Morgenfugl eller nattugle?

Uthvilt og våkent helsepersonell fungerer effektivt og vekker tillit hos pasienter, pårørende og medarbeidere. Samtidig er det et faktum at mennesker møter forskjellige stimuli til alle døgnets tider. Dette gjør at kroppens fysiologiske funksjoner formuleres og påvirkes kontinuerlig, for eksempel ved at kroppstemperaturen og kroppens hormonelle syklusvirksomhet stadig varieres (1). Den mest betydningsfulle påvirkning er lysets og mørkets variasjoner ved forskjellige døgn- og årstider. Menneskets biologiske klokke styres innenfra. Hvis den biologiske klokken begynner å gå feil, kan tiden justeres med konservative eller medikamentelle behandlingsmetoder (2,3,4).
Helsepersonell i tredelt turnus er en gruppe som er utsatt for døgnrytmeforstyrrelser.  Normal tretthet blant unge mennesker i 15-30-årsalder forekommer ofte først ved 03-tiden om natten, til tross for at den unge har lagt seg for å sove flere timer tidligere. Eldre mennesker kan ha det motsatte problemet. Slike døgnrytmeforstyrrelser kan få både sosiale og samfunnsmessige konsekvenser. (5,6,7,8,9).
Helsepersonells sentrale oppgave er å formidle sin støtte til pasienter som lider av søvnforstyrrelser, men også å ta ansvar for sin egen helse.

Økt kunnskap
Hensikten med denne litteraturoversikten er å skape økt kunnskap om menneskets biologiske klokke, samt å skape en diskusjon om hvordan pasienter og helsepersonell bedre kan støttes i samband med forstyrrelser i den biologiske klokken. Litteraturoversikten baseres i aktuell og for tematikken relevant forskningslitteratur.

A- og B-mennesker
De fleste mennesker kjenner noen som er typiske "morgenfugler" eller "nattugler" - individer som er morgen- eller kveldstrette. "Morgenfugler" eller A-gruppens mennesker våkner tidlig om morgen og legger seg tidlig for å sove, mens "nattugler" eller B-gruppens mennesker driver med aktiviteter langt utover på natten (3,4,10). Forskningsstudier viser at forskjellige søvnrytmer blant mennesker som lever i parforhold kan utsettes for påkjenninger. De har mindre felles tid, snakker mindre med hverandre, har flere uavklarte konflikter og bruker mindre tid til seksuell aktivitet. Det samme kan konstateres om barnets biologiske klokke viser store variasjoner i forhold til foreldres døgnrytme (2,11,12).

Når klokken må justeres
Det er relativt vanlig at menneskets biologiske klokke går for fort eller for langsomt i forhold til gjennomsnittet. Forstyrrelser i den biologiske klokken forekommer ofte blant studenter som studerer på nattetid. Den biologiske klokken kan justeres ved hjelp av kortvarige sovemedisiner, små mengder av det endokrine hormonet melatonin og lysbehandling. Menneskets biologiske rytme er vanligvis 24,8 timer, men for eksempel blant deprimerte er den biologiske klokken innstilt på 22 timer og 45 minutter, hvilket betyr at deprimerte pasienter eldes hurtigere enn ikke-deprimerte (5, 8,9,13,14).
Det er vanlig å begynne justeringen av den biologiske klokken med lysbehandling. På denne måten fortelles menneskekroppen at det fremdeles er dagtid. Unge mennesker trenger ofte sterkere og lengre lysbehandlingstid. Den biologiske rytmen kan stabiliseres innen noen få dager, men garantier for langvarig effekt finnes ikke (15). Med hjelp av medikamentell behandling, støttes pasientenes egen hormonelle syklusvirksomhet. Mengden av melatonin i blodet er høyest fra klokken 19 til 04. Melatonin gir kroppen signaler om at det er natt, senker kroppstemperaturen og bidrar til å senke generelt aktivitetsnivå (2,13,16).
Mennesker i Norden sover kortere tid på våren og sommeren og kvaliteten på søvnen er i de lyse årstidene bedre enn på høsten og om vinteren. I de lyse vår- og sommernettene oppnås dype søvnfaser relativt raskt etter innsovning og nattlige våkenhetsperioder blir kortere. Forskere tror at mørke årstider kan påvirke at sekresjonen av melatonin er for høy blant enkelte individer, hvilket kan være årsaken til tretthet og nedsatt interesse for fysisk aktivitet. Å tilpasse seg til justeringen av sommer- og vintertider ser ut til å være vanskeligere på våren enn på høsten. På våren innstilles den biologiske klokken å gå raskere enn på høsten, ettersom Greenwich-tiden justeres til en time tidligere. Justeringen av Greenwich-tiden forårsaker vanskeligheter for mennesker verden over: ulykkene øker, livsrytmer hos barn forstyrres og dyr blir forvirret (3, 8, 13).

Vanskelig turnusarbeid
Turnusarbeid er utfordrende for mennesket og kan lede til flere helsemessige forstyrrelser. Nattarbeid oppleves av mange som slitsomt på grunn av tretthetsfølelsen under nattevakter. Flere nattarbeidere får ikke sove på dagtid når man burde sove og hvile seg for neste vakt. Å justere den biologiske klokken kan dermed være komplisert. Arbeid i tredelt turnus forårsaker at sovemønsteret aldri stabiliseres.
Dette fører til at flere turnusarbeidere alltid føler seg trette. Langvarig mangel på søvn leder til kronisk tretthet. Uregelmessige sovetider på grunn av arbeidets karakter medfører konsekvenser for det sosiale livet (9,17,18). Hvis mennesker som arbeider i tredelt turnus prøver å ha mest mulig regelmessige vaner, for eksempel spisevaner, klarer de seg best, ifølge internasjonale forskningsstudier. Optimal tredelt turnus er planlagt slikt at individuelle og menneskelige faktorer betones. Ukentlige vaktvariasjoner burde minimaliseres eller fjernes, slik at det ikke er dag-, kveld- og nattevakter i løpet av samme uke. Flest mulig antall like vakter over en lengre periode er det beste for menneskets fysiske, psykiske og sosiale helse (6,7,15,19).

Problemer med tidssoner
Helsepersonell som transporterer syke pasienter verden over kjenner til hvordan hurtig flytting fra en tidssone til en annen føles i kroppen, når den egne biologiske klokkens tid ikke stemmer med den lokale tiden. Menneskets kropp har vanskeligheter å tilpasse seg til plutselige forandringer: Jo større tidsforskjellen er, desto mer kreves det av kroppen. Korte reiser påvirker ikke kroppen i samme grad som lengre reiser. Hvis det er mulig kan det være lurt å forholde seg til hjemlandets døgnvariasjoner i samband med korte reiser. Lengre reiser kan for enkelte individer medføre somatiske symptomer i form av hodepine, mavesmerter, pusteproblemer og nedsatt appetitt. Konsentrasjonsproblemer forekommer lettere og reaksjonshastigheten forlenges. Det er dermed begrunnet ved lengre reiser å forsøke å tilpasse seg snarest til destinasjonslandets døgntid. Forskningsstudier viser at kroppen trenger lengre tid til å tilpasse seg til lokal tid når forflyttingen mellom tidssoner er mot vest enn mot øst (5,17,18,19).

Trivsel viktig
Hensikten med denne artikkelen har vært å skape økt kunnskap om menneskets biologiske rytmer og vekke diskusjon om pasienters og helsepersonells behov av støtte i samband med justeringen av den biologiske klokken. Ledere på forskjellige nivåer innen helseadministrasjon burde være oppmerksomme på problemet. Majoriteten av helsepersonell arbeider i tredelt turnus, og mulighet for å ønske sin egen turnus vil være til hjelp for mange. Slike tiltak er nødvendige ved optimalisering av pasientsikkerheten og kvalitet på ulike helsetjenester. Helsepersonells helhetlige trivsel og velbefinnende bør forstås som det viktigste momentet ved styring av helseorganisasjoner.

Litteratur
1. Härmä M, Sallinen M. Univaje terveysriskinä. Duodecim 2000; 116 (20): 2267- 2273.

2. Davis FC, Heller HC, Frank MG. Ontogeny of sleep and circadian rhythms. In:  Turek FC, Zee PC (eds). 1999. Regulation of sleep and circadian rhythms. Marcel  Dekker Inc., New York.

3. Härmä M, Ilmarinen J. Towards the 24-hour society - New approaches for aging  shift workers? Scandinavian Journal of Work, Environment & Health 1999; 25  (6): 610-615.

4. Partonen T. Sisäiset kellot. Duodecim 2004; 120 (22): 2663-2669.

5. Bjorvatn B, Holsten F. Lysbehandling veg jet lag, nattarbeid og søvnlidelser.  Tidsskr Nor Lægefor 1997; 117: 2489-2492.

6. Lac G, Chamoux A. Biological and psychological responses to two rapid  shiftwork schedules. Ergonomics 2004; 47 (12): 1339-1349.

7. Léger D, Guilleminault C, Bader G, Lévy E, Paillard M. Medical and socio- professional impact of insomnia. Sleep 2002; 25: 625-629.

8. Sivertsen B, Omvik S, Pallesen S, Nordhus IH, Bjorvatn B. Søvnlidelser hos eldre  som bruker sovemiddel hver kveld. Tidsskir Nor Lægeforen 2004; 124: 2600- 2602.

9. Åkerstedt T. Sömn som återhämtning efter stress. Läkartidningen 2004; 101 (17):  1501-1505.

10. Zee PC, Turek FW. Introduction to sleep and circadian rhythms. In: Turek FW,  Zee PC (eds). 1999. Regulation of sleep and circadian rhythms. Marcel Dekker  Inc., New York.

11. Anders TF, Sadeh A, Appareddy V. Normal sleep in neonates and children. In:  Ferber R, Kryger M (eds). 1995. Principles and practice of sleep medicine in the  child. WB Saunders Company, Philadelphia.

12. Boyle J, Cropley M. Children´s sleep: problems and solutions. J Fam Health Care  2004; 14 (3): 61-63.

13. Kayumov L, Zhdanova IV, Shapiro CM. Melatonin, sleep, and circadian rhythm  disorders. Semin Clin Neuropsychiatry 2000; 5 (1): 44-55.

14. Spiegel K, Leproult R, van Cauter E. Impact of sleep depth on metabolic and  endocrine function. Lancet 1999; 358: 1435-1439.

15. Leppämäki S, Partonen T, Lönnqvist J. Bright-light exposure combined with  physical exercise elevates mood. Journal of Affective Disorders 2002; 72 (2):  139-144.

16. Leppämäki S, Partonen T, Piiroinen P, Haukka J, Lönnqvist J. Timed bright-light  exposure and complaints related to shift work among women. Scandinavian  Journal of Work, Environment & Health 2003; 29 (1): 22-26.

17. Sallinen M, Härmä M, Mutanen P, Ranta R, Virkkala J, Müller K. Sleep-wake  rhythm in an irregular shift system. Journal of Sleep Research 2003; 12 (2): 103- 112.

18. Åkerstedt T, Knutsson A, Westerholm P, Theorell T, Alfredsson L, Kecklund G.  Sleep disturbances, work stress and work hours. A cross-sectional study. J  Psychosom Res 2002; 53: 741-748.

19. Sack RL. Shift work and jet lag. In: Lee-Chiong TL, Sateia MJ, Carskadon MA  (eds). 2002. Sleep medicine. Hanley & Belfus Inc., Philadelphia.