filtreres smerteimpulsene bort. Metoden virker også ved å stimulere musklene til arbeid. Når musklene arbeider, frigjøres endorfiner og man oppnår smertelindring (14,15,16). Stimuleringen skal ikke være smertefull, men studier har vist at jo sterkere strøm pasienten tolererer, jo bedre effekt gir behandlingen (17).
SCS (Ryggmargsstimulering)
En ryggmargsstimulator består av en batteridrevet pulsgenerator og en epidural elektrode. Systemet er lukket ved at pulsgenerator implanteres subkutant og elektroden plasseres epiduralt (se figur 4).
Elektroden blir plassert slik at pasienten opplever lammelser i området hvor anginasmerten opptrer.
Pulsgeneratoren programmeres ved hjelp av en ekstern programmerer, og kontrolleres av pasienten ved hjelp av en liten fjernkontroll. Pasienten kan selv slå av og på stimulatoren og variere styrken på stimuleringen. Pasienten informeres om hvordan stimulere når anginaanfallet opptrer og hvordan stimulere for å forebygge anfall (4). Pasienten må også være oppmerksom på tegn til infeksjon og hvordan han skal hindre brudd og dislokalisasjon av elektrode. Sykepleieren har her en viktig oppgave i å undervise og veilede pasienten.
TEDA (Torakal epidural anestesi)
Ved TEDA føres et epiduralkateter inn mellom 5-6 thorakalvirvel. Deretter tunneleres kateteret under
huden fram på magen hvor det festes med suturer (se figur 5). Medikamentet bupivakain (Marcain) infunderes ved hjelp av kontinuerlig infusjonspumpe eller ved intermitterende injeksjon. På denne måten blokkeres spinalnerver og de sympatiske nerveimpulsene på disse nivåene (4). Studier har vist at både ved kortids- og langtidsbruk har pasienten fått symptomlindring, forbedret funksjonsklasse, redusert inntak av nitroglyserin og forbedret livskvalitet. ( 11, 22) Metoden har likevel vært mindre attraktiv på grunn av fare for komplikasjoner. I forkant er det viktig at pasienten får opplæring i hygieniske prinsipper, riktig bruk av sprøyter, hvor mye medikament som skal settes og hvordan kateteret skal håndteres.
Hjertelaserbehandling( TMLR og PMLR)
Ved hjertelaserbehandling skytes en rekke hull i hjertet med laserstråle. Hensikten er blant annet å se om blodgjennomstrømmingen i myokard øker.(3). TMLR, (transmyokardial revaskularisering) utføres mens hjertet slår, og via en åpning i venstre brystkasse. En laserprobe blir plassert på hjertets overflate, og det skytes hull gjennom venstre hjertekammervegg. Ved PMLR (perkutan myokardial revaskularisering) føres et kateter opp til hjertet via innstikk i lysken og hullene skytes fra innsiden av hjertet (se figur 6). Ved PMLR unngås åpen hjertekirurgi. Haukeland universitetssykehus har utført en dobbelt blindet studie på PMLR. Den viser at pasientene fikk forbedret funksjonsklasse og økt livskvalitet. Fysisk aktivitet og medikamentforbruk var lik i gruppene etter tolv måneder. Antall alvorlige komplikasjoner var også lik (18).
Forslag til praksis
Når tradisjonell behandling ikke har effekt eller ikke er gjennomførbar, har sykepleiere en viktig rolle. Omsorg og pleie er viktig. Disse pasientene trenger ofte hjelp til å mestre sin sykdom og sin smerte. God kunnskap om egen sykdom gir positive resultater. Pasienten får færre sykehusopphold, bedre hverdag, økt livskvalitet og trivsel (19). Motivasjon og vilje er viktig for egeninnsats fra pasienten. Sykepleier må motivere og hjelpe pasienten til å leve bra med sykdommen, og ikke la den få styre hele livet. Sykepleier må formidle holdninger som viser at hun tror på det pasienten uttrykker om smertene sine, og sammen må de finne ut hva som kan lindre plagene. Pasienten må få sette ord på sin egen situasjon; for andre er det vanskelig å forstå smerteplagene han må leve med.
Til tross for dokumentert effekt er vår erfaring at de skisserte lindrende behandlingsalternativene i liten grad benyttes. Alle pasienter med refraktær angina pectoris bør få et behandlingstilbud, individuelt tilpasset ut fra deres behov og sykehusets mulighet for behandling og oppfølging. Ved Haukeland universitetssykehus brukes PMR-laserbehandling i begrenset omfang, rundt ti pasienter i året. SCS er blitt utført på to angina-pasienter med bra resultat. TENS har vært brukt på to pasienter, med veldig god effekt hos den ene (21).
Hva kan sykepleiere gjøre?
På sengepost
Pasienter med refraktær angina pectoris har hyppige innleggelser og opphold i sykehus. De bør ha en kontaktsykepleier å forholde seg til. Det må lages individuell pleieplan som følger pasienten fra innleggelse til innleggelse, slik at andre sykepleiere raskt kan sette seg inn i pasientens problemer. Pleieplanen bør inneholde opplysninger om hvordan pasienten best mulig kan hjelpes til å takle sin angina, mobilisering og administrering av smertestillende. Dette kan øke pasientens trygghet ved innleggelse, og være en kvalitetssikring for både pasient og sykepleier.
Sykepleiebasert poliklinikk
Pasienten trenger et sted for kontakt og konsultasjon. Ved en sykepleiebasert poliklinikk kan han få veiledning, opplæring, informasjon, råd og støtte. Sykepleier er tilgjengelig for telefonisk kontakt, og dette gir pasienten trygghet. Sykepleier må ha god tid ved konsultasjonene. På de første vil det være nødvendig at lege, sykepleier og pasient sammen lager en individuell behandlingsplan. Planen må ha realistiske mål. For eksempel kan den inneholde bruk av medikamenter, kostholdsveiledning, røykeavvenning, treningsprogram, sosiale aktiviteter, avslappingsteknikker og lindrende behandlingsalternativer. Ved en slik sykepleiebasert poliklinikk er det viktig å innhente kvalifisert personell ved behov. Et tverrfaglig samarbeid vil derfor være av stor betydning.
Lærings- og mestringssenter
Det opprettes en rekke lærings- og mestringssentre, hvor læring og mestring i hverdagen er formålet (23). Pasienten kan få undervisning om sin sykdom, rettigheter, sorgreaksjoner ved det å få en kronisk sykdom og veiledning om livsstil og kosthold. Pasienten vil møte andre med samme diagnose, utveksle erfaring, opplevelser og bekymringer. Å merke at en ikke er alene med problemene er ofte en positiv opplevelse.
Et forslag til hvordan de nevnte tiltakene kan gjennomføres er at en eller to sykepleiere har sin faste arbeidsplass på sengepost, men er en-to dager i uken i poliklinikk og en dag/kveld i uken ved et lærings- og mestringssenter. Sykepleierne må ha spesialkompetanse for å kunne ivareta denne pasientgruppen best mulig. Dersom de nevnte tiltakene gjennomføres vil pasienten få god oppfølging og sykepleier vil ha bedre forutsetning for å hjelpe pasienten til å mestre sin sykdom og sin smerte.
Litteratur
1. Lorenzen I, Bendixen G, Hansen NE. Medisinsk kompendium, Bind 1.15 udgave . København: Nyt Nordisk Forlag, 1999.
2. ACC/AHA. Guideline update for the Management of Patients with chronic stable angina. 2002
3. Sørlie D, Forfang K, Ilebekk A, Kvernebo K, Nordrehaug JE, Wiseth R, Myhre KI. Hjertelaserbehandling. SMM- rapport. No. 6. 2000
4. Eliasson T, Norrsell H, Mannheimer C. Nu finns riktlinjer för behandling av refraktär angina pectoris. Läkartidningen 2001; 98: 5170 - 5177.
5. Management of stable angina pectoris. Recommendations of the Task Force of European Society of Cardiology. Eur Heart J. 1997; 18: 394 - 413.
6. Medisinsk ordbok. 4.utgave. Oslo: Kunnskapsforlaget, 1995.
7. Stewart S. Refractory to medical treatment but not to nursing care: Can we do more for patients with chronic angina pectoris? European Journal of Cardiovascular Nursing. 2003; 2:169 - 170.
8. Mannheimer C, Camici P, Chester MR, Collins, A., DeJongste, M, Eliasson, T et al. The problem of chronic refractory angina. Report from the ESC joint group on the treatment of Refractory Angina. European Heart Journal .2001
9. Ekre O. Severe angina pectoris and spinal cord stimulation - long-term effects and safety aspects. Doktorgradavhandling. Multidisciplinärt Smärtcentrum och Anestesikliniken. Göteborg: Östra Sjukhuset, 2003
10. Auer J, Berent R, Eber B. Neuromodulation as an alternative method in the treatment of refractory angina pectoris. Wiener Medizinische Wochenschrift. 2001; 151: 405 - 408.
11. Richter A, Cederholm I, Jonasson L, Mucchiano C, Uchto M, Janerto-Sjøberg B. Effect of thoracic epidural analgesia on refractory angina pectoris; long - term home self-treatment. Journal of cardiothoracic and vascular Anesthesia. 2002; 16: 679 - 684.
12. Di Pede F, Lanza MD, Gaetano, A et al. Immediate and long-term clinical outcomes after spinal cord stimulation for Refrectory stable Angina Pectoris. The American Journal of Cardiology. 2003; 91: 951 - 955.
13. Rapati D, Capucci R, Berti M, Danelli G, Torri G, Alfieri O. Spinal cord stimulation and quality of life in patients with refractory angina pectoris.Minerva Anestesiologica. 2001;67: 803 - 810.
14. Mannheimer C, Carlsson CA, Vedin A, Wilhelmsson C. Gynnsam behandling av angina pectoris med transkutan elektrisk nervestimulering. Läkartidningen.Vol.81.No.9.1984; 81: 779 - 781.
15. Husebø S. Smertelindring. Haukeland Sykehus: Landsforeningen mot kreft, 1985.
16. Paulsberg AG. TENS. Transcutan elektrisk nervestimulering. Bergen: Haukeland Sykehus, 2002.
17. Sjølund BH. Peripheral nerve stimulation suppression of C-fiber evoked flexion reflex rats. Part 1: Parameters of continuous stimulation. J Neurosurg. 1985; 63: 612 - 616.
18. Salem M, Rotevatn S, Stavnes S, Brekke M, Vollset SE, Nordrehaug JE. Usefulness and Safety of Percuntaneous Myocardial Laser Revascularization for Refractory Angina Pectoris. The American Journal of Cardiology. 2004; 93: 1086 - 1091.
19. Kittelsen UH. Eit godt liv? Meistring av kronisk sjukdom. Oslo: Helse- og sosialdepartementet, 1998.
20. Molven O. Helse og Jus. En innføring for helsepersonell. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 2000.
21. Nordrehaug JE. Personlig kommunikasjon. Bergen: Haukeland Universitetssykehus, juni 2004.
22. Gramling-Babb P, Miller MJ, Reeves ST, Roy RC, Zile MR. Treatment of medically and surgically refractory angina pectoris with high thoracic epidural analgesia; initial clinical experience. American Heart Journal 1997; 133: 648 - 655.
23. www.aker-universitetssykehus.no/LMS
0 Kommentarer