Fagutvikling
Publisert
Fast lege og Fast sykepleier til pasienter ved Nevrokirurgisk avdeling på Haukeland Universitetssykehus
SAMMENDRAG: Organisasjonsutviklingsprosjektet
På lag med pasienten
ble gjennomført ved Nevrokirurgisk avdeling i perioden
19982000. Gjennom å etablere mindrearbeidslag med
primæransvarligefagpersoner var målsettingen øktkontinuitet i pleie
og behandlingog et bedre helsetjenestetilbud tilpasienter og deres
pårørende. Hele personalet var involvert i prosjektarbeidet.
Resultater fraundersøkelser underveis i prosjektperioden viser at
organisasjonsformen gir ønsket kvalitetsforbedring. Artikkelen her
gjørrede for laginndeling med fastlege og fast sykepleier som
organisasjonsform samtidig som arbeidet med selve prosjektet
vektlegges. I tillegg presenteres utsagnfra sykepleiere om deres
tanker ogerfaringer rundt arbeidet med prosjektet. (I neste nummer
av
Tidsskriftet Sykepleien - nr 16/03 - presenterer vi en
artikkel fra nevrokirurgisk avdeling, Universitetssykehuset
NordNorge hvor de har gjennomført en
pasienttilfredshetsundersøkelse for å evaluere denne arbeidsformen
ved sin avdeling.)
Les artikkelen
Skriv nytt innlegg Hvordan bruke diskusjonsforumet
Les artikkelen
Nytt innlegg i diskusjonen
Hvordan bruke diskusjonsforumet
Overskrift på innlegget ditt:
Innlegg:
Ditt navn:
E-post:
Sykepleien.no sin policy for diskusjonsfora
Vennligst tips lily.kalvo@sykepleien.no hvis du ser et innlegg som du mener ikke skulle vært publisert i våre diskusjonsfora.
Jeg har lest og godtar vilkårene. Les artikkelen
Tilbake
Har du lyst til å gi din spontane reaksjon på en fagartikkel du nettopp har lest? Ønsker du å diskutere artikkelen med forfatteren slik at andre kan følge med på det? Eller vil du utveksle erfaringer med andre lesere, med utgangspunkt i fagartikkelen?
Sykepleien.no vil gjerne stimulere til meningsutveksling blant sine lesere. Gå inn i fagartikkelen og klikk på "Skriv nytt innlegg".
Innlegget ditt skal være kort og poengtert. Husk å få med navn og epost-adresse. Les vilkårene for publiseringen av innlegget og godkjenn disse. Du vil deretter få en e-post med en lenke. Klikk på lenken for å aktivere innlegget ditt.
Av Astrid Steen Isaksen , Førstelektor vedAvdeling for helseog sosialfag ved HiB og forskningssykepleier på Nevrokirurgisk avdeling ved Haukeland Sykehus og Trine Sortland, tidligere assisterendeavdelingssykepleier på Nevrokirurgiskavdeling ved Haukeland Sykehus
Gjennom brukerundersøkelser i sykehus etterspør pasienter større grad av tilgjengelighet, bedre kommunikasjon og informasjon(1, 2, 3, 4). De savner å kunne forholde seg til primære fagpersoner som har ansvar for dem.
« Hver dag dukket det opp en ny lege.»
« Vi visste ikke hvem vi skulle henvende oss til medspørsmål»
« Jeg ante ikke hvem av sykepleierne som haddeansvaret for meg»
« Jeg ble spurt om det samme om igjen og omigjen»
Pasientutsagnene ovenfor lyder sikkert kjentfor de fleste av oss.
Offentlige utredninger påpeker også behovet for økt kontinuitet for pasienter og pårørende i sykehus for å sikre kontinuitet ibehandling og oppfølging på en omsorgsfullog faglig forsvarlig måte (5). Dette videreføresi helselovene som blant annet omhandlerpasientmedvirkning (6), pasienter og pårørendes rett til informasjon (7)og innføring av pasientansvarlig lege og pasientansvarlig sykepleier (8).
Prosjektet « På lag med pasienten» ble finansiert av Forum for Organisasjonsutvikling i sykehus (9). I tillegg bidro Høgskolen i Bergen og Trafikkskadedes Forening Vestlandet medrepresentanter til prosjektgruppen, som forøvrig besto av avdelingssykepleier, sykepleiereog leger ved Nevrokirurgisk avdeling. En sykepleier fra avdelingen ble ansatt som prosjektleder. En styringsgruppe bestående av avdelingsoverlegen, oversykepleier og andre representanter fra sykehuset hadde et overordnetansvar for prosjektgruppens arbeid. Prosjektgruppen arbeidet etter retningslinjer for prosjektarbeid, utarbeidet av Avdeling for kvalitetsutvikling ved Haukeland Sykehus (10). Avdelingen for kvalitetsutvikling bidro ogsåmed veiledning i prosjektperioden.
Den overordnede hensikten med prosjektet er å øke kontinuitet i pleie og behandlinggjennom hensiktsmessig organisering av helsetjenestene. For å oppnå kontinuitet ble følgende presisering sett på som helt sentral:«pasienten skal gjennom hele behandlingsforløpet ivaretaes av få og de samme personermed rett kompetanse i forhold til pasientensbehov.» Dette kunne en oppnå ved etableringav fast lege og fast sykepleier for den enkeltepasient. På den måten vil en kunne opprettegode relasjoner til pasienter og pårørende, overholde planer for pleie og behandling, ogsikre behandlingsforløpet gjennom ansvarligsamarbeid og faglig koordinering. Likeledes vilkommunikasjonen mellom avdelingen og primærhelsetjenesten kunne bedres. Det som erspesielt med denne organiseringen til forskjellfra for eksempel primærsykepleie er at leger ogsykepleiere inngår i samme form for organisering. Et tett samarbeid mellom fast lege og fastsykepleier er derfor påkrevd for at organisasjonsformen skal fungere etter hensikten.
Hva er fast lege og fast sykepleier?
En fast lege er pasientens hovedkontakt i medisinskfaglige spørsmål og skal sørge for kontinuiteten i behandlingen ved avdelingen. Fastlege skal alene eller i samarbeid med annenlege ha tilstrekkelig kompetanse til å utførebehandlingsoppgaven. Dette medfører at fastlege ivaretar behandlingen fra mottatt henvisning, under oppholdet og til utskriving, ogeventuelt ved poliklinisk kontroll. Utenomordinær arbeidstid er vaktteamet medisinskansvarlig.
En fast sykepleier er pasientens hovedkontakt isykepleiefaglige spørsmål og skal sørge forkontinuiteten i pleien ved avdelingen. Avdelingssykepleier har et delegert ansvar for atpasienten ivaretaes av fast sykepleier og skalforsikre seg om at det er kompetanse til åutføre ansvaret knyttet til funksjonen. Seellers funksjonsbeskrivelsene for fast lege og fast sykepleier i fig. 1. (I denne presentasjonen bringer vi figur 1 som en egen artikkel etter denne hovedartikkelen.)
Hvert arbeidslag har en fast lagoverlege. Lagoverlegen har ansvar for å nytte den medisinskekompetansen i laget gjennom en hensiktsmessig fordeling av arbeidsoppgavene. Lagoverlegen skal også være en pådriver i laget oghar ansvar for at samarbeidet fungerer optimalt og at lagånd utvikles. I prosjektperiodenble også behovet for en lagsykepleier diskutert, men ikke funnet nødvendig. Imidlertid haravdelingen nå to år etter at selve prosjektet bleavsluttet, sett betydningen av å etablere lagsykepleiere. Disse blir satt opp dag for dag. Lagsykepleieren er kontaktpersonen mellomlaget og avdelingssykepleier, samarbeider meddenne om fordeling av pasienter på lag ogrom, samt fordeling av fast sykepleier til denenkelte pasient.
Laginndeling
Nevrokirurgisk sengepost har kapasitet til 27pasienter, inklusiv en overvåkningsenhet. Sengeposten ble i prosjektperioden delt inn i tre arbeidslag, kodet med hver sin farge. Hvert lag besto av et avgrenset antall pasienter, leger, sykepleiere og hjelpepleiere. Overvåkningsenheten hadde pasienter tilhørende alle tre lag. Legene i avdelingen har ulik spisskompetanse. Pasientens diagnose avgjør ofte hvilket lagpasienten tilhører. Et jevnt antall pasienter ilagene ivaretaes ved at noen diagnoser kanbehandles uavhengig hvilket lag pasienten tilhører. Sykepleiere som er på samme lag overlengre tid, vil derfor også utvikle en spisskompetanse i forhold til pleie av spesielle lidelser.
Dørene til pasientrommene er merket med lagets farge. Hvis pasienter fra ulike lag må ligge på samme rom, merkes sengene. Likeledes er mapper for dokumentasjon merket medfargekoder. Personalet bærer fargede buttonssom viser hvilket lag de tilhører. I tillegg er deten oversiktstavle i korridoren med bilde ognavn på personalet knyttet til hvert av de trelagene. Fast sykepleier og fast lege leverervisittkort med sitt navn til sine pasienter. Derdet er hensiktsmessig festes visittkortet tilpasientens nattbord. Den tradisjonelle legevisitten er avviklet. Visitter foregår etter avtalemellom pasient, fast lege og fast sykepleier.
Et «prøvelag»
Lagmodellen ble i prosjektperioden først prøvd ut ved at det ble etablert et prøvelagbestående av 1/3 av pasientene og 1/3 av personalet på sengeposten.
Resultater fra undersøkelser blant pasienterog personalet ble målt over en fem ukers periode. Deretter ble resultater fra prøvelagetsammenliknet med resultater fra resten avsengeposten.
Pasientene ved prøvelaget rapporterte:
o mindre uforutsett venting,
o større tilfredshet med innleggelsessamtalen
o at de i mindre grad var spurt om de sammeopplysningene flere ganger.
Personalet ved prøvelaget rapporterte:
o bedre kjennskap til pasientene,
o bedre samarbeid med fast lege/fast sykepleierøkt
o mulighet for å følge opp pasienter.
På bakgrunn av de erfaringene en gjorde med prøvelaget, ble det høsten 1999 organisert laginndeling med tre arbeidslag ved nevrokirurgisk sengepost. I fjor høst ble overvåkningsenheten organisert som et lag for seg selv. Enerfarte at det ble komplisert med sykepleiereog leger fra tre forskjellige lag som haddeansvar for ulike pasienter på overvåkningsenheten, samtidig som det var problematisk å ha et noenlunde likt antall pasienter på hvert lag. I dag snakker vi derfor om et «innelag » som erovervåkningsenheten, og de to andre lagene som «utelag». Sykepleiere med nødvendig erfaring rullerer innom overvåkningsenheten.
Arbeidsformer i prosjektperioden
Prosjektgruppen så det som helt sentralt at hele personalet deltok i endringsarbeidet. Dette inkluderte også merkantilt personale. Det ble arrangert to arbeidsseminar på høyfjellet, her ble det blant annet jobbet medområder som kommunikasjon, kontinuitet og koordinasjon. De enkelte arbeidslagene la planer for egen forbedring, samtidig som det ogsåvar et mål i seg selv at seminarene skulle bidratil å styrke samhandling, engasjement, lagfølelse og den sosiale kontakten blant ansatte.
Det ble i prosjektperioden hentet inspirasjon gjennomført to studiebesøk. Sykepleiereog leger fra avdelingen besøkte Buskerud sentralsykehus, hvor det ved ortopedisk avdelinghadde pågått et liknende prosjekt (11). Detneste studiebesøket var lagt til Bispebjerg Hospital i København. Siden 1989 har det ved Gastrokirurgisk avdeling her vært etablert pasientansvarlig lege og pasientansvarlig sykepleier (12). Under dette studiebesøket var det avspesiell interesse å få kjennskap til;hvordanvaktturnus er utarbeidet og anvendt, bruk avbehandlingsplaner og dokumentasjon, og omplanlegging og organisering av operasjonsprogram.
Undersøkelser og registreringer
I løpet av de to årene prosjektet pågikk, ble detutført en rekke registreringer og undersøkelser;
- registrering av begrepsoppfattelse blantpersonale knyttet til kontinuitet,
- fire tilfredshetsundersøkelser blant pasienter,
- to tilfredshetsundersøkelser rettet motpårørende,
- to registreringer av antall kontaktermellom fast lege/fast sykepleier og pasient,
- registrering av arbeidsfordeling mellomarbeidslagene,
- to tilfredshetsundersøkelser blant personalet.
Det vil føre for langt å gå inn på alle undersøkelsene i artikkelen her. Oversikten illustrererimidlertid hvilke undersøkelser og registreringer et slikt prosjekt kan inkludere. Evaluering blant både pasienter, pårørende og personale underveis gir personalet tilbakemeldingpå om tiltak som er iverksatt fungerer etterhensikten. Det kom frem til dels store forskjeller mellom arbeidslagene. Mens pasienter pået lag for eksempel rapporterte svært stor gradav tilfredshet med omsorg for pårørende, ogliten grad av tilfredshet med tiden de måttevente på sin faste lege, kunne et annet lag haen helt annen profil. Slike tilbakemeldinger gadermed nyttige bidrag til arbeidsprosessen ilagene. Betydningen av resultatene underveisi en arbeidsprosess er derfor hovedsakeligment for internt bruk. Det er derfor viktig å haen nøktern holdning til undersøkelsenes holdbarhet som verifisert kunnskap. En nærmere presentasjon av noen resultaterer vist i tabell 1 og tabell 2. ( Av tekniske årsaker kan vi for tiden ikke presentere slike tabeller i leselig form. Tabellene viser imdilertid stor grad av pasienttilfredshet på de fleste områder både med fast lege og med fast sykepleier. Tabellene kan leses på side 40 i Tidsskriftet Sykepleien nr 15/2003)
Her er svar fra de to siste brukerundersøkelsene i prosjektperioden slått sammen, hvor det er trukket ut noenspørsmål fra undersøkelsene som går direkte på fast lege eller fast sykepleier. Utvalget her består av 89 voksne pasienterhvorav 40 % er kvinner. Ca 50 % har lavere alder enn 45 år. Utvalget utgjør videre 1/3 av antall pasienter innlagt i de aktuelle perioder på henholdsvis 6 og 4 uker. Flere pasienter fylte ikke kriteriet om å være klar og orientert på grunn av skade eller sykdom i hodet. (Se tabell 1 og tabell 2)
Slik det fremgår av tabellene synes pasienteneå være godt fornøyd både med sin faste lege og sin faste sykepleier. Flere gir uttrykk for at de er fornøyd i stor grad med fast sykepleier enn med fast lege når det gjelder tilgjengelighet, mens noen flere er mer fornøyd med sin fastelege når det gjelder oppfattelsen av å ha nødvendig fagkunnskap. Forskjellene er imidlertid små utvalget tatt i betraktning.
Når det gjelder «mulighet for medbestemmelse» og «omsorg for pårørende » er det relativt mange som har krysset av under vet ikke. Det er kanskje ikke så overraskende. Mange kan være usikker på hvilke områder det ermulig å ha medbestemmelse på. Det er heller ikke sikkert at all medbestemmelse er ønskelig. Dette viser imidlertid at en evaluering somdette gir noen svar, men gir også mulighet forå stille nye spørsmål for et videre arbeid.
For presentasjon av øvrige registreringer ogresultater knyttet til undersøkelser blant pasienter, pårørende eller personale vises til rapporter fra prosjektet (13, 14).
Videre formidling
I mandatet for prosjektgruppen er betydningen av spredning og videre formidling avprosjektet trukket frem spesielt. Prosjektgruppen har for begge prosjektperiodergjennomført rundt 35 ulike presentasjoner. Dette inkluderer fremlegg for flere avdelingerog ulike interne undervisningstilbud vedHaukeland Sykehus, ved andre sykehus, og vedsykepleierutdanningen ved Høgskolen i Bergen. Prosjektet er blitt presentert i skriftserier(15)og i dagspresse (16). Det er foretatt presentasjon på større nasjonal (17)og internasjonalkonferanse (18). Prosjektet ble også lagt fremfor Dagfinn Høybråten i hans forrige periodesom helseminister. Det er i tillegg utarbeideten informasjonsbrosjyre som har til hensikt åvære til hjelp for avdelinger og sykehus som viletablere fast lege og fast sykepleier for sinepasienter jfr. fig. 2 (19). Denne kan fås ved henvendelse til avdelingen.
Sykepleierens tanker og erfaringer før, under og etter prosjektet
For flere virket begreper som prosjekt og endring ensbetydende med flere arbeidsoppgaver. Imidlertid var det og et privilegium ogvære den avdelingen som ble valgt ut til å deltai et slikt prosjekt. Det hadde i lengre tid værtet ønske om å innføre en bedre oppfølging avpasienten. De fleste sykepleiere var godt kjentmed primærsykepleie gjennom grunnutdanningen i sykepleie (20). Det var gjort forsøk påå innføre primærsykepleie spesielt med tankepå barn og pasienter som var innlagt i avdelingen over en lengre periode, uten at avdelingen hadde funnet en tilfredsstillende ordning. Sykepleiere som hadde vært ansatt vedavdelingen i noen år syntes i utgangspunktetå være mer skeptiske til prosjektet enn ferskere sykepleiere. Et større endringsprosjektville kanskje true den hverdagen de haddeskapt seg gjennom noen års erfaring. Selv ominnføring av primærsykepleie lenge haddevært omtalt og ønsket, så ikke alle at prosjektet kunne bidra til de ønskede forbedringene. En kunne derfor merke en viss ambivalensblant sykepleierne. En sykepleier ved avdelingen sier det slik:
« Det var skremmende, fordi jeg visste ikke helt hva det gikk ut på, om det betydde at jeg måtte ha samme pasient hele tiden. Det var bra, fordi da kunne jeg få mer tid til å bli kjentmed de pasientene jeg skulle være fast sykepleier for. Noe som ville føre til at jeg kunne gi bedre sykepleie til mine pasienter.»
Også legegruppen ga i begynnelsen uttrykk foren viss skepsis. De stilte blant annet spørsmålved i hvilken grad endring i visittgang kunneforbedre kvaliteten på behandlingen av pasienten. Imidlertid var alle faggruppene positivetil å skulle være representert i prosjektgruppen. Det ga en opplevelse av å være delaktig iprosjektet. Etter hvert som grunntankene med prosjektet ble presentert og forstått forsvan tmer av skepsisen hos dem som tidligere haddo pplevd dette. Den forsvant imidlertid gradvis. Endringsarbeid syntes å ta tid, også når detgjaldt å endre holdning til endringsarbeid. Etter hvert ble også forventningene til resultater tydeligere. En sykepleier opplevdeendringsarbeidet slik:
« Det er rart å se hvor vanskelig det er forenkelte i sin egen gruppe å omstille seg»
En annen utrykte: « Overrasket over hvor vanskelig det var å innføre endringer. Frustrert over at det gikk seint og over at alt ikke fungerte med engang. Viktig at vi hadde et eierforhold tilprosjektet og at alle fikk ansvar.»
De av sykepleierne som ikke var deltakere påprøvelaget, ble etter hvert litt frustrerte tilskuere. Ved å se det nye prosjektet gjennomført i deler av avdelingen ble manglene vedden eksisterende organiseringen tydeligere. Dette ble en positiv drivkraft i det videre arbeidet.
En av sykepleierne opplevde det å være fastsykepleier slik: « Veldig kjekt å få sjansen til å følge opp «min»pasient følte større ansvar og følte jeg komnærmere hver pasient. Bedre oversikt over hva som var gjort i pasientens behandlingsforløp, hva som burde gjøres og hva som gjensto.»
Personalet var positive til at prosjektet skulleprøves ut i hele avdelingen. Resultatene frapasientog pårørende evalueringene virketpositivt inn og bidro til å endre manges holdninger til prosjektet. Pasienter ga tilbakemelding om at de følte seg trygge og godt ivaretattmed fast lege og fast sykepleier. I tillegg til at sykepleierne opplevde bedre kontakt og kjennskap til sine pasienter, var det og positivt for sykepleierne at det ikke var en ny lege hverdag, men den samme legen som gikk visitt tilpasienten, og at han/hun derfor kjente godt tilpasienten og dennes sykehistorie. Følgendeutsagn illustrerer dette:
« Jeg opplevde at jeg selv fikk en mer tilfredsstillende arbeidsdag, selv om ikke alt fungerte som en skulle ønske. Fikk tilbakemeldinger fra pasientene at de synes det var godtå ha færre av personalet å forholde seg til.»
« Å gå visitt på «mine» pasienter med pasientens sin faste lege var bare helt supert og veldig effektivt; begge hadde stor kjennskap til pasienten og dennes problemer og en trengte ikke bruke tid på å sette seg grundig inn i en pasient som en ikke hadde vært i kontakt med tidligere og som en ikke skulle ha noe med å gjøre siden.»
Avsluttende kommentarer
Det er nå to år siden prosjektet ble avsluttet ogorganisering i arbeidslag med fast lege og fastsykepleier er fortsatt en gjeldende ordning vedavdelingen. Den er etter hvert godt innarbeidet, men det tok tid to år var nok nødvendigfor å få innført denne endringen. Forløpet harunderveis vært fylt av både pessimisme, skepsis og optimisme. Selv om avdelingen valgte åfortsette med det som var prøvd ut, etter prosjektets avslutning, er det blitt gjort noen justeringer underveis. Eksempelvis er det gjorten noe annen inndeling av lagene, samt innføring av lagsykepleier. Det er imidlertid lettfor at ordningen glir ut i forbindelse medferier og perioder med mange nyansatte. Deter derfor viktig med en kontinuerlig bevissthet om hvilke organisering avdelingen har oghvordan den best kan ivaretas.
For avdelinger som ønsker å gå løs på liknende endringsarbeid har vi følgende råd:
o Endringsarbeid er vanskelig forvent motgang, men ikke gi opp
o Hele staben bør trekkes med fra begynnelsen
o Prøv ordningen først ut i mindre målestokk
o La mindre grupper arbeide med konkretearbeidsoppgaver som arbeidstidsplanlegging, innkomstskriv, oversiktstavle etc.
o Sett mål som viser forventet fremgang
o Bruk pådrivere underveis
o La pasienter og pårørende ta del i utviklingenvær hverandres hjelper og støttespiller
o Arbeidsglede er viktig - lek litt underveis!
Litteratur
1. Stiftelsen for helsetjenesteforskning. Pasienterfaringer høsten 1996 RESKVA 2. HELTEF Utredningsrapport 6, 1997.
2. Stiftelsen for helsetjenesteforskning. Pasienterfaringer høsten 1998 RESKVA 2. HELTEF Utredningsrapport 19, 1999.
3. Enehaug IH, m. fl. Rapport fra brukerundersøkelsene høsten 1994. Haukeland Sykehus:Utviklingsavdelingen, 1994.
4. Slettebø H. Kontinuitet i behandling og pleie. Rapport. Tidlig gevinstnr. 4, 1997.
5. Norges offentlige utredninger. Pasienten først!Ledelse og organisering i sykehus. NOU 1997:2. Oslo:Sosialog helsedepartementet, 1997.
6. Ot. prp. nr. 12 (199899)Lov om pasientrettigheter. Sosialog helsedepartement.
7. Ot. prp. nr. 13 (199899)Om lov om helsepersonell m v. Sosialog helsedepartement.
8. Ot. prp. nr. 10 (199899)Om lov om spesialisthelsetjenesten m m. Sosialog helsedepartement.
9. Forum for organisasjonsutvikling i sykehus. Faglige satsingsområderog forumets arbeidsmåter. Strateginotat nr. 1, 1998.
10. Prosjektledermappe. Veiledningshefte for prosjektarbeid. Avdelingfor kvalitetsutvikling, Haukeland Sykehus. 2. utg. , rev. des. 1996.
11. Vollebæk LE. På lag for pasienten. Tidsskr Sykepl 1999;6:3637.
12. Aasved G. Bispebjerg hospital, Gastrokirurgisk avdeling. Lederen harordet. YlfForum 1999;67.
13. Myhre AKT. På lag med pasienten. Kontinuitet i pleie og behandling. Sluttrapport for perioden nov. 98nov. 99. Prosjektgruppen, Nevr. kir. avd. Haukeland Sykehus, 2000.
14. Isaksen AS. På lag med pasienten Laginndeling med fast lege og fastsykepleier. Forskningsrapport 200102, Kompetansesenter for kliniskforskning. Haukeland Sykehus, 2001.
15. Unneland JR. På lag med pasienten. Innsyn nr. 5. Informasjonsavdelingen, Haukeland Sykehus, 1999.
16. Dahl MB. Eg har fått min egen lege. Bergens Tidende 22. 11. 2000.
17. Mæland AM, Humberset Å, Haakonsen HR. På lag med pasienten.
Poster. Et bedre liv når vi lever. Den 5. Sykepleiekongressen. Bergen 14. 16. sept. 2000.
18. Myhre AKT, Enehaug IH. The patient in the team. Development andimplementation of a permanent physician and nurse sceheme.
Poster. 5th European Forum on Quality Improvement in Health Care. Amsterdam 2325 mars, 2000.
19. Prosjektgruppen, På lag med pasienten. Fast lege og fast sykepleierfor pasienter i sykehus. Laginndeling ved Nevrokirurgisk avdeling. Marketing Team AS PRA67. Brosjyre, Haukeland Sykehus, 2000.
20. Vesterdal A. Sundhetsog sygepleie 1. København:Nyt Nordisk forlag, 1991.
FUNKSJONSBESKRIVELSER: (egentlig Figur 1)
Fast lege
Medisinsk ansvar og ansvar for planlegging av behandlingsstrategi
Fast lege
-er delegert det medisinske ansvaret for pasieten.
-planlegger behandlingsforløpet.
-følger opp pasient/pårørende under hele behandlingsforløpet (inklusiv polikliniske konsultasjoner).
Dokumentasjonsansvar
Fast lege
-sørger for at alle rekvisisjoner for planlagte undersøkelser/prosedyrer for sykehusoppholdet er fylt ut.
-sørger for at journal er oppdatert (journalnotater under hele oppholdet,sluttnotat og epikrise).
-forsikrer seg om at relevante opplysninger finnes i epikrisen, dersom annen lege har diktertbør den kontrasigneres.
-dokumenterer informasjon han/hun har gitt.
Ansvar for samarbeid
Fast lege
-har et spesielt ansvar for å holde fast sykepleierorientert om forhold som angår pasienten,og isamarbeid med denne ha ansvar for at pasien-ten får riktig pleie under sykehusoppholdet.
-skal i samarbeid med fast sykepleier,eller dennes stedfortreder,gå visitt til pasienten.
-planlegger sammen med fast sykepleier felles informasjonssamtaler med pasient og pårø-
rende.
-skal i samarbeid med fast sykepleier sørge for at pasienten får nødvendig hjelp fra andre faggrupper.
-planlegger utskriving og har utskrivingssamtale med pasienten, helst sammen med fast sykepleier.
-skal gi nødvendig informasjon til fastlege i kommunen og skal være dennes kontaktperson vehenvendelse vedrørende pasienten.
-skal ved avsluttet behandling orientere og samarbeide med primærhelsetjenesten og legge planer for evt.videre oppfølging.
-forsikrer seg om at vaktteamet og andre relevante leger er oppdatert vedrørende pasientens tilstand og behandling.
-skal ved kortvarig fravær utpeke stedfortreder som midlertidig overtar fast lege ansvaret.
-skal ved lengre planlagt fravær informere avdelingsleder slik at ny fast lege utpekes.
Fast sykepleier
Ansvar for helhetlig pleie
Fast sykepleier
-er delegert det sykepleiefaglige ansvaret for pasienten.
-gjennomfører sykepleieprosessen ved å foreta nødvendig datainnsamling,utarbeide pleieplan innen et døgn samt evaluere pleien og revidere pleieplanen.
-har jevnlig god kontakt med pasient og pårørende.
-rapporterer på grunnlag av pleieplanen.
Dokumentasjonsansvar
Fast sykepleier
-sørger for at pleieplanen er oppdatert.
-er ansvarlig for informasjon til primærhelsetjenesten og skal føre nødvendig dokumentasjon om pasientens behov ved overføring til annet sykehus,rehabilitering,sykehjem eller til hjemmesykepleie.
-skriver kort hjemreiserapport ved utskriving til hjemmet.
-dokumenterer informasjon som er gitt.
Ansvar for samarbeid
Fast sykepleier
-har et spesielt ansvar for å holde fast lege orien-tert om forhold som angår pasienten,og i samarbeid med denne sørge for at pasienten får riktig behandling under sykehusoppholdet.
-skal i samarbeid med fast lege,eller dennes stedfortreder, gå visitt til pasienten.
-planlegger sammen med fast lege felles informasjonssamtaler med pasienten og evt.pårørende.
-skal i samarbeid med fast lege sørge for at pasienten får nødvendig hjelp fra andre faggrupper.
-tar i god tid kontakt med primærhelsetjenesten og samarbeider om planer for pasientens videre behov.
-forsikrer seg om at pasienten blir fulgt opp av stedfortreder ved kortere fravær.
-skal ved lengre planlagt fravær forsikre seg om at avdelingssykepleier peker ut ny fast sykepleier.
Leserne mener
Skriv nytt innlegg Hvordan bruke diskusjonsforumet
Les artikkelen
Leserne mener
Nytt innlegg i diskusjonen
Hvordan bruke diskusjonsforumet
Overskrift på innlegget ditt:
Innlegg:
Ditt navn:
E-post:
Sykepleien.no sin policy for diskusjonsfora
- Du er personlig ansvarlig for innholdet i innleggene du publiserer, og holder ikke Sykepleien.no som ansvarlig for eventuelle krav fra tredjeperson som følge av dine debattinnlegg.
- Du kan ikke skrive, linke til eller på annen måte publisere noe som kan medføre straffeansvar eller på annen måte er i strid med norsk lov.
- Du kan ikke kopiere artikler som er publisert i andre medier. Du kan imidlertid sitere korte utdrag med tydelig referanse til hvor artikkelen har vært publisert og hvem som har skrevet den.
- Det er ikke tillatt å poste innlegg som inneholder reklame, forsøk på å selge produkter, verving til organisasjoner og lignende.
- Sykepleien.no forbeholder seg retten til på et hvilket som helst tidspunkt å trekke tilbake innlegg vi mener er i strid med våre grunnregler eller som ikke holder seg til temaet i den diskusjonen det er postet til.
Vennligst tips lily.kalvo@sykepleien.no hvis du ser et innlegg som du mener ikke skulle vært publisert i våre diskusjonsfora.
Jeg har lest og godtar vilkårene. Les artikkelen
Tilbake
Leserne mener
Har du lyst til å gi din spontane reaksjon på en fagartikkel du nettopp har lest? Ønsker du å diskutere artikkelen med forfatteren slik at andre kan følge med på det? Eller vil du utveksle erfaringer med andre lesere, med utgangspunkt i fagartikkelen?
Sykepleien.no vil gjerne stimulere til meningsutveksling blant sine lesere. Gå inn i fagartikkelen og klikk på "Skriv nytt innlegg".
Innlegget ditt skal være kort og poengtert. Husk å få med navn og epost-adresse. Les vilkårene for publiseringen av innlegget og godkjenn disse. Du vil deretter få en e-post med en lenke. Klikk på lenken for å aktivere innlegget ditt.
Av Astrid Steen Isaksen , Førstelektor vedAvdeling for helseog sosialfag ved HiB og forskningssykepleier på Nevrokirurgisk avdeling ved Haukeland Sykehus og Trine Sortland, tidligere assisterendeavdelingssykepleier på Nevrokirurgiskavdeling ved Haukeland Sykehus
Gjennom brukerundersøkelser i sykehus etterspør pasienter større grad av tilgjengelighet, bedre kommunikasjon og informasjon(1, 2, 3, 4). De savner å kunne forholde seg til primære fagpersoner som har ansvar for dem.
« Hver dag dukket det opp en ny lege.»
« Vi visste ikke hvem vi skulle henvende oss til medspørsmål»
« Jeg ante ikke hvem av sykepleierne som haddeansvaret for meg»
« Jeg ble spurt om det samme om igjen og omigjen»
Pasientutsagnene ovenfor lyder sikkert kjentfor de fleste av oss.
Offentlige utredninger påpeker også behovet for økt kontinuitet for pasienter og pårørende i sykehus for å sikre kontinuitet ibehandling og oppfølging på en omsorgsfullog faglig forsvarlig måte (5). Dette videreføresi helselovene som blant annet omhandlerpasientmedvirkning (6), pasienter og pårørendes rett til informasjon (7)og innføring av pasientansvarlig lege og pasientansvarlig sykepleier (8).
Prosjektet « På lag med pasienten» ble finansiert av Forum for Organisasjonsutvikling i sykehus (9). I tillegg bidro Høgskolen i Bergen og Trafikkskadedes Forening Vestlandet medrepresentanter til prosjektgruppen, som forøvrig besto av avdelingssykepleier, sykepleiereog leger ved Nevrokirurgisk avdeling. En sykepleier fra avdelingen ble ansatt som prosjektleder. En styringsgruppe bestående av avdelingsoverlegen, oversykepleier og andre representanter fra sykehuset hadde et overordnetansvar for prosjektgruppens arbeid. Prosjektgruppen arbeidet etter retningslinjer for prosjektarbeid, utarbeidet av Avdeling for kvalitetsutvikling ved Haukeland Sykehus (10). Avdelingen for kvalitetsutvikling bidro ogsåmed veiledning i prosjektperioden.
Den overordnede hensikten med prosjektet er å øke kontinuitet i pleie og behandlinggjennom hensiktsmessig organisering av helsetjenestene. For å oppnå kontinuitet ble følgende presisering sett på som helt sentral:«pasienten skal gjennom hele behandlingsforløpet ivaretaes av få og de samme personermed rett kompetanse i forhold til pasientensbehov.» Dette kunne en oppnå ved etableringav fast lege og fast sykepleier for den enkeltepasient. På den måten vil en kunne opprettegode relasjoner til pasienter og pårørende, overholde planer for pleie og behandling, ogsikre behandlingsforløpet gjennom ansvarligsamarbeid og faglig koordinering. Likeledes vilkommunikasjonen mellom avdelingen og primærhelsetjenesten kunne bedres. Det som erspesielt med denne organiseringen til forskjellfra for eksempel primærsykepleie er at leger ogsykepleiere inngår i samme form for organisering. Et tett samarbeid mellom fast lege og fastsykepleier er derfor påkrevd for at organisasjonsformen skal fungere etter hensikten.
Hva er fast lege og fast sykepleier?
En fast lege er pasientens hovedkontakt i medisinskfaglige spørsmål og skal sørge for kontinuiteten i behandlingen ved avdelingen. Fastlege skal alene eller i samarbeid med annenlege ha tilstrekkelig kompetanse til å utførebehandlingsoppgaven. Dette medfører at fastlege ivaretar behandlingen fra mottatt henvisning, under oppholdet og til utskriving, ogeventuelt ved poliklinisk kontroll. Utenomordinær arbeidstid er vaktteamet medisinskansvarlig.
En fast sykepleier er pasientens hovedkontakt isykepleiefaglige spørsmål og skal sørge forkontinuiteten i pleien ved avdelingen. Avdelingssykepleier har et delegert ansvar for atpasienten ivaretaes av fast sykepleier og skalforsikre seg om at det er kompetanse til åutføre ansvaret knyttet til funksjonen. Seellers funksjonsbeskrivelsene for fast lege og fast sykepleier i fig. 1. (I denne presentasjonen bringer vi figur 1 som en egen artikkel etter denne hovedartikkelen.)
Hvert arbeidslag har en fast lagoverlege. Lagoverlegen har ansvar for å nytte den medisinskekompetansen i laget gjennom en hensiktsmessig fordeling av arbeidsoppgavene. Lagoverlegen skal også være en pådriver i laget oghar ansvar for at samarbeidet fungerer optimalt og at lagånd utvikles. I prosjektperiodenble også behovet for en lagsykepleier diskutert, men ikke funnet nødvendig. Imidlertid haravdelingen nå to år etter at selve prosjektet bleavsluttet, sett betydningen av å etablere lagsykepleiere. Disse blir satt opp dag for dag. Lagsykepleieren er kontaktpersonen mellomlaget og avdelingssykepleier, samarbeider meddenne om fordeling av pasienter på lag ogrom, samt fordeling av fast sykepleier til denenkelte pasient.
Laginndeling
Nevrokirurgisk sengepost har kapasitet til 27pasienter, inklusiv en overvåkningsenhet. Sengeposten ble i prosjektperioden delt inn i tre arbeidslag, kodet med hver sin farge. Hvert lag besto av et avgrenset antall pasienter, leger, sykepleiere og hjelpepleiere. Overvåkningsenheten hadde pasienter tilhørende alle tre lag. Legene i avdelingen har ulik spisskompetanse. Pasientens diagnose avgjør ofte hvilket lagpasienten tilhører. Et jevnt antall pasienter ilagene ivaretaes ved at noen diagnoser kanbehandles uavhengig hvilket lag pasienten tilhører. Sykepleiere som er på samme lag overlengre tid, vil derfor også utvikle en spisskompetanse i forhold til pleie av spesielle lidelser.
Dørene til pasientrommene er merket med lagets farge. Hvis pasienter fra ulike lag må ligge på samme rom, merkes sengene. Likeledes er mapper for dokumentasjon merket medfargekoder. Personalet bærer fargede buttonssom viser hvilket lag de tilhører. I tillegg er deten oversiktstavle i korridoren med bilde ognavn på personalet knyttet til hvert av de trelagene. Fast sykepleier og fast lege leverervisittkort med sitt navn til sine pasienter. Derdet er hensiktsmessig festes visittkortet tilpasientens nattbord. Den tradisjonelle legevisitten er avviklet. Visitter foregår etter avtalemellom pasient, fast lege og fast sykepleier.
Et «prøvelag»
Lagmodellen ble i prosjektperioden først prøvd ut ved at det ble etablert et prøvelagbestående av 1/3 av pasientene og 1/3 av personalet på sengeposten.
Resultater fra undersøkelser blant pasienterog personalet ble målt over en fem ukers periode. Deretter ble resultater fra prøvelagetsammenliknet med resultater fra resten avsengeposten.
Pasientene ved prøvelaget rapporterte:
o mindre uforutsett venting,
o større tilfredshet med innleggelsessamtalen
o at de i mindre grad var spurt om de sammeopplysningene flere ganger.
Personalet ved prøvelaget rapporterte:
o bedre kjennskap til pasientene,
o bedre samarbeid med fast lege/fast sykepleierøkt
o mulighet for å følge opp pasienter.
På bakgrunn av de erfaringene en gjorde med prøvelaget, ble det høsten 1999 organisert laginndeling med tre arbeidslag ved nevrokirurgisk sengepost. I fjor høst ble overvåkningsenheten organisert som et lag for seg selv. Enerfarte at det ble komplisert med sykepleiereog leger fra tre forskjellige lag som haddeansvar for ulike pasienter på overvåkningsenheten, samtidig som det var problematisk å ha et noenlunde likt antall pasienter på hvert lag. I dag snakker vi derfor om et «innelag » som erovervåkningsenheten, og de to andre lagene som «utelag». Sykepleiere med nødvendig erfaring rullerer innom overvåkningsenheten.
Arbeidsformer i prosjektperioden
Prosjektgruppen så det som helt sentralt at hele personalet deltok i endringsarbeidet. Dette inkluderte også merkantilt personale. Det ble arrangert to arbeidsseminar på høyfjellet, her ble det blant annet jobbet medområder som kommunikasjon, kontinuitet og koordinasjon. De enkelte arbeidslagene la planer for egen forbedring, samtidig som det ogsåvar et mål i seg selv at seminarene skulle bidratil å styrke samhandling, engasjement, lagfølelse og den sosiale kontakten blant ansatte.
Det ble i prosjektperioden hentet inspirasjon gjennomført to studiebesøk. Sykepleiereog leger fra avdelingen besøkte Buskerud sentralsykehus, hvor det ved ortopedisk avdelinghadde pågått et liknende prosjekt (11). Detneste studiebesøket var lagt til Bispebjerg Hospital i København. Siden 1989 har det ved Gastrokirurgisk avdeling her vært etablert pasientansvarlig lege og pasientansvarlig sykepleier (12). Under dette studiebesøket var det avspesiell interesse å få kjennskap til;hvordanvaktturnus er utarbeidet og anvendt, bruk avbehandlingsplaner og dokumentasjon, og omplanlegging og organisering av operasjonsprogram.
Undersøkelser og registreringer
I løpet av de to årene prosjektet pågikk, ble detutført en rekke registreringer og undersøkelser;
- registrering av begrepsoppfattelse blantpersonale knyttet til kontinuitet,
- fire tilfredshetsundersøkelser blant pasienter,
- to tilfredshetsundersøkelser rettet motpårørende,
- to registreringer av antall kontaktermellom fast lege/fast sykepleier og pasient,
- registrering av arbeidsfordeling mellomarbeidslagene,
- to tilfredshetsundersøkelser blant personalet.
Det vil føre for langt å gå inn på alle undersøkelsene i artikkelen her. Oversikten illustrererimidlertid hvilke undersøkelser og registreringer et slikt prosjekt kan inkludere. Evaluering blant både pasienter, pårørende og personale underveis gir personalet tilbakemeldingpå om tiltak som er iverksatt fungerer etterhensikten. Det kom frem til dels store forskjeller mellom arbeidslagene. Mens pasienter pået lag for eksempel rapporterte svært stor gradav tilfredshet med omsorg for pårørende, ogliten grad av tilfredshet med tiden de måttevente på sin faste lege, kunne et annet lag haen helt annen profil. Slike tilbakemeldinger gadermed nyttige bidrag til arbeidsprosessen ilagene. Betydningen av resultatene underveisi en arbeidsprosess er derfor hovedsakeligment for internt bruk. Det er derfor viktig å haen nøktern holdning til undersøkelsenes holdbarhet som verifisert kunnskap. En nærmere presentasjon av noen resultaterer vist i tabell 1 og tabell 2. ( Av tekniske årsaker kan vi for tiden ikke presentere slike tabeller i leselig form. Tabellene viser imdilertid stor grad av pasienttilfredshet på de fleste områder både med fast lege og med fast sykepleier. Tabellene kan leses på side 40 i Tidsskriftet Sykepleien nr 15/2003)
Her er svar fra de to siste brukerundersøkelsene i prosjektperioden slått sammen, hvor det er trukket ut noenspørsmål fra undersøkelsene som går direkte på fast lege eller fast sykepleier. Utvalget her består av 89 voksne pasienterhvorav 40 % er kvinner. Ca 50 % har lavere alder enn 45 år. Utvalget utgjør videre 1/3 av antall pasienter innlagt i de aktuelle perioder på henholdsvis 6 og 4 uker. Flere pasienter fylte ikke kriteriet om å være klar og orientert på grunn av skade eller sykdom i hodet. (Se tabell 1 og tabell 2)
Slik det fremgår av tabellene synes pasienteneå være godt fornøyd både med sin faste lege og sin faste sykepleier. Flere gir uttrykk for at de er fornøyd i stor grad med fast sykepleier enn med fast lege når det gjelder tilgjengelighet, mens noen flere er mer fornøyd med sin fastelege når det gjelder oppfattelsen av å ha nødvendig fagkunnskap. Forskjellene er imidlertid små utvalget tatt i betraktning.
Når det gjelder «mulighet for medbestemmelse» og «omsorg for pårørende » er det relativt mange som har krysset av under vet ikke. Det er kanskje ikke så overraskende. Mange kan være usikker på hvilke områder det ermulig å ha medbestemmelse på. Det er heller ikke sikkert at all medbestemmelse er ønskelig. Dette viser imidlertid at en evaluering somdette gir noen svar, men gir også mulighet forå stille nye spørsmål for et videre arbeid.
For presentasjon av øvrige registreringer ogresultater knyttet til undersøkelser blant pasienter, pårørende eller personale vises til rapporter fra prosjektet (13, 14).
Videre formidling
I mandatet for prosjektgruppen er betydningen av spredning og videre formidling avprosjektet trukket frem spesielt. Prosjektgruppen har for begge prosjektperiodergjennomført rundt 35 ulike presentasjoner. Dette inkluderer fremlegg for flere avdelingerog ulike interne undervisningstilbud vedHaukeland Sykehus, ved andre sykehus, og vedsykepleierutdanningen ved Høgskolen i Bergen. Prosjektet er blitt presentert i skriftserier(15)og i dagspresse (16). Det er foretatt presentasjon på større nasjonal (17)og internasjonalkonferanse (18). Prosjektet ble også lagt fremfor Dagfinn Høybråten i hans forrige periodesom helseminister. Det er i tillegg utarbeideten informasjonsbrosjyre som har til hensikt åvære til hjelp for avdelinger og sykehus som viletablere fast lege og fast sykepleier for sinepasienter jfr. fig. 2 (19). Denne kan fås ved henvendelse til avdelingen.
Sykepleierens tanker og erfaringer før, under og etter prosjektet
For flere virket begreper som prosjekt og endring ensbetydende med flere arbeidsoppgaver. Imidlertid var det og et privilegium ogvære den avdelingen som ble valgt ut til å deltai et slikt prosjekt. Det hadde i lengre tid værtet ønske om å innføre en bedre oppfølging avpasienten. De fleste sykepleiere var godt kjentmed primærsykepleie gjennom grunnutdanningen i sykepleie (20). Det var gjort forsøk påå innføre primærsykepleie spesielt med tankepå barn og pasienter som var innlagt i avdelingen over en lengre periode, uten at avdelingen hadde funnet en tilfredsstillende ordning. Sykepleiere som hadde vært ansatt vedavdelingen i noen år syntes i utgangspunktetå være mer skeptiske til prosjektet enn ferskere sykepleiere. Et større endringsprosjektville kanskje true den hverdagen de haddeskapt seg gjennom noen års erfaring. Selv ominnføring av primærsykepleie lenge haddevært omtalt og ønsket, så ikke alle at prosjektet kunne bidra til de ønskede forbedringene. En kunne derfor merke en viss ambivalensblant sykepleierne. En sykepleier ved avdelingen sier det slik:
« Det var skremmende, fordi jeg visste ikke helt hva det gikk ut på, om det betydde at jeg måtte ha samme pasient hele tiden. Det var bra, fordi da kunne jeg få mer tid til å bli kjentmed de pasientene jeg skulle være fast sykepleier for. Noe som ville føre til at jeg kunne gi bedre sykepleie til mine pasienter.»
Også legegruppen ga i begynnelsen uttrykk foren viss skepsis. De stilte blant annet spørsmålved i hvilken grad endring i visittgang kunneforbedre kvaliteten på behandlingen av pasienten. Imidlertid var alle faggruppene positivetil å skulle være representert i prosjektgruppen. Det ga en opplevelse av å være delaktig iprosjektet. Etter hvert som grunntankene med prosjektet ble presentert og forstått forsvan tmer av skepsisen hos dem som tidligere haddo pplevd dette. Den forsvant imidlertid gradvis. Endringsarbeid syntes å ta tid, også når detgjaldt å endre holdning til endringsarbeid. Etter hvert ble også forventningene til resultater tydeligere. En sykepleier opplevdeendringsarbeidet slik:
« Det er rart å se hvor vanskelig det er forenkelte i sin egen gruppe å omstille seg»
En annen utrykte: « Overrasket over hvor vanskelig det var å innføre endringer. Frustrert over at det gikk seint og over at alt ikke fungerte med engang. Viktig at vi hadde et eierforhold tilprosjektet og at alle fikk ansvar.»
De av sykepleierne som ikke var deltakere påprøvelaget, ble etter hvert litt frustrerte tilskuere. Ved å se det nye prosjektet gjennomført i deler av avdelingen ble manglene vedden eksisterende organiseringen tydeligere. Dette ble en positiv drivkraft i det videre arbeidet.
En av sykepleierne opplevde det å være fastsykepleier slik: « Veldig kjekt å få sjansen til å følge opp «min»pasient følte større ansvar og følte jeg komnærmere hver pasient. Bedre oversikt over hva som var gjort i pasientens behandlingsforløp, hva som burde gjøres og hva som gjensto.»
Personalet var positive til at prosjektet skulleprøves ut i hele avdelingen. Resultatene frapasientog pårørende evalueringene virketpositivt inn og bidro til å endre manges holdninger til prosjektet. Pasienter ga tilbakemelding om at de følte seg trygge og godt ivaretattmed fast lege og fast sykepleier. I tillegg til at sykepleierne opplevde bedre kontakt og kjennskap til sine pasienter, var det og positivt for sykepleierne at det ikke var en ny lege hverdag, men den samme legen som gikk visitt tilpasienten, og at han/hun derfor kjente godt tilpasienten og dennes sykehistorie. Følgendeutsagn illustrerer dette:
« Jeg opplevde at jeg selv fikk en mer tilfredsstillende arbeidsdag, selv om ikke alt fungerte som en skulle ønske. Fikk tilbakemeldinger fra pasientene at de synes det var godtå ha færre av personalet å forholde seg til.»
« Å gå visitt på «mine» pasienter med pasientens sin faste lege var bare helt supert og veldig effektivt; begge hadde stor kjennskap til pasienten og dennes problemer og en trengte ikke bruke tid på å sette seg grundig inn i en pasient som en ikke hadde vært i kontakt med tidligere og som en ikke skulle ha noe med å gjøre siden.»
Avsluttende kommentarer
Det er nå to år siden prosjektet ble avsluttet ogorganisering i arbeidslag med fast lege og fastsykepleier er fortsatt en gjeldende ordning vedavdelingen. Den er etter hvert godt innarbeidet, men det tok tid to år var nok nødvendigfor å få innført denne endringen. Forløpet harunderveis vært fylt av både pessimisme, skepsis og optimisme. Selv om avdelingen valgte åfortsette med det som var prøvd ut, etter prosjektets avslutning, er det blitt gjort noen justeringer underveis. Eksempelvis er det gjorten noe annen inndeling av lagene, samt innføring av lagsykepleier. Det er imidlertid lettfor at ordningen glir ut i forbindelse medferier og perioder med mange nyansatte. Deter derfor viktig med en kontinuerlig bevissthet om hvilke organisering avdelingen har oghvordan den best kan ivaretas.
For avdelinger som ønsker å gå løs på liknende endringsarbeid har vi følgende råd:
o Endringsarbeid er vanskelig forvent motgang, men ikke gi opp
o Hele staben bør trekkes med fra begynnelsen
o Prøv ordningen først ut i mindre målestokk
o La mindre grupper arbeide med konkretearbeidsoppgaver som arbeidstidsplanlegging, innkomstskriv, oversiktstavle etc.
o Sett mål som viser forventet fremgang
o Bruk pådrivere underveis
o La pasienter og pårørende ta del i utviklingenvær hverandres hjelper og støttespiller
o Arbeidsglede er viktig - lek litt underveis!
Litteratur
1. Stiftelsen for helsetjenesteforskning. Pasienterfaringer høsten 1996 RESKVA 2. HELTEF Utredningsrapport 6, 1997.
2. Stiftelsen for helsetjenesteforskning. Pasienterfaringer høsten 1998 RESKVA 2. HELTEF Utredningsrapport 19, 1999.
3. Enehaug IH, m. fl. Rapport fra brukerundersøkelsene høsten 1994. Haukeland Sykehus:Utviklingsavdelingen, 1994.
4. Slettebø H. Kontinuitet i behandling og pleie. Rapport. Tidlig gevinstnr. 4, 1997.
5. Norges offentlige utredninger. Pasienten først!Ledelse og organisering i sykehus. NOU 1997:2. Oslo:Sosialog helsedepartementet, 1997.
6. Ot. prp. nr. 12 (199899)Lov om pasientrettigheter. Sosialog helsedepartement.
7. Ot. prp. nr. 13 (199899)Om lov om helsepersonell m v. Sosialog helsedepartement.
8. Ot. prp. nr. 10 (199899)Om lov om spesialisthelsetjenesten m m. Sosialog helsedepartement.
9. Forum for organisasjonsutvikling i sykehus. Faglige satsingsområderog forumets arbeidsmåter. Strateginotat nr. 1, 1998.
10. Prosjektledermappe. Veiledningshefte for prosjektarbeid. Avdelingfor kvalitetsutvikling, Haukeland Sykehus. 2. utg. , rev. des. 1996.
11. Vollebæk LE. På lag for pasienten. Tidsskr Sykepl 1999;6:3637.
12. Aasved G. Bispebjerg hospital, Gastrokirurgisk avdeling. Lederen harordet. YlfForum 1999;67.
13. Myhre AKT. På lag med pasienten. Kontinuitet i pleie og behandling. Sluttrapport for perioden nov. 98nov. 99. Prosjektgruppen, Nevr. kir. avd. Haukeland Sykehus, 2000.
14. Isaksen AS. På lag med pasienten Laginndeling med fast lege og fastsykepleier. Forskningsrapport 200102, Kompetansesenter for kliniskforskning. Haukeland Sykehus, 2001.
15. Unneland JR. På lag med pasienten. Innsyn nr. 5. Informasjonsavdelingen, Haukeland Sykehus, 1999.
16. Dahl MB. Eg har fått min egen lege. Bergens Tidende 22. 11. 2000.
17. Mæland AM, Humberset Å, Haakonsen HR. På lag med pasienten.
Poster. Et bedre liv når vi lever. Den 5. Sykepleiekongressen. Bergen 14. 16. sept. 2000.
18. Myhre AKT, Enehaug IH. The patient in the team. Development andimplementation of a permanent physician and nurse sceheme.
Poster. 5th European Forum on Quality Improvement in Health Care. Amsterdam 2325 mars, 2000.
19. Prosjektgruppen, På lag med pasienten. Fast lege og fast sykepleierfor pasienter i sykehus. Laginndeling ved Nevrokirurgisk avdeling. Marketing Team AS PRA67. Brosjyre, Haukeland Sykehus, 2000.
20. Vesterdal A. Sundhetsog sygepleie 1. København:Nyt Nordisk forlag, 1991.
FUNKSJONSBESKRIVELSER: (egentlig Figur 1)
Fast lege
Medisinsk ansvar og ansvar for planlegging av behandlingsstrategi
Fast lege
-er delegert det medisinske ansvaret for pasieten.
-planlegger behandlingsforløpet.
-følger opp pasient/pårørende under hele behandlingsforløpet (inklusiv polikliniske konsultasjoner).
Dokumentasjonsansvar
Fast lege
-sørger for at alle rekvisisjoner for planlagte undersøkelser/prosedyrer for sykehusoppholdet er fylt ut.
-sørger for at journal er oppdatert (journalnotater under hele oppholdet,sluttnotat og epikrise).
-forsikrer seg om at relevante opplysninger finnes i epikrisen, dersom annen lege har diktertbør den kontrasigneres.
-dokumenterer informasjon han/hun har gitt.
Ansvar for samarbeid
Fast lege
-har et spesielt ansvar for å holde fast sykepleierorientert om forhold som angår pasienten,og isamarbeid med denne ha ansvar for at pasien-ten får riktig pleie under sykehusoppholdet.
-skal i samarbeid med fast sykepleier,eller dennes stedfortreder,gå visitt til pasienten.
-planlegger sammen med fast sykepleier felles informasjonssamtaler med pasient og pårø-
rende.
-skal i samarbeid med fast sykepleier sørge for at pasienten får nødvendig hjelp fra andre faggrupper.
-planlegger utskriving og har utskrivingssamtale med pasienten, helst sammen med fast sykepleier.
-skal gi nødvendig informasjon til fastlege i kommunen og skal være dennes kontaktperson vehenvendelse vedrørende pasienten.
-skal ved avsluttet behandling orientere og samarbeide med primærhelsetjenesten og legge planer for evt.videre oppfølging.
-forsikrer seg om at vaktteamet og andre relevante leger er oppdatert vedrørende pasientens tilstand og behandling.
-skal ved kortvarig fravær utpeke stedfortreder som midlertidig overtar fast lege ansvaret.
-skal ved lengre planlagt fravær informere avdelingsleder slik at ny fast lege utpekes.
Fast sykepleier
Ansvar for helhetlig pleie
Fast sykepleier
-er delegert det sykepleiefaglige ansvaret for pasienten.
-gjennomfører sykepleieprosessen ved å foreta nødvendig datainnsamling,utarbeide pleieplan innen et døgn samt evaluere pleien og revidere pleieplanen.
-har jevnlig god kontakt med pasient og pårørende.
-rapporterer på grunnlag av pleieplanen.
Dokumentasjonsansvar
Fast sykepleier
-sørger for at pleieplanen er oppdatert.
-er ansvarlig for informasjon til primærhelsetjenesten og skal føre nødvendig dokumentasjon om pasientens behov ved overføring til annet sykehus,rehabilitering,sykehjem eller til hjemmesykepleie.
-skriver kort hjemreiserapport ved utskriving til hjemmet.
-dokumenterer informasjon som er gitt.
Ansvar for samarbeid
Fast sykepleier
-har et spesielt ansvar for å holde fast lege orien-tert om forhold som angår pasienten,og i samarbeid med denne sørge for at pasienten får riktig behandling under sykehusoppholdet.
-skal i samarbeid med fast lege,eller dennes stedfortreder, gå visitt til pasienten.
-planlegger sammen med fast lege felles informasjonssamtaler med pasienten og evt.pårørende.
-skal i samarbeid med fast lege sørge for at pasienten får nødvendig hjelp fra andre faggrupper.
-tar i god tid kontakt med primærhelsetjenesten og samarbeider om planer for pasientens videre behov.
-forsikrer seg om at pasienten blir fulgt opp av stedfortreder ved kortere fravær.
-skal ved lengre planlagt fravær forsikre seg om at avdelingssykepleier peker ut ny fast sykepleier.
0 Kommentarer